Angela merkel: en nøkkelfigur ser på europas situasjon i dag

Til tross for politiske tilbakeslag hjemme og ute er det ingen tvil om at Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, er den politiske nøkkelfigur i dagens Europa. Derfor bør vi spisse ørene når hun gir et bredt intervju til Financial Times avtroppende redaktør, Lionel Barber, om Europas situasjon i dag.

Det er interessant at hun så klart – på tross av stor politisk avstand til president Donald Trump – understreker NATOs betydning. Hun sier at det transatlantiske forhold «forblir avgjørende for meg, særlig når det gjelder grunnleggende spørsmål om verdier og interesser i verden». Samtidig slår hun fast at «USAs fokus på Europa blir svakere – og det vil være tilfelle under enhver president». Også president Barack Obama snakket om et «Asias århundre», minner hun om.

Merkel er også meget tydelig om EU: «Jeg ser Den europeiske Union som vår livsforsikring», sier hun. Grunnen er at «Tyskland er altfor liten til å utøve geopolitisk innflytelse på egenhånd og det er grunnen til at vi må gjøre bruk av alle fordelene ved (EUs) indre marked». Vi i Europa, og spesielt i Tyskland, må påta oss et større ansvar, uttaler hun og imøtegår Trumps vedvarende og skarpe kritikk ved å understreke at Tysklands forsvarsutgifter er økt med 40% siden 2015. Det er «et meget stort skritt, sett fra en tysk synsvinkel». Og Tyskland har gitt tilsagn om at landet innen 2030 vil nå NATOs mål om at hvert medlemsland skal bruke 2% av sitt bruttonasjonalprodukt til forsvaret.

Uenig med Macron

Men på samme tid markerer hun uenighet både med Frankrikes Emmanuel Macron og britenes Boris Johnson. Merkel tok klarere avstand fra Macron enn noen gang tidligere, da han i november i fjor sa at NATO var «hjernedød». «Den franske president har valgt drastiske ord. Det er ikke min mening om samarbeidet i NATO selv om vi har problemer og selv om vi må klare å opptre mer samlet. Fra et tysk perspektiv er NATO i vår interesse. Den er vår sikkerhetsallianse», sa hun den gang.

Høsten 2020 er det Tyskland som sitter med formannskapet i EU, under innspurten i forhandlingene om den handelsavtalen som statsminister Johnson har lovet at skal være på plass innen utgangen av dette året. Merkel sier ingen ting om disse forhandlingene, men legger ikke skjul på at Brexit er «a wake-up call». Europa må svare ved å satse sterkt for å bli «tiltrekkende, innovativ, kreativ, et godt sted for forskning og utdannelse». Her sier hun at Europa bør identifisere de teknologiske kapabiliteter som vi mangler og bevege seg raskt for å fylle hullene. «Jeg mener at chips bør produseres i EU», sier hun. EU bør ligge på topp i IT og også ha sin egen produksjon av batterier. Og EU kan tilby et alternativ til USAs og Kinas holdning til data: «Jeg mener med styrke at personlige data ikke skal tilhøre staten eller private selskaper…Det må skapes sikkerhet for at individet har herredømme over sine egne data og kan avgjøre med hvem og for hvilket formål det deler sine data», sier hun.

Dette lyder som et ekko fra en intens tysk diskusjon for mer enn et kvart århundre siden, da forslag kom om å innføre et personnummer i Tyskland. Oppstandelsen var så sterk at hele forslaget ble lagt til side. Det var minnet om Det tredje rikets vilje til å trenge inn i enkeltmenneskets tankeverden som skremte.

Kina i en multilateral verden

Hun peker på at systemet med overordnede institusjoner som EU og FN «i sin kjerne ble til som en lekse lært av Den annen verdenskrig og årtiene før den». Nå, med så få vitner fra krigsårene i live, blir betydningen av denne lærdommen stadig svakere. Det er ikke tvil om at organisasjoner som WTO – Verdens handelsorganisasjon – og FN trenger reformer, sier hun. «Men jeg setter ikke spørsmål ved verdens multilaterale struktur». Det er hennes faste overbevisning at det riktige er å forfølge «de beste win-win situasjoner … når partnerskap som er til fordel for begge sider blir satt ut i livet på verdensbasis».

Dette er en tenkning som også farger Merkels holdning til Kina. Hun «advarer mot å betrakte Kina som en trussel bare fordi landet er økonomisk vellykket». Derfor forsvarer hun Tysklands nære forbindelser til Kina. «Slik tilfellet var med Tyskland er (Kinas) fremvekst stort sett basert på hardt arbeid, kreativitet og teknisk dyktighet», sier hun. Samtidig spør Merkel om «EU kan komme i klemme mellom USA og Kina? Det kan skje, men vi kan også prøve å forhindre at det skjer», svarer hun.
Merkel sier i dette nye intervjuet ingenting om forholdet til Russland og president Vladimir Putin. Hun stod bak Vestens sanksjoner mot Russland etter Moskvas anneksjon av Krim og militære støtte til opprørerne i Øst-Ukraina i 2014. Minsk-avtalen om en mulig våpenhvile ble fremforhandlet året etter av Tyskland, Frankrike, Ukraina og Russland, med sterk støtte i kulissene fra USA. Og Merkel har – stort sett – klart gjennom fem år å holde støtten for denne avtalen oppe. Men kritikken mot sanksjonene vokser, både i et tysk næringsliv som ønsker mer handel med russerne og fra politikere i andre land.

Merkel på vei ut

President Macron står fremdeles bak Merkel i dette spørsmålet, men har samtidig tegnet et bilde av Europa som en kraftfull geopolitisk makt mellom USA og Kina. Han vil strekke ut hånden til et Russland som han definerer som en del av Europa.
Derfor blir det spennende å se hvordan EUs forhold til Russland utvikler seg i tiden som kommer. Men Merkel selv har innledet sitt forsiktige uttog fra politikken, da hun for vel et år siden – etter flyktning-krisen som splittet Tyskland – trakk seg som leder landets største parti, CDU. Hun varslet at hun ikke stiller til gjenvalg når en ny tysk forbundsdag skal velges høsten 2021.
Da blir det spennende spørsmålet: Hvor mye av Merkels politikk vil overleve når hun trekker seg ut, etter nesten 16 år som Tysklands regjeringssjef?

—

Av Nils-Morten Udgaard
Dr. Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor hos Kåre Willoch 1984-86, og professor II i Bergen 1991-97. Udgaard er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics.

—

CONNECTUM hjelper gründere, eiere og andre med å investere klokt gjennom fullstendig uavhengig finansiell rådgivning. Connectums partnere Henrik Tell, Richard Stott og Nils-Odd Tønnevold har til sammen mer enn 80 års erfaring fra fagområdet med investeringsrådgivning som spesialitet.

Connectum ble stiftet i 2002 og er kanskje Nordens fremste kompetansemiljø på systematiske faktorstrategier med lengst og mest dybdeerfaring med indeksnær faktorinvestering.

Ring 22 12 46 40 eller send en e-post til info@connectum.no om du ønsker en uforpliktende samtale om dine mål og behov.

Del innlegget: