Høytlønte advokater og konsulenter kan sitte på en tikkende bombe

– Det er ikke lenge siden vi hadde en toppadvokat innom, en svært godt betalt partner fra et av de store advokathusene. Han måtte selge sin flotte hytte på fjellet fordi gjelden var så høy at han ikke ville være i stand til å beholde den når han om kort tid trapper ned, sier Nils-Odd Tønnevold.

Gjennom 28 år som finansiell rådgiver for privatpersoner i inn- og utland, har han de senere årene observert det han kaller en raskt økende privatøkonomisk fartsblindhet blant advokater, revisorer, konsulenter og andre godt betalte utøvere av liberale yrker.

Godt betalte utøvere av liberale yrker har et presserende behov for planmessig sparing og investering. 

Nils Odd Tønnevold

 

Økonomisk buklanding

– I de store revisjons-, advokat- og konsulentfirmaene er det vanlig at man må gå av som partner ved fylte 60 eller 62 år. I eksempelvis advokatfirmaer vil det si at de trer av som godt betalte partnere og går over til å være senioradvokater, sier Tønnevold.

Overgangen blir for mange en økonomisk krasjlanding.

– Dette er en problemstilling vi stadig oftere kommer over. Det er ikke uvanlig at partnere i de store firmaene henter hjem 5–15 millioner kroner eller mer årlig. Etter at de fratrer som partnere er de ikke lenger med på overskuddsdelingen som «deltakere», og inntekten kan falle helt ned til «en vanlig lønn» på rundt millionen. Det er en stor overgang, fortsetter Tønnevold.

– Problemstillingen er mer utbredt enn mange tror. Det vil ikke forundre meg om rundt 50 prosent av høytlønte i liberale yrker rammes av dette, føyer han til.

Advokat-, revisjons- og konsulentfirmaene har på ingen måte sluppet unna coronakrisen, og Connectum-partneren tror vi ser en effekt av dette nå.

– Problemstillingen har vært der en stund, men corona har aktualisert den. Når du får livet snudd på hodet over natten, stiller du deg noen essensielle spørsmål. Mange ektefeller har nok tenkt seg om og lurt på hvordan det skal gå om familiens best betalte mister jobben eller må gå av som partner, sier han.

 

Forbruk som skremmer

Bekymringen henger gjerne sammen med forbruksnivået man har vent seg til etter år med høye inntekter – og ikke minst gjelden.

– Ganske mange høytlønte i liberale yrker sparer lite, har et skremmende høyt forbruk og trenger en heftig kontantstrøm for å betjene alt. Mye lånefinansieres, og nedbetaling skjer i liten grad. Gjeld på flere titalls millioner er ikke uvanlig, forteller Tønnevold.

Dyre hytter, båter, ferier og biler som skiftes ut «så fort man har tatt i rattet».

– Pengene bare forsvinner, sier Tønnevold.

 

– Få fart på sparingen

Investeringene denne yrkesgruppen gjør, mener han skjer mer følelsesbasert enn rasjonelt – og gjerne etter innfallsmetoden.

– Det investeres ofte i illikvide objekter, eksempelvis hytter eller utleieboliger, og i enkelte tilfeller i områder uten verdistigning og noe godt annenhåndsmarked. Oppstår det en krise pga sykdom, dødsfall eller skilsmisse, får du ikke ut pengene og kanskje får du heller ikke låne mer i banken. Mange balanserer på en knivsegg, og det er en del slike tilfeller vi har ryddet opp i, legger han til.

Omfanget av ryddejobben avhenger av når den enkelte tar tak i problemet.

– Jo lenger du venter, desto færre verktøy er igjen i kassen. Men det er aldri for sent. Har du få år igjen av karrieren, er utsiktene til å øke inntektene dårlige. Du må redusere gjeld, kutte forbruket og/eller selge unna noe, sier Tønnevold.

For dem med en del år igjen å jobbe, har han et krystallklart råd: Få fart på sparingen!

– Godt betalte utøvere av liberale yrker har et presserende behov for planmessig sparing og investering, sier Tønnevold.

 

– Vær tro mot strategien

– Hva anbefaler dere?

– For en 50-åring anbefaler vi over tid 60/70 prosent i aksjer/eiendom og 30/40 prosent i rente- og obligasjonsfond, avhengig av risikoprofil. Det gir deg tørt krutt til å rebalansere porteføljen i turbulente tider, og sørger for at du kan ta ut penger fra obligasjonsdelen av porteføljen når aksjemarkedet er i en bølgedal så du slipper å ta en «hit» på aksjedelen av porteføljen. Sett også øvre og nedre grenser for hvor andelen aksjer, eiendom, renter og obligasjoner som porteføljen skal ha, svarer Tønnevold.

– Husk at en spare- og investeringsplan skal legge til rette for at du samtidig skal leve et godt liv og kunne betale dine regninger. Vær tro mot strategien som er lagt, og ikke la deg rive med. Da ender du bare opp som et offer for markedet, legger han til.

Når Tønnevold gir investeringsråd til sine kunder, støtter han seg på modellen han lanserte sammen med Connectum-partner Richard Stott tilbake i 2004. Denne anbefaler systematisk forvaltede fond som faktorfond (alternativt indeksfond) med bred, global diversifisering som et utgangspunkt for alle porteføljer.

 

– Fjern unødvendig risiko

– Langsiktig sparing handler mye om å fjerne unødvendig risiko. Særinvesteringer i norske aksjer er derfor meningsløst, slik vi ser det. Avkastningen i norske aksjer er den samme som for globale aksjer over tid, men svingningene på Oslo Børs er på nivå med Mexico-børsen, sier Tønnevold.

– Og på rentesiden fraråder vi eksempelvis norske høyrenteobligasjoner (les: søppelgjeld). 5-20 prosent tapsrisiko er ikke noe du trenger i en finansportefølje hvor målet er å sikre fremtiden, legger han til.

Connectums referanseportefølje hadde ved utgangen av 2019 gitt solide 8,1 prosent gjennomsnittlig, årlig avkastning siden lanseringsåret 2002.

Hvis du i 15-20 år legger til side 25-50.000 kroner månedlig – noe du fort kan med inntekter på mange millioner i året, vil en slik avkastning gjøre mye for å dempe inntektsfallet som oppstår for høytlønte advokater, revisorer og konsulenter på tampen av karrieren.

Sparer du 25.000 kroner hver måned i 20 år, vil du sitte igjen med 14,5 millioner kroner.

 

Frykt for å tape ansikt

– Men hvordan har det seg at så oppegående mennesker, som har med store verdier å gjøre på daglig basis gjennom hele sitt yrkesliv, klarer å havne i et sånt uføre?

– Noe handler nok om tilgjengelig tid og tankekraft til annet enn jobb, men det å skyve ting foran seg ligger i menneskets natur. Ganske mange velger rett og slett ikke å ta inn over seg situasjonen, og følger strutsmentaliteten. Samtidig kan det være mange gode minner tilknyttet en hytte, og da kvier man seg for å ta grep, svarer Tønnevold.

– I tillegg tror jeg stolthet og tap av ansikt er en faktor. Noen synes det er viktig å fremstå som vellykkede, og er fryktelig opptatte av at andre ikke skal vite, fortsetter han.

Connectum-gründeren tror også det for noen handler om mer enn det følelsesmessige.

– Man er selv opptatt av å holde en høy profesjonell standard, og opplever kanskje at mange i finansbransjen ikke kan nok om investeringene de anbefaler. Det finnes også noen historier om skjulte agendaer og urimelig høye kostnader, og slik sett kan man forstå den lave tilliten. Her har vi nok som bransje fortsatt en jobb å gjøre, sier Tønnevold.

Artikkelen var på trykk i Finansavisen 07.09.20

—

 

Dr. Nils-Odd Tønnevold er siviløkonom MBA Dr hc og en av landets fremste eksperter på systematiske faktorstrategier. Connectum, som Tønnevold var med å stifte i 2002 er det kompetansemiljøet i Norden som har lengst og mest dybde erfaring med indeksnær faktorinvestering som de begynte med allerede i 2004.

 

—

CONNECTUM hjelper gründere, eiere og andre med å investere klokt. Firmaet ble stiftet i 2002 og er kanskje den investeringsrådgiveren i Norden som har lengst erfaring med å lage investeringsstrategier basert på indeks- og faktorfond som leverer i storm og stille.

 

Ring 22 12 46 40 eller send en e-post til info@connectum.no for å få vite hva vi kan gjøre for deg

 

 

Del innlegget: