Hvordan bør du beskytte verdiene dine under krig?

Finansavisen skriver om et mulig «krigsscenario» og spør til og med om «Hva om vi får en tredje verdenskrig?»

Det siste er å ta vel hardt i, for blant de risiko-faktorer som det lønner seg å tenke igjennom, er en «tredje verdenskrig» det minst sannsynlige. For kriger, slik vi kjenner dem gjennom de 75 år som nå er gått siden 1945, har endret karakter: Det er ikke lenger konflikter mellom nasjonalstater som mobiliserer sine samfunn til en «total krig» – med visse unntak. Disse gjelder den blodige krigen flere tiår tilbake mellom Iran og Irak, samt krigene i Korea og Vietnam, og nå i vår tid Russlands anneksjon av Krim-halvøya og medvirkning i kampene i det østlige Ukraina.

Davos og klimakrisen

Det er helt andre former for kriser investorer heller bør bekymre seg for – og da i første rekke klima-krisen. Her er det interessant at foran den årlige Davos-konferansen – for verdens økonomiske og politiske toppledere – har konferansen lagt frem sin «Global Risk Report». Den ble til og med presentert av den daglige leder i Davos, Norges tidligere utenriksminister Børge Brende.

I år feirer Davos-konferansen sitt 50-årsjubileum, og den har spurt 750 eksperter fra næringsliv og forskning om å bidra til den årlige rapporten. Svaret fra dem kan oppsummeres med tre ord: Klima, klima, klima.

Nå skal man alltid være på vakt overfor en så massiv enighet, og kanskje minne om at i Tyskland er ordet «klima-hysteri» nylig utpekt som «årets ord». Men det er også verdt å merke seg at i år er de fem risiko-faktorer som disse ekspertene oftest fremhever alle knyttet til klima-spørsmålet. De er:

1. Ekstremvær, med mange dødsofre og store skader på gjenstander og infrastruktur.

2. Regjeringer og selskaper mislykkes med forsøk på å gjennomføre effektive tiltak mot den globale oppvarming.

3. Større miljø-katastrofer, som omfattende olje-utslipp eller store ulykker ved atomkraftverk.

4. Raskt tap av art-mangfoldet i naturen med uopprettelige følger for praktisk talt alle øko-systemer. Her peker de spurte eksperter som eksempel på biene som forsvinner og dør.

5. Store natur-katastrofer som tsunamier, vulkanutbrudd og jordskjelv.

Og konklusjonene i rapporten er klar: «De alvorlige truslene fra klima-endringene har virkninger for alle tungtveiende og langsiktige spørsmål om risiko», ifølge det tyske nyhetsmagasinet «Der Spiegel».

3000 deltakere i Davos

Appellen fra Børge Brende, da han fremla rapporten den 15. januar, gikk til «verdens ledere i alle deler av samfunnet om å samarbeide og søke løsninger» for klima-problemene. I år er 3000 deltakere ventet til Davos. Også president Donald Trump har antydet at han overveier å reise, men dette er hittil ikke offisielt bekreftet.

Vi kan regne med at klima-spørsmålene vil stå helt sentralt på konferansen, som også må være forberedt på at miljø-organisasjoner vil være til stede med demonstrasjoner. Vi kan slå fast at hele det internasjonale ordskiftet de siste måneder er blitt mer og mer preget av bekymring for virkningene av klima-endringene – og hva disse kan bety for næringslivet og for den makro-økonomiske og dermed den politiske utvikling i verden. Kanskje ser vi konturene av et veiskille i tenkningen om internasjonal politikk – selv om vi ikke må hengi oss til den illusjon å overse at en kamp om makt og innflytelse alltid vil inngå i denne del av politikken.

«Dr. Doom» – en stemme fra USA og Iran

I debatten om risiko for krig – og dermed risiko for investorer – der står konflikten mellom USA og Iran sentralt. Da er Nouriel Roubini, professor i økonomi ved New York University Stern School of Business, et interessant navn. Han er født og oppvokst i Iran før han skaffet seg et navn som økonom i USA. Han har tilnavnet «Dr. Doom», etter at han var en av de ytterst få som spådde finanskrisen, to år før den inntraff.

I et intervju i Aftenposten på nyåret spår han stadig flere «myke» konflikter mellom USA og Iran. «Det mest sannsynlige er en opptrapping og kanskje også militær konflikt, men uten at dette blir en full krig», sier han til avisen. Han peker på at Iran kan trappe opp konflikten gjennom militser som er deres stedfortredere i Syria og Irak, med angrep mot militære og sivile mål med tilknytning til USA. Andre muligheter er å forstyrre skipstrafikken i Den persiske gulf, angripe olje-installasjoner hos Irans viktigste rival i Midt-Østen, i Saudi-Arabia. Og Iran kan fremskynde utviklingen av en iransk atombombe, eller angripe israelske mål.

Professor Roubini advarer samtidig dem som mener at full krig mellom Iran og USA er umulig. En krig på bakken utelukker han, og mener at USA under en krig vil bombe Iran. Der frykter makthaverne et internt opprør mer enn krig med USA, sier han.

Irans forsiktige reaksjon

Her er det verd å merke seg at Iran har reagert forsiktig overfor USA etter drapet på topp-generalen, Qassem Soleimani, som ledet iranske operasjoner i utlandet. Det at USA kan plukke ut en fiende på den andre siden av jordkloden og ta livet av ham, gjør uten tvil også inntrykk på høyeste nivå i presteskapet som regjerer Iran. Også amerikanerne har opptrådt litt mindre utfordrende overfor Iran i etterkant av drapet på generalen.

Hvilke investeringer bør man velge i krigs- eller krisesituasjon?

Du bør aldri velge investeringer uten faktabasert kunnskap, og den aktivaklassen som historisk har gjort det best i krigstider er aksjer. Historisk sett har snittavkastningen i aksjer under krig vært høyere enn ellers. Noen mener at man bør investere i land som produserer krigsmaskineri som USA, Tyskland, Frankrike, Storbritannia men det er ikke historisk bevist at det alltid lønner seg. Andre forhold, særlig makroøkonomiske forhold kan slå motsatt vei og konklusjonen er at det å plukke land eller enkeltaksjer man måtte ha tro på og mene noe om er fordekt gjetning og frarådes. Forventet langsiktig snittavkastning i aksjer er 6-9% (forutsatt inflasjon på 2%) og den tryggeste måten å få denne avkastningen og eventuell meravkastning i krigstider på er å investere i brede indeksfond og indeksnære faktorfond.

Obligasjoner gjør det ikke så bra under krig. Økte offentlig utgifter i forbindelse med krig fører til økt gjeld som følge av økt etterspørsel etter varer og tjenester fra næringslivet (produksjon av krigsmaskiner og alt annet som trengs). Det innebærer at aksjer øker i verdi men det fører ofte til inflasjon og deretter renteøkning som fører til at avkastningen i obligasjoner synker.

Hva med valutaer?

Du bør eie renteplasseringene dine i den valutaen du skal bruke pengene og bor du i Norge er det norske kroner som gjelder. Men når det gjelder aksjer bør du ha en veldig bredt og systematisk diversifisert portefølje på tvers av markeder og valutaer. Ikke legg alle egg i én kurv. Valutasikring av aksjer viser sjelden noen positiv kost/nytte over tid men er en ekstra kostnad som bør unngås.

Hva med å investere i gull?

Du bør spørre deg selv hvorfor du ønsker å eie gull. Følelsesmessig kan det høres lurt ut men som rasjonell investor er konklusjonen motsatt. Valutaer og betalingssystemer kan knele i ekstreme situasjoner og avkastningen til gullinvestorer har stor sett vært dårlig historisk.

Vil det lønne seg å ha gjeld?

Økte offentlige utgifter er som regel inflasjonsdrivende og fører til renteøkning. Du bør ikke har høy mye gjeld i krigstider så du unngår å havne i en skvis. Kan du betale det ned gjeld uten at det er for smertefullt bør du vurdere det. Det handler om hvor høy gjeldsgrad du tåler. Under krig bør du uansett ikke ha mer enn 50% gjeld av en konservativ verdivurdering av primærboligen din og du bør ta høyde for og kunne tåle en økning i rentenivået på i alle fall tre-fire prosent.

 

Av Nils Morten Udgaard og Nils-Odd Tønnevold

 

 

Dr. Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor hos Kåre Willoch 1984-86, og professor II i Bergen 1991-97. Udgaard er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics.

Dr. Nils-Odd Tønnevold er siviløkonom MBA Dr hc og en av landets fremste eksperter på systematiske faktorstrategier. Connectum, som Tønnevold var med å stifte i 2002 er det kompetansemiljøet i Norden som har lengst og mest dybde erfaring med indeksnær faktorinvestering som de begynte med allerede i 2004.

 

—

CONNECTUM tilbyr fullstendig uavhengig finansiell rådgivning og hjelper gründere, eiere av egne virksomheter og personer i liberale yrker med å investere klokt. Connectums partnere Henrik Tell, Richard Stott og Nils-Odd Tønnevold har til sammen mer enn 80 års erfaring med lage planer for sparing og investering som fungerer og leverer. Ring 22 12 46 40 eller send en e-post til info@connectum.no om du ønsker en uforpliktende og fortrolig samtale om dine mål og behov.

 

 

Del innlegget: