Kina utfordrer USAs verdensorden; vaksine-strid skaper ny uro i Europa

Vi er nå vel to måneder inne i Jo Bidens presidentperiode i USA, og ser allerede ganske klart hva han prioriterer: En utenrikspolitikk som kan bidra til å styrke USAs økonomi, for å løfte de gruppene i landet som ble rammet hardest under to tiår med globalisering – og som ble Donald Trumps velgere.

Biden er den mest erfarne politiker som rykker inn i Det hvite hus siden George Bush-senior for mer enn 30 år siden. Ikke minst har han arbeidet mye med utenrikspolitiske spørsmål. Derfor har hans kurs beroliget USAs allierte i Europa og Asia: han vil tilbake til det han kaller «en regel-basert internasjonal orden», som i praksis står for «fair» verdenshandel og en demokratisk politikk. Det er en «orden» som har vært ledet og preget av USA siden 1945.

Den nye presidenten legger ikke skjul på hvem han vil måle seg mot: i sin første brede utenrikspolitiske erklæring sier han at «realiteten er at fordelingen av makt rundt i verden endrer seg og skaper nye trusler. Særlig Kina er blitt mer selvhevdende. Landet er den eneste konkurrent som potensielt er i stand til å forene sin økonomiske, diplomatiske, militære og teknologiske styrke for å fremme en vedvarende utfordring til et stabilt og åpent internasjonalt system. Russland forblir fast besluttet på å fremme sin globale innflytelse og spille en splittende rolle på den globale scene».

KLARE ORD FOR PENGENE

Dette er klare ord for pengene. Kina utpekes som den eneste virkelige konkurrent og trussel mot et USA som fortsatt tar sikte på å spille den ledende rolle i verden. Amerikanernes anklager mot Kina er mange – undertrykkelsen av uigurene, (en muslimsk minoritet i Kina), makt-overtakelsen i Hong Kong et kvart århundre tidligere enn avtalt med britene, den vedvarende presset mot Taiwan som Beijing betrakter som en del av Kina – og militær opprustning med nye flyplasser på atoller i Sørkina-havet, press mot andre land som Filippinene og India langs grensen i Himalaya.

USA har allerede svart med å arbeide for et «asiatisk NATO», som omfatter India, Japan og Australia, ved siden av USA. Det militære samarbeidet utbygges, også med India – som opp gjennom historien har holdt seg borte fra et slikt samvirke med amerikanerne. Et samarbeid om handel bygges også opp. USA viser ny handlekraft i Asia.

FØRSTE MØTE I ALASKA

Den 17. mars kom det til en første «strategisk dialog på høyt nivå» mellom USA og Kina – i Anchorage i Alaska. Yang Jcechi – Kinas kommunistpartis ledende utenrikspolitiker – tok selvbevisst ordet og talte 16 minutter (mot avtalt 2 minutter) i sitt åpningsinnlegg. Det ble et kraftig oppgjør med det Kina ser som USAs «nedlatende» holdning – at USA opptrer som «et demokratisk fyrtårn i verden», men krenker menneskerettighetene, noe Black Lives Matter-bevegelsen i USA viser, sa han. Vesten representerer ikke en global offentlig opinion, hverken når det gjelder befolkningsstørrelse eller trendene i verden, sa Yang.

USAs nye utenriksminister Antony Blinken talte om en «regelbasert verdensordens styrke», fordi den bidrar til å løse konflikter mellom stater og fremme internasjonal handel, i tillit til at alle følger spillereglene. Han henviste til støtte fra USAs allierte som Japan og Sør-Korea, som han nettopp hadde besøkt. Kineserne svarte at Japan er nummer to og Sør-Korea nr. tre i Kinas utenrikshandel – og minnet om at Russlands utenriksminister Sergej Lavrov skulle komme til Beijing om få dager.

EN RASJONELL POLITIKK

USA har en rekke handelskonflikter med Kina, som amerikanerne mener at ikke gir andre en «fair» behandling. Flere sanksjoner fra president Donald Trumps tid er fortsatt i kraft. Og Blinken fremførte kritikk om uigurene, Hong Kong og Taiwan. Så ble dørene lukket og samtalene fortsatte, uten at pressen var tilstede. Kineserne foreslo årlige samtalemøter, og minnet om at Kinas leder – Xi Jinping – var åpen for et videomøte med Biden om miljøspørsmål. Men vedtak om nye møter ble ikke fattet.

Det lønner seg å studere det vi vet om møtet i Alaska, for det er verdens to eneste supermakter som møtes. Bidens forsiktige linje peker mot en rasjonell politikk; han er skarp i ordbruken, men slutter ikke opp om tanken om en «ny kald krig», som mellom USA og Sovjetunionen etter 1945. Det er viktig å se forskjellene fra den gang: Kina er en stat på økonomisk opptur, noe Moskva ikke var. Og Xi Jinping ser seg selv som bærer av en tusenårig og selvbevisst kinesisk statstradisjon. Mens Kreml stod for en ideologisk offensiv, men var defensiv i sin realpolitikk – skuer Kina tilbake til en tid da nabolandene og andre betalte sin tributt til Kinas keiser.

EUROPAS VAKSINE-KAOS

Forholdet til Kina opptar Europa, først og fremst fordi Kina har gitt viktig økonomisk trekk-kraft for næringslivet også i Europa. Biden kan ikke regne med full europeisk støtte for strenge økonomiske sanksjoner mot Kina. For mye står på spill. Forholdet til Kina kan slå en kile inn i det atlantiske samarbeide.

Men det som nå seiler opp som en mulig kilde til europeisk strid, er fordelingen av de nye korona-vaksinene. Produksjonen har vært langsom og lite transparent. EU vedtok å kjøpe inn vaksine samlet, og holder fast på at det var riktig. Men EU-kommisjonen i Brussel var neppe profesjonell nok da innkjøpene ble gjort; erfaring manglet fordi helsepolitikk aldri hadde vært en del av EU-samarbeidet. Men Korona presset et samarbeide frem. Det viste seg vanskelig å handle vaksiner når mange land – særlig i Øst-Europa – ville være sparsommelige og ingen riktig visste hvilken vaksine som til slutt ville bli godkjent. EU kunne ikke, som en del andre land, legge «de store pengene» på bordet, kjøpe «for sikkerhets skyld» og bestille i overflod.

PRIVATE SELSKAPER

Dessuten var det private selskaper som forsket og produserte, med konfidensielle avtaler om levering og pris. En utålmodig velger-befolkning i EU-land reiser kritikk og peker på at Storbritannia allerede har vaksinert 40-50 prosent av sin befolkning, mot rundt 12 prosent i EU-landene – der flere av de viktigste vaksine-fabrikkene ligger. Nå antyder EU en mulig nød-forordning, som åpner for forbud mot eksport ut av EU-området. At dette området, som har vaksinert en så liten andel av befolkningen, sender vaksine ikke bare til Storbritannia, men også til USA, Mexico og Saudi-Arabia, åpner for protester. Ifølge Financial Times har firmaer i EU-området sendt 9,1 millioner doser til Storbritannia. Men hittil er det produsentene som bestemmer.

Statsminister Boris Johnson ringer sine kolleger i EU, for å prøve å unngå en åpen strid. Ingen vet hvordan dette vil ende. Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at regjeringene i EU vil ta sikte på å bygge om en reserve-kapasitet for vaksine-produksjon – et fremstøt som allerede er i gang. For nå er det ingen som lenger behøver å forklare at en pandemi er noe vi må regne med å møte også i fremtiden – og som vi må kunne forsvare oss mot.

Av Dr. Nils Morten Udgaard

SKJEBNENS IRONI

Pandemien har mange sider. Mange savner sosial kontakt og deler av næringslivet er hardt rammet. Samtidig har krisen, som mange tidligere kriser, fremtvunget innovasjon og nyskaping. Det skaper store verdier innen teknologi, helse og fornybar energi i tillegg til en del mer tradisjonelle bransjer og netthandelen raser som aldri før. Effekten er at næringslivet og verdensøkonomien har prestert bedre enn mange ville ha forventet under en pandemi.

Dette reflekteres i aksjemarkedet som typisk er et hestehode foran og er langsiktig optimistisk. Vi vet ikke hvordan markedene vil fortsette å utvikle seg herfra, men de siste 12 månedene har vist seg at krisen kan fremtvinge det verste, men også det beste i oss.

En disiplinert tilnærming til investering har vist seg å være den mest robuste veien for investorer, og det er noe vi i Connectum vil fortsette å implementere.

Ta gjerne kontakt hvis du ønsker å diskutere hvordan vi kan hjelpe deg – enten på telefon 22 12 46 40 eller fyll ut kontaktskjemaet og vi kontakter deg.

Av Dr. Nils-Odd Tønnevold

Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor, hos Kåre Willoch, 1984-86 og professor II i Bergen 1991-1997. Han er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics. Udgaards liste over artikler og kommentarer i Aftenposten og andre kvalitetspublikasjoner og foredrag for tankesmien Civita og andre betydelige fora er for lang til å nevne.

Nils-Odd Tønnevold er utdannet siviløkonom og har en æresdoktorgrad fra Heriot-Watt og har en MBA fra Strathclyde University. Han har en omfattende merittliste fra sine 28 år som finansiell rådgiver for family offices, gründere, eiere og ledere. Han har dessuten lagt ned tusenvis av timer i frivillig innsats med å sørge for at personer som må amputere armer og bein får tilbud om rehabilitering og har inspirert millioner gjennom sitt personlige eksempel til å gjøre det beste ut av situasjonen og mestre mest mulig.

—

Connectum, som Tønnevold var med å stifte i 2002, er en av få fullstendig uavhengige investeringsrådgivere og er anerkjent som en av landets fremste eksperter på å utforme syretestede investeringsstrategier og robuste porteføljer basert på kriteriebasert investeringsvalg og gjennomføring med systematisk forvaltede fond. I årenes løp har Connectum utviklet en egen metodikk for å sikre kvalitet i rådgivningen og en proprietær faktormodell for å få markedsavkastningen fra valgte aktivaklasser, markeder og segmenter.

Det innebærer at vi vet hvilke faktorer som fungerer og hvordan vi skal implementere det i porteføljer for å oppnå den ekstra avkastningen som den rette faktoreksponeringen kan gi over tid. Dette har stått sin test over 18 år og har levert respektable resultater gjennom gode og krevende perioder. Connectum er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice». Det krever at vi genuint bryr oss om våre kunder, strekker oss lenger og yter mer.

____

Del gjerne innlegget: