Brexit møter stadig brattere motbakker

Dette gjelder også for britene og Brexit: Da deres folkeavstemning i juni 2016 ga et knapt, men entydig flertall for exit fra EU (52 mot 48 prosent), da var Donald Trump en ukjent størrelse og Europa ganske forutsigbart.

Nå vet vi at president Trump går løs på etterkrigstidens multilaterale handelssystem – bygget opp av USA – og vi ser at EU rives internt av en migrasjonsbølge som kan følge Europa på lang sikt. Og Storbritannias opplever at landets politiske tyngde skrumper, nettopp i det britene skal forhandle frem et nytt forhold til det europeiske kontinent, til EU. Og – i realiteten – til USA.

Gjennom et par århundrer har forholdet til USA og til Europa vært de to fundamentene under britisk utenrikspolitikk. Nå er Trumps USA uforutsigbart og EU har mer enn nok med sine indre problemer.

Brexit-tilhengernes forestilling om et «Global Britain» virker som et politisk luftslott. Da EU møttes i slutten av juni til sitt siste toppmøte før sommeren, med Brexit som en hovedsak, da var det flyktningene som dominerte. Det ble knapt tid til Brexit, ut over formaninger fra «de 27» i EU om økt tempo i forhandlingene. Her kom det samtidig en liten sjokkmelding som fortalte at britenes statsråd for Brexit, David Davis, og hans EU-motpart, den tidligere franske utenriksminister Michel Barnier, bare hadde forhandlet om Brexit i fire timer i første halvår i år!

De virkelige forhandlingene foregår fremdeles internt i Theresa Mays regjering, mellom tilhengere av en «hard» og en «soft» Brexit. Men de siste ukene har næringslivet, som hittil har ligget lavt politisk, kommet ut med krav om mer tempo. Det er åpenbart at tilhengerne av Brexit i Mays regjering først og fremst har latt seg inspirere av Storbritannias stolte historie som en suveren stat. De har ikke helt  fått med seg den reelle økonomiske integrasjon som globaliseringen presser igjennom for et konkurranseutsatt, internasjonalt næringsliv.

Airbus, BMW, Honda

Et eksempel er Airbus, en av verdens to største flyprodusenter og et ekte europeisk konsern. All produksjon av vinger skjer i Storbritannia, med 15.000 ansatte. Selskapet har 80.000 forretningsreiser årlig til og fra Storbritannia, og er redd for at Brexit kan gjøre det mer komplisert for Airbus-medarbeidere å bo ved og reise til de britiske produksjonsbedriftene. Får vi en «hard» Brexit, med papirarbeid på grensen, utelukker ikke Airbus at produksjonen etter hvert flyttes til kontinentet.

BMW har sagt ganske åpent at produksjon kan bli overflyttet fra UK hvis strømmen av bildeler ikke lenger kan flyte fritt og raskt over den britiske grensen, når landet er på utsiden av EU. BMW har 8000 ansatte i Storbritannia.

Situasjonen er den samme for Honda – det japanske bilkonsernet – som produserer sin Honda Civic-modell i Storbritannia, for salg over store deler av verden. Bare en fjerdedel av bildelene kommer fra UK, mens 75 prosent av delene tar veien gjennom Kanal-tunellen for å nå frem til fabrikken. Enkelte bestillinger går til produsenter på kontinentet og må være på plass i montasjehallen i Swindon i løpet av 24 timer. Det går, men bare uten papirarbeid når delene krysser grensen til Storbritannia.

For andre bransjer er reguleringer og tillatelser det avgjørende: Britenes farmasøytiske industri har bedt om å få følge EUs eget regelverk videre. Skal da britens automatisk overta EUs bestemmelser for sitt marked? Og hvis det oppstår strid, skal den da i siste instans avgjøres av EUs domstol i Luxembourg? De samme spørsmålene melder seg i bransje etter bransje.

Alt dette må avklares – og det begynner å haste: En overgangsavtale må være klar aller senest innen utgangen av dette året, for at den kan bli ratifisert av EU-landenes og britenes folkevalgte. Avtalen skal regulere samlivet mellom britene og EU etter at den toårige oppsigelsesfristen utløper i slutten av mars 2019. Deretter er det tatt høyde for en overgangsperiode frem til årsskiftet 2020-2021.

Britenes sterke kort

Der britene står sterkest er innen finans – med London som Europas eneste globale finanssenter – og innen forsvars og sikkerhet. UK satser på NATO, men spørsmålet er fremdeles i hvilken grad president Trump vil satse videre på denne alliansen. Britene står også helt sentralt i kampen mot terror, og de har – eller har hittil hatt – et tett etterretningssamarbeid med USA og med tidligere Samveldeland som Canada, Australia og New Zealand.

Men det er uklart hvilken rolle britene kan og vil ha når EU nå offisielt etterstreber «strategisk autonomi» og vil spille en større rolle på forsvarssiden. Her er diskusjonen rundt EUs «Galileo-prosjekt» illustrerende: Det er et milliardprosjekt som har pågått i ca. ti år og som tar sikte på at europeerne skal skaffe seg sitt eget GPS-system, uavhengig av det amerikanske. Dette har USA noen ganger slått av når deres militære hensyn har gjort det nødvendig. Britene har vært dypt inne i det europeiske prosjektet, men har fått høre at de etter Brexit ikke lenger vil kunne få full tilgang til den innerste strategiske «intimsonen» til EU-landenes Galileo. Her pågår dragkampen fremdeles, og den viser oss hvor bred og dyp virkningen av Brexit etter hvert vil være.

Helt åpent er det fremdeles hvilken rolle London kan spille i fremtiden som finanssentrum for euro-transaksjoner. EU trenger Londons globale ekspertise, men EU-landenes egne finanssentra ønsker å overta deler av det finansmarkedet som nå arbeider i London. Der vil nok de store amerikanske bankene fremdeles ha en pilar i Europa, men de er allerede begynt å flytte deler av sin virksomhet til byer som Paris, Frankfurt, Amsterdam og Warszawa. De vil være på innsiden.

Det endelige Brexit-vedtaket

I London er det ennå ikke helt avklart hvordan det endelige Brexit-vedtaket vil bli fattet. Risikerer regjeringen et opprør fra EU-tilhengerne i egne rekker, hvis disse vurderer forhandlingsresultatet som «ikke godt nok»?  Om det skulle bli klart at Brexit vil ha en merkbar økonomisk pris – merkbar for velgerne – i form av lavere økonomisk vekst og en stat som ikke lenger han satse like kraftig på et sterkt forsvar og en sterk velferdssektor. Hva skjer da?

Det er vedtak i parlamentet og ikke folkeavstemninger som foreskrives av britenes uskrevne forfatning. Hvordan skal dette håndteres etter et referendum, som tidsmessig er et øyeblikksbilde av landets meningsleie, hvis forholdene og meningene endrer seg? Hva er da demokratisk? Her ligger det an til politisk strid i årene som kommer – selv om det nok er mest sannsynlig at Brexit går igjennom, hvis regjeringen klarer å få til en «soft» Brexit. Kanskje innenfor EUs tollunion?

Men det sier noe om UK relative politiske tyngde når statsministeren i Irland, Leo Varadkar, nå minner om at «ikke noe fremtidig forhold mellom EU og UK vil komme til å være et forhold mellom absolutt likeverdige parter…. Vi er 500 millioner mennesker, UK er 60 millioner. Dette grunnleggende faktum må erkjennes og forstås».

Det er en tone og en påminnelse som britene opp gjennom historien aldri før har fått høre fra sin lille nabo Irland. Her er noe i ferd med å forandre seg.

Av: Nils Morten Udgaard

Utenrikskommentator Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten og har vært avisens korrespondent i London, Moskva og Bonn/Berlin. Han var statssekretær for utenrikspolitikk hos statsminister Kåre Willoch 1984-1986, og professor II ved Universitetet i Bergen 1991-1997. Han har en doktorgrad i internasjonal politikk fra London School of Economics.

Ditt liv, dine penger, din fremtid. Våre råd.

Ønsker du gode og uavhengige råd? –  Ring 22 12 46 40 eller send en e-post til info@connectum.no

CONNECTUM er en fullstendig uavhengig finansiell rådgiver med investeringsrådgivning som spesialitet. Vi har konsesjon fra Finanstilsynet og bistår gründere, eiere og profesjonelle med å sikre fremtiden og investere klokt gjennom planmessig sparing, investering, strukturering mv.

CONNECTUM har ingen bindinger til banker, forsikringsselskaper, fondsselskaper eller leverandører av noe annet slag, selger ingen produkter og mottar heller ingen provisjoner, kommisjoner eller lignende. Vår inntektskilde er utelukkende forhåndsavtalt honorarbetaling fra våre kunder relatert til porteføljeverdi, avtalt omfang eller per medgått time. Våre partnere Henrik Tell, Richard Stott og Nils-Odd Tønnevold har hver mer enn 25 års erfaring fra fagfeltet.

Del innlegget: