Mitt møte med Connectum

Mitt første møte med Connectum fant sted for 14 år siden, da jeg – i voksen alder - var på jakt etter en trygg investering etter et boligsalg.

07-01-2019 | Finans og markeder

Det jeg møtte hos andre potensielle rådgivere, også i noen av bankene, var medarbeidere som åpenbart opptrådte mer som selgere enn som rådgivere og som ofte var uklare når samtalen kom inn på reelle og endelige omkostninger.

Her var Connectum annerledes. Det avgjørende for meg var at dette firmaet ikke var selger av noen produkter og ikke tok imot noen provisjoner ved kjøp av spare- eller andre finansielle produkter. Deres fortjeneste lå i et helt transparent og også rimelig gebyr, basert på investeringens størrelse. Ingen forbindelser til noen leverandører. Det var klart at deres egen finansielle interesse lå på min – kundens – side, og ikke hos en finanssektor som utenforstående har vanskelig for å overskue.

Viktig var det også å møte sertifiserte og profesjonelle rådgivere, som kunne trekke på erfaring fra anerkjente banker og finansmiljøer i Storbritannia og Sveits foruten Norge. Jeg hørte ingenting til «smarte grep» eller «insider-tips», men opplevet en konservativ nøkternhet som jeg kunne identifisere meg med. Måtehold og null «kjekkaseri». Spesielt nyttig var en grundig gjennomgang – en nesten fire timer lang samtale – som gjennomgikk familiens finansielle situasjon, avklarte preferanser og kastet et forsiktig blikk inn i fremtiden. Dette var en nyttig øvelse: En ny og uhildet person kommenterte våre gamle overveielser.

Den viktige testen

En portefølje kom på plass, preget av forsiktighet og risikovilje – men mer av det første enn av det siste – som opplevdes riktig for oss. For meg kom den viktige testen bare tre-fire år etterpå, da den store internasjonale finanskrisen brøt ut. Disiplin i forhold til portefølje-prinsippene var nå linjen.

I kriseåret 2008 falt porteføljen med 11,2 prosent, året etter steg den med 4,9 prosent og i løpet av 2010 kom den igjen over på pluss-siden, med en økning på 11,3 prosent. Dette var et velkjent mønster rundt denne krisen og det fortalte meg at tenkningen bak porteføljen hadde bestått sin prøve.  Det er et inntrykk som bare har forsterket seg i årene frem til i dag, med en gjennomsnittlig årlig avkastning for hele perioden siden 2004 på mellom 6 og 7 prosent før et individuelt avtalt honorar.

Og prinsippene er enkle: Søk råd hos eksperter i finanssektoren; sett ikke i gang på egenhånd. Tenk gjennom rasjonaliteten i ditt forhold til penger og avklar så godt som mulig – og så langt det går – dine prioriteter for årene fremover. Tenk også gjennom ditt forhold til risiko og gjør en innsats for å forstå risikoen i de investeringene du gjennomfører – for du må alltid og på forhånd godkjenne de investeringene som andre gjør for deg.

Gjennomfør en robust finansplanlegging, ved at du, med god hjelp, får bygget en portefølje som du også selv forstår: En blanding av aksjer og andre verdipapirer på en måte som sikrer deg stor risiko-spredning, primært gjennom på gode og rimelige indeksfond.

Og re-balansér dine investeringer – i henhold til en avtalt plan – når en kategori av investeringer vokser raskere enn andre over tid. Engasjer en dyktig rådgiver for å gjennomføre en slik plan, gjerne en som har erfaring med indeksinvesteringer – men som følger aktivt opp når markedet beveger seg. Rådgiveren er ditt «early warning system». Og hold litt avstand til forvaltere som forteller deg at de kan «slå markedet».

Selvdisiplin

Og kanskje viktigst av alt: Ha is i magen når de store overskriftene slår imot deg fra avisenes førstesider. Vis selvdisiplin, vær tålmodig og hold deg til den avtalte strategi – for husk at det du søker er avkastning over tid. Da er belønningen at du dobler eller tre-dobler din avkastning i forhold til bankenes spare-rente.

I Norge har vi nettopp fått demonstrert nytten av å være koblet til de internasjonale finansmarkedene. Det er nytte i form av tidsgevinst, et tidlig varsel om at en justering av tenkningen er underveis internasjonalt. Den 12. desember i år la regjeringens Klimarisikoutvalg – ledet av økonomen Martin Schancke – frem sin rapport som peker på de risikofaktorer som kan påvirke norsk økonomi.

Men lenge før dette utvalget ble nedsatt hadde finansmarkedene begynt å prise inn klimarisiko, og for Norge betyr det også at tunge aktører som «oljefondet» og Equinor har engasjert seg i arbeidet med å vurdere hvilke utslag endringer i klimaet kan gi finansielt. For det er i finansmarkedene at nye holdninger oftest og først slår håndfast ut. Det er der følehornene alltid kjørt frem. Ved å følge og være til stede i disse markedene – gjennom bølgedaler og bølgetopper – bidrar du til å sikre dine egne investeringer og få dem til å blomstre.

Av: Nils Morten Udgaard

Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten og har arbeidet som korrespondent i London, Moskva og Bonn/Berlin. I årene 1984-1986 var han statssekretær for utenrikspolitikk ved Statsministerens Kontor; i 1991-1997 professor II ved Universitetet i Bergen. Han har en Ph.D. i internasjonal politikk fra London School of Economics.

Ditt liv, dine penger, din fremtid. Våre råd.

Ønsker du gode og uavhengige råd? –  Ring 22 12 46 40 eller send en e-post til info@connectum.no

CONNECTUM er en fullstendig uavhengig finansiell rådgiver med investeringsrådgivning som spesialitet. Vi har konsesjon fra Finanstilsynet og bistår gründere, eiere av egne virksomheter og personer i liberale yrker med å sikre fremtiden og investere klokt gjennom planmessig sparing, investering, strukturering mv.

CONNECTUM har ingen bindinger til banker, forsikringsselskaper, fondsselskaper eller leverandører av noe annet slag, selger ingen produkter og mottar heller ingen provisjoner, kommisjoner eller lignende. Vår inntektskilde er utelukkende forhåndsavtalt honorarbetaling fra våre kunder relatert til porteføljeverdi, avtalt omfang eller medgått tid. Våre partnere Henrik Tell, Richard Stott og Nils-Odd Tønnevold har hver mer enn 26 års erfaring fra fagfeltet.

Del innlegget: