En urolig verden foran et vanskelig årsskifte

Forholdet mellom USA og Kina vekker minner om årene like etter 1945, da Sovjetunionen ville «begrave» vestlig økonomi og demokrati – og da den kalde krigens strategi ble utformet av den unge amerikanske diplomaten George Kennan. Denne «duellen uten ende» må først og fremst møtes med politiske og økonomiske mottiltak – med en «oppdemnings-politikk» fra vestlig side, mente han. Den kalde krigen endte med Sovjetunionens oppløsning i 1991.

«MIDTENS RIKE»

Men her er det viktig å se forskjellene mellom Moskva den gang og Beijing i dag: Kina er en økonomisk sterk stat, som – hvis nåtidens trender videreføres – vil være verdens sterkeste økonomi innen et tiår. Moskva var aldri i nærheten av en slik status. Og Kina kan se tilbake på en årtusenlang tradisjon som «Midtens Rike», med en selvbevissthet som Vesten bare langsomt er i ferd med å oppdage. Striden i høst mellom Australia og Kina om handel og diplomati gir oss en forsmak.

På samme tid ser vi at Kina den 15. november, to uker etter USAs valg, samlet 14 stater fra Asia og Australia i en ny frihandelsavtale. Den dekker en tredjedel av verdens befolkning og økonomiske styrke. For første gang går Japan og Sør-Korea inn i en slik avtale, sammen med de to tidligere britiske koloniene Australia og New Zealand. Og vi må minne oss selv om at det første president Donald Trump gjorde som USAs president i 2017 var å trekke USA ut av planene for en tilsvarende handelsavtale, der USA stod i sentrum og der Kina ikke var med.

USAS ROLLE

Det vil kreve stor visdom fra president Biden å forhindre at USA havner i noe som ligner «en kald krig» i forholdet til Kina. Her reiser det seg nye spørsmål: Det viser seg at to av Kinas største statlige banker har skrudd sine investeringer i det globale kinesiske «Road and Belt»-prosjektet ned fra 75 milliarder dollar i 2016 til 4 milliarder i 2019, ifølge forskere ved Boston University. Er Beijing i ferd med å revidere sin utenriksøkonomiske strategi?

President Biden vil gjenoppta samarbeidet med Europa – etter at det ble skamfert av president Trump – men ny tvil er tilstede på vår side av Atlanterhavet. Som en mørk sky på horisonten svever de 73 millioner velgere som stemte på Trump under siste valg – mer enn noen presidentkandidat noen gang har fått, med unntak av Jo Biden. Hvordan vil disse velgerne opptre ved kommende valg, om en ny populist skulle dukke opp på den politiske arena i USA?

ET SAMLET VESTEN ER STERKEST

Det er klart at et Vesten som evner å samarbeide nå som før vil utgjøre et politisk tyngdepunkt i verden og hindre at dette tyngdepunktet flytter til Kinas «sfære» i Asia. Men det blir ikke lett for Europa, som allerede er knyttet økonomisk tett til Kina – i likhet med USA dominerende «high-tech»-selskaper. Bil- og teknologi-giganten Daimler henter 12 prosent av sin omsetning fra hjemlandet Tyskland. Men en tredjedel kommer fra Kina, som har en 15 prosents eierandel i selskapet. På toppen av dette har Europa stilt seg i spissen for et krav om at USAs tech-giganter som Apple, Amazon, Facebook og andre må betalte skikkelige skatter i Europa, der de henter store del av sin fortjeneste. Her ligger det konfliktstoff.

ET EU SOM STYRKER SEG

De siste ukene har vist at EU, på tvers av mange spådommer, har klart å hamre ut enighet om nye og skjellsettende prosjekter: I desember ble de 27 – uten Storbritannia – enige om for første gang å ta opp lån på det internasjonale marked i fellesskap og så dele ut og låne ut et kjempebeløp på 750 milliarder euro (nesten et norsk oljefond) i årene som kommer. Beløpene skal brukes til økonomisk opprustning av land som er hardt rammet av korona-krisen, med spesiell satsing på digitalisering og miljøvern.

Beløpet skal betales tilbake i fellesskap mot slutten av 2020-årene. I virkeligheten en overføring fra velstående til mindre velstående medlemsland i EU.  Visse overføringer har også skjedd tidligere gjennom EUs budsjetter, men aldri i et omfang som nå. EU tar på seg oppgaver som vi vanligvis forbinder med nasjonalstater. EUs presidentskap dette halvåret, ledet av Tysklands forbundskansler Angela Merkel, maktet til og med å få til et kompromiss med Ungarn og Polen: De truet med et veto overfor både krisestøtten og EUs normale budsjett, fordi EU nå vil sette streng respekt for lov og rett som en betingelse for utbetaling av støttebeløp. Løsningen kom i form av en forsiktig presisering av hva kravene går ut på og i form av en rett til å anke beskjæringer i utbetalinger inn for EU-domstolen i Luxembourg.

EU SOM BANKUNION OG KLIMA-FORKJEMPER

I tillegg til dette har EU tatt nye skritt på veien mot en bankunion, som skal stabilisere euro-områdets pengepolitikk og bidra til økonomisk vekst.  Og felleskapets klimapolitikk skjerpes med et mål om 55 prosent reduksjon av CO2-utslipp innen 2030 – målt i forhold til utslippene i 1990.

Det har skjedd en bred mentalitetsendring i klima-spørsmålet, der velgerne i mange demokratiske land nå krever hardere tiltak mot den globale oppvarming – som nesten alle selv opplever. En interessent bekreftelse for denne endringen kom nå i desember: Olje- og gass-giganten Shell mistet nesten hele ledelsen i sin konsern-avdeling for «grønn energi», fordi den mente at selskapet ikke la opp til en tilstrekkelig miljøvennlig strategi.

Vi ser at prioriteringer og tankemønstre endrer seg, ofte raskere enn det store publikum får med seg. Og vi fornemmer at i viktige internasjonale spørsmål kan det nye året by på store endringer – og på en del overraskelser.

Av Nils Morten Udgaard

—

Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor hos Kåre Willoch 1984-84 og professor II i Bergen 1991-97. Udgaard er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics.

—

Ønsker du fullstendig uavhengig rådgiving, skreddersydd investeringsstrategi og personlig oppfølging av erfarne eksperter?

Connectum hjelper Family Offices, gründere & eiere, folk i liberale yrker & ledere, expats & internationals med å investere klokt for å sikre fremtiden.  

Firmaet ble stiftet i 2002, har konsesjon fra Finanstilsynet og er opptatt av å ligge i forkant med faglig kvalitet og integritet.

Connectum var den første investeringsrådgiveren i Norge til å tilby fullstendig uavhengig rådgivning og Connectum er en den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX, The Institute of Fiduciary Excellence. Det innebærer at vi møter deres strenge krav til global best fiduciary practices, dvs.at det kan dokumenteres at vi møter deres krav til faglig kvalitet og fullstendig uavhengig rådgiving hvor kundens interessert settes først.

Connectum har også lengst erfaring med å lage investeringsstrategier basert på systematisk forvaltede fond som indeksfond og faktorfond.

Ring 22 12 46 40 eller send en e-post til info@connectum.no for å få vite mer.

Del innlegget: