Publisert i Finansavisen 06.12.21. Skrevet av Thomas Hilmersen

 

Stadig flere børsnoterte kryptovalutafond blir tilgjengelige for ordinære investorer, og en rekke anerkjente banker har opprettet egne grupper som fokuserer på digitale valutaer. Innebærer dette at du nå burde inkludere kryptovalutaer som bitcoin og ethereum i din diversifiserte portefølje?

 

Bare en liten andel

Ifølge professor Hans Hvide ved Universitetet i Bergen er svaret ja.

– Kryptovalutaer har en vill volatilitet, men så lenge man holder en liten andel av porteføljen i krypto vil dens risiko falle, ikke øke, utdyper han.

Professoren påpeker at prisen på for eksempel bitcoin hittil har beveget seg relativt lite i takt med de store børsindeksene.

– Dersom man ønsker å redusere porteføljerisiko, så snakker man kanskje om en andel 1-2 prosent i krypto, fortsetter Hvide.

– Gitt hvor mye plunder og gebyrer det er med å handle digitale valutaer, er jeg imidlertid usikker på om tiden er kommet helt ennå.

 

Mangler informasjon

Heller ikke analytiker Karlo Basic i Connectum er overbevist. Han forteller at kryptovaluta foreløpig ikke oppfyller kravene rådgivningsselskapet setter for investeringer i sine porteføljer.

Et problem, ifølge Basic, er at kryptodata bare går 10-12 år tilbake i tid og kan være av tvilsom kvalitet.

Det gjør det vanskelig å bedømme diversifiseringseffekten av slike investeringer.

– Jo lengre ned vi beveger oss fra de mest utbredte kryptovalutaene, jo større spørsmål knyttes til kvaliteten på data, utdyper analytikeren.

– Dessuten er det relativt stor utbytting på rangeringen i topp 10– eller topp 20-valutaer, bortsett fra bitcoin og ethereum.

 

Eksponentiell risikoøkning

Videre nevner Basic forskning fra CFA Institute.

Den viser at mer enn 4-5 prosent krypto i en portefølje, med resten fordelt 60/40 mellom aksjer og obligasjoner, faktisk øker porteføljerisikoen eksponentielt i forhold til forventet avkastning.

– Forskerne tok bare for seg bitcoin og ikke hele kryptomarkedet, og i tillegg inneholder ikke analysen en lang nok tidsperiode med data, presiserer analytikeren.

– I tiårsperioden de tar for seg har bitcoin vært det finansielle instrumentet som har gitt høyest avkasting. og det er vanskelig å kunne stå for at utviklingen blir like god i de neste ti årene.

 

Dyrt og komplekst

Både Hvide og Basic opplyser at det både er dyrere og mer komplekst å handle digital valuta enn likvide, børsnoterte aksjer og verdipapirfond.

Coinbase, en av de mest populære kryptoplattformene, har et standardgebyr på 0,5 prosent pr. handel.

For kjøp med kredittkort og fra bankkonto er kostnaden henholdsvis 3,99 og 1,49 prosent.

– Det varierer fra plattform til plattform hvilken valuta som godkjennes og hvordan det er best, mest effektivt og mest lønnsomt å investere, så det gjelds nøye å granske hver plattforms vilkår og kostnader, råder Basic.

– Andre utfordringer er cybersikkerhet, at plattformer ikke samarbeider med hverandre samt at mange plattformer bare godtar euro og dollar.

Det varierer fra plattform til plattform … hvordan det er best, mest effektivt og mest lønnsomt å investere

 

Bitcoin = «digitalt gull»

Hvordan kan man eventuelt vite hvorvidt en kryptovaluta er over- eller underpriset?

– Bitcoin-prisen er idag bestemt av forventninger om fremtidig pris heller enn forventning om fremtidige kontantstrømmer, svarer Hvide.

– Det høres boblete ut, men er ikke nødvendigvis forskjellig fra gull, som heller ikke genererer særlig kontantstrøm.

På mange måter er det korrekt å kalle bitcoin for «digitalt gull», mener UiB-professoren.

– Noen kryptovaluater er mer som aksjer ved at det er forventninger om fremtidige kontantstrømmer gjennom DeFi (desentralisert finans) og andre applikasjoner, tilføyer han.

– Dette er f.eks modellen til det norske kryptoselskapet Nahmii, og for slike kryptovaluater blir det på sikt lettere å bruke vanlige verdsettingsmodeller.

 

Diversifisering viktig

– Hvordan velger man blant den enorme mengde kryptovaluta som eksisterer i dag?

– Jeg vil anbefale en diversifisert portefølje, hvor man velger ut kanskje 5-10 større kryptovalutaer, sier Hvide.

– Så vidt jeg vet tilbys det ennå ikke kryptofond denominert i norske kroner, men jeg tipper det ikke er mange månedene unna.

Ifølge Hvide spiller det i utgangspunktet ikke noen rolle om man investerer i kryptovaluta direkte eller gjennom et børsnotert kryptofond.

– Det gjelder spesielt bitcoin og ethereum som er svært likvide aktiva, presiserer han.

– Men, som alltid, bør en nøye undersøke forskjeller i direkte og indirekte gebyrer – i dette tilfellet henholdsvis kurtasje og bid/ask-spread.

 

Kan krypto bli forbudt?

– Hvordan vurderer du risikoen for at de store sentralbankene lager sine egne kryptovalutaer og forbyr konkurranse fra private versjoner som bitcoin og ethereum?

– Svært liten. Lenge var nok forbud en våt drøm blant sentralbanker, men man de har trolig innsett at krypto ikke lar seg stoppe. svarer Hvide.

– Det blir litt som å forby coronaviruset.

Professoren forteller at USAs nye finanstilsynssjef, Gary Gensler, er svært kompetent på krypto.

Hvide regner med at regulering av krypto nå står helt oppe på agendaen , for eksempel med hensyn til sikkerhet og det å forhindre hvitvasking av penger (KYC/AML).

– Det norske finanstilsynet virker avventende positiv til krypto, og det tror jeg de gjør lurt i, sier han.

 

De største kryptovalutaene

1. Bitcoin
2. Ethereum
3. Binance Coin
4. Solana
5. Cardano
6. Xrp
7. Polkadot
8. Dogecoin
9. Avalanche
10. Shiba Inu
11. Crypto.com Coin

Kilde: Coinmarketcap.com. Ekskluderer «stablecoins».

 

 

Kryptokapital kan «forsvinne»

– Ikke sjelden utsetteskryptoplattformer for hacking, der kundene kan miste alle sine penger, advarer analytiker Karlo Basic i Connectum.

– En annen utfordring er at forskjellige digitale lommebøker er koblet til forskjellige nettverk, der hvert nettverk harsin egendefinertekode, og dersomen kunde overførerpenger til en plattform gjennom feil nettverkskode, kan pengene bli låst og i de fleste tilfeller tapt.

Problemet forsterkes av at plattformer til tiderbyttersamarbeid med forskjellige nettverk eller bytterhvordaninnskudd, uttak og handel skal utføres. Dette øker risikoen for at man bruker feil nettverkskode og at penger blir låst.

– Vi kan vise til den populære Facebook-gruppen «Kryptovaluta Norge», der det daglig blir diskutert, kommentert og lagt ut eksempler på de nevnte utfordringene, sier Basic.

 

Kryptofond for norske investorer

Det finnes for tiden ingen børsnoterte «kryptofond» denominert i norske kroner, men flere slike produkter er notert i svenske kroner, euro og amerikanske dollar.

– De to desidert mest populære instrumentene innenfor kryptouniverset blant våre kunder er Bitcoin Xbt og Ethereum Xbt, forteller spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet.

– Dette er tracker-sertifikater som følger henholdsvis bitcoin- og ethereumkursen, minus en avgift.

Sættem påpeker at kundene har motpartsrisiko i slike produkter.De har imidlertid vært notert siden 2015, og har håndtert både opp- og nedturer.

– Dette er avanserte instrumenter som kundene må gjennom en kunnskapstest for å få lov å kjøpe, tilføyer han.

Det finnes dessuten ETF-er og aksjefond som investerer i selskaper som jobber med blokkjedeteknologi. Det mest populære er Invesco CoinShares Global Blockchain Ucits ETF, som blant annet eier aksjer i Coinbase, Taiwan Semiconductor og Microstrategy.

 

___________________________________________________________________________________________________

Connectum ble stiftet i 2002 og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice».  Connectum er kanskje landets fremste kompetansemiljø basert på evidensbasert investeringsstrategi, fullstendig uavhengig rådgivning og personlig oppfølging av erfarne eksperter. Resultatene taler for seg selv.

Ta kontakt med en av partnerne for å få vite mer: connectum.no

 

Del gjerne innlegget:

 

 

 

 

 

 

Adm. direktør Richard Stott i Connectum påpeker at French og Famas verdi- og størrelsesfaktorer har gitt betydelig meravkastning dersom vi ser på de siste 20 årene.

I USA har den SMB–orienterte Russell 2000–indeksen slått S&P 500 med 0,5 prosentpoeng per år, og her i landet har aksjefondet Storebrand Verdi gjort det 1,0 prosentpoeng bedre enn Storebrand Vekst.

– Start- og sluttdatoen man velger ut kan ha stor betydning for hva dataene forteller, konstaterer Stott.

– For å kunne trekke konklusjoner med to streker under i forhold til valg og omfang av faktoreksponering, trenger man data fra lange tidsserier som viser at effekten av hver faktor ikke bare vedvarer i ett land, men over hele verden og i tillegg er robust, implementerbar og forståelig.

Skrevet av Thomas Hilmersen, publisert i Finansavisen mandag 5. oktober 2020

—

Dr. Nils-Odd Tønnevold og Richard Stott er blant landets fremste eksperter på systematiske investeringsstrategier. Gjennom investeringsrådgivningsfirmaet Connectum, som de stiftet i 2002,  har de har utviklet en proprietær faktormodell som gir føringer for valg og omfang av faktoreksponering. Den etterleves gjennom nøye utvalgte, systematiske forvaltede fond som gjør porteføljene til firmaets kunder robuste, forutsigbare og gir markedsavkastningen fra de aktivaklassene og segmentene som inkluderes.

Connectum hjelper gründere, eiere og andre med å investere klokt for å sikre fremtiden. Vi gir fullstendig uavhengige råd, skreddersyr investeringsstrategi basert på dine behov, mål og forutsetninger og følger opp personlig. Ring 22 12 46 40 for en uforpliktende samtale eller send en e-post til info@connectum.no for å få vite hva vi kan gjøre for deg. 

—

Darroch ble kastet fra britenes viktigste ambassadørpost straks Donald Trump var valgt til USAs president og Boris Johnson var på vei mot statsministerposten i Storbritannia. Nå melder han seg tilbake med sin historie i boken «Collateral Damage».

I London stiger temperaturen i den politiske debatten, etter at Johnson har erklært at han ikke vil overholde alle bestemmelser om Nord-Irland i den traktaten med EU som han undertegnet 23. januar i år. Den ble til under «hastverk» og «malt med bred pensel», heter det nå.

Dette har fått fem tidligere britiske statsministre til å rykke ut i protest: John Major, Tony Blair, Gordon Brown, Theresa May og – nå sist – David Cameron. Verden må kunne stole på Storbritannia, vi kan ikke bare bryte folkerettslig bindende avtaler. Vår internasjonale troverdighet er et umistelig gode, sier de.

 

Lite pragmatiske

Vi ser lite eller ingenting til den velkjente britiske pragmatismen under dragkampen med EU om en ny handelsavtale, selv om den gjelder britenes viktigste marked. I stedet får vi stadig klarere se hvilken radikal populisme som preger 10 Downing Street i dag. Det Johnson krever er en åpning for å gi statsstøtte til britiske firmaer – særlig til nye selskaper – som også kjemper om en plass på det store EU-markedet. Den gamle troen på at staten kan og skal «plukke vinnere» i næringslivet er på vei tilbake, en tro som hittil nesten bare har vært til stede på den politiske venstresiden.

Under Johnsons populisme er Storbritannias suverenitet tilnærmet absolutt, selv i en epoke der nasjonalstatenes firmaer og vitenskap og institusjoner og mennesker er flettet inn i nettverk som sikrer velstanden i vår tid. Darroch forteller at Cameron og andre «gjorde ethvert møte i EUs råd om til et ´Battle of Britain´ der du må nedkjempe utlendingene … Det er vanskelig å gjøre det og deretter be folk stemme for EU fordi det er en bra sak».

 

Et embetsverk under beskytning

Hvor radikalt Johnson – og hans alltid nærværende hovedrådgiver Domenic Cummings – går frem, ser vi i behandlingen av det britiske embetsverket. Den øverste embedsmann for alle departementer er sendt hjem og har fått følge av fem andre departementsråder. Den kontinuiteten og faglige innsikten som embetsverket representerer spiller ikke samme rolle som tidligere, men betraktes snarere som en bremse for folkevalgte lederes frie utfoldelse.

Det gjelder til og med regjeringens juridiske rådgivere; landets regjeringsadvokat Cox er blant dem som har måttet gå. Han sitter i Underhuset og er nå blant Johnsons skarpeste kritikere. I Underhuset har Johnson – så langt – et solid flertall, etter sin store valgseier kort tid før jul i fjor.

Men på opposisjonsbenkene møter han en Labour-leder – Keir Starmer – med stor tyngde, en tidligere toppleder hos britenes påtalemyndighet. Partiet har sendt hjem venstrefløyens yndling, Jeremy Corbyn, og er blitt en farligere konkurrent for Boris Johnson i sentrum av britisk politikk. Men det er mer enn fire år til neste britiske valg må holdes. Da vil kampen stå om de tidligere Labour-velgere i nedkjørte industri-områder i nordøst som i fjor skiftet side og stemte Johnson inn med klart flertall.

 

Økonomien avgjør

Bare en økonomisk opptur for de underpriviligerte velgerne kan sikre Johnson et gjenvalg. Produktiviteten i britisk økonomi må øke. I stedet ser vi at korona-krisen, som har rammet Storbritannia hardere enn de aller fleste andre land i Europa, bremser økonomien – som overalt. Johnsons program er et «løft» for økonomisk svake regioner, med statlig støtte og en satsing på utdannelse, forskning og avansert teknologi. Statsbudsjettets «spare-periode» er over, sier han. Men en klar økonomisk strategi foreligger ennå ikke fra Johnsons side.

Pundet har sunket jevnt og sikkert under britenes kamp om forholdet til EU. Og det synker videre. Også en sammenligning mellom aksjemarkedene i Storbritannia og på kontinentet viser en relativ tilbakegang for britiske aksjer. På indeksen Stoxx 600 – for de 600 største europeiske aksjeselskapene – er britene på en synkende bane. I 2002 lå britiske aksjers andel på litt over 40 prosent; nå utgjør de 21 %, mens den samlede andel for tyske og franske aksjer har vokst fra 25% til 32 %.  Det gjenspeiler den britiske økonomiens relative tilbakegang i Europa.

For Storbritannia er en handelsavtale med EU det viktigste; britenes overgangsperiode på veien ut av EU tar slutt ved nyttår. Derfor er forbauselsen stor over at Johnson nå varsler at han vil kaste vrak på en folkerettslig bindende bestemmelse i traktaten om å forlate EU. Den begrenser hva regjeringen kan gi i direkte støtte til firmaer i Nord-Irland – som langt på vei skal forbli i EUs «indre marked». For grensen mellom det britiske Nord-Irland og EU-medlemmet Irland skal fortsatt være åpen, som avtalt i «Langfredagsavtalen». Den har siden 1998 skapt fred mellom nord og sør på øya Irland.

 

EU går videre

Mens Brexit fremdeles dominerer britisk politikk, ser vi at EU går videre med sitt samarbeid, ikke minst i kjølvannet av korona-krisen. En meget ærgjerrig felles plan, om å satse 750 milliarder euro for å sette fart i og modernisere EU-landenes økonomier etter korona-krisen, er vedtatt «i prinsippet» og skal nå settes ut i livet. Det interessante ved denne planen er at EU for første gang i sin historie skal oppta felles lån, som alle skal stå bak. Nedbetalingen skal skje med den samme fordelingsnøkkel som brukes for EUs budsjetter. Nye skatter på EU-nivå, muligens på digitale tjenester og på «forbruk av miljøet» blir diskutert.

Det endelige opplegg blir neppe klart før ved nyttår, men viser at EU har vilje til å gå videre – etter det store tilbakeslaget som ligger i britenes utmarsj. Og EU har til hensikt å få et sterkere grep om finansmarkedene. Det kan stort sett bare skje på bekostning av britenes tradisjonelle rolle.

 

Av Nils Morten Udgaard

—

Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor hos Kåre Willoch 1984-84 og professor II i Bergen 1991-97. Udgaard er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics.

—

Ønsker du fullstendig uavhengig rådgiving, skreddersydd investeringsstrategi og personlig oppfølging av erfarne eksperter som bryr seg?

Connectum hjelper Family Offices, gründere & eiere, folk i liberale yrker & ledere, expats & internationals med å investere klokt for å sikre fremtiden. Firmaet ble stiftet i 2002, har konsesjon fra Finanstilsynet og er opptatt av å ligge i forkant med faglig kvalitet og integritet.

Vi var den første til å tilby fullstendig objektiv rådgivning i Norge og har både kultur og gode rutiner for etterlevelse av måten vi ivaretar våre kunder på. Vi er kanskje den investeringsrådgiveren i Norden som har lengst erfaring med å lage investeringsstrategier basert på indeksfond og indeksnære faktorfond som leverer systematisk avkastning i storm og stille. Og Connectum er en den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX. Det innebærer at vi kan dokumentere at vi møter deres strenge krav til global best fiduciary practices, altså møter deres strenge krav til faglig kvalitet og fullstendig uavhengig rådgiving hvor kundens interessert settes først.

 

Ring 22 12 46 40 eller send en e-post til info@connectum.no for å få vite hva vi kan gjøre for deg

 

 

Del innlegget:

– Det er ikke lenge siden vi hadde en toppadvokat innom, en svært godt betalt partner fra et av de store advokathusene. Han måtte selge sin flotte hytte på fjellet fordi gjelden var så høy at han ikke ville være i stand til å beholde den når han om kort tid trapper ned, sier Nils-Odd Tønnevold.

Gjennom 28 år som finansiell rådgiver for privatpersoner i inn- og utland, har han de senere årene observert det han kaller en raskt økende privatøkonomisk fartsblindhet blant advokater, revisorer, konsulenter og andre godt betalte utøvere av liberale yrker.

Godt betalte utøvere av liberale yrker har et presserende behov for planmessig sparing og investering. 

Nils Odd Tønnevold

 

Økonomisk buklanding

– I de store revisjons-, advokat- og konsulentfirmaene er det vanlig at man må gå av som partner ved fylte 60 eller 62 år. I eksempelvis advokatfirmaer vil det si at de trer av som godt betalte partnere og går over til å være senioradvokater, sier Tønnevold.

Overgangen blir for mange en økonomisk krasjlanding.

– Dette er en problemstilling vi stadig oftere kommer over. Det er ikke uvanlig at partnere i de store firmaene henter hjem 5–15 millioner kroner eller mer årlig. Etter at de fratrer som partnere er de ikke lenger med på overskuddsdelingen som «deltakere», og inntekten kan falle helt ned til «en vanlig lønn» på rundt millionen. Det er en stor overgang, fortsetter Tønnevold.

– Problemstillingen er mer utbredt enn mange tror. Det vil ikke forundre meg om rundt 50 prosent av høytlønte i liberale yrker rammes av dette, føyer han til.

Advokat-, revisjons- og konsulentfirmaene har på ingen måte sluppet unna coronakrisen, og Connectum-partneren tror vi ser en effekt av dette nå.

– Problemstillingen har vært der en stund, men corona har aktualisert den. Når du får livet snudd på hodet over natten, stiller du deg noen essensielle spørsmål. Mange ektefeller har nok tenkt seg om og lurt på hvordan det skal gå om familiens best betalte mister jobben eller må gå av som partner, sier han.

 

Forbruk som skremmer

Bekymringen henger gjerne sammen med forbruksnivået man har vent seg til etter år med høye inntekter – og ikke minst gjelden.

– Ganske mange høytlønte i liberale yrker sparer lite, har et skremmende høyt forbruk og trenger en heftig kontantstrøm for å betjene alt. Mye lånefinansieres, og nedbetaling skjer i liten grad. Gjeld på flere titalls millioner er ikke uvanlig, forteller Tønnevold.

Dyre hytter, båter, ferier og biler som skiftes ut «så fort man har tatt i rattet».

– Pengene bare forsvinner, sier Tønnevold.

 

– Få fart på sparingen

Investeringene denne yrkesgruppen gjør, mener han skjer mer følelsesbasert enn rasjonelt – og gjerne etter innfallsmetoden.

– Det investeres ofte i illikvide objekter, eksempelvis hytter eller utleieboliger, og i enkelte tilfeller i områder uten verdistigning og noe godt annenhåndsmarked. Oppstår det en krise pga sykdom, dødsfall eller skilsmisse, får du ikke ut pengene og kanskje får du heller ikke låne mer i banken. Mange balanserer på en knivsegg, og det er en del slike tilfeller vi har ryddet opp i, legger han til.

Omfanget av ryddejobben avhenger av når den enkelte tar tak i problemet.

– Jo lenger du venter, desto færre verktøy er igjen i kassen. Men det er aldri for sent. Har du få år igjen av karrieren, er utsiktene til å øke inntektene dårlige. Du må redusere gjeld, kutte forbruket og/eller selge unna noe, sier Tønnevold.

For dem med en del år igjen å jobbe, har han et krystallklart råd: Få fart på sparingen!

– Godt betalte utøvere av liberale yrker har et presserende behov for planmessig sparing og investering, sier Tønnevold.

 

– Vær tro mot strategien

– Hva anbefaler dere?

– For en 50-åring anbefaler vi over tid 60/70 prosent i aksjer/eiendom og 30/40 prosent i rente- og obligasjonsfond, avhengig av risikoprofil. Det gir deg tørt krutt til å rebalansere porteføljen i turbulente tider, og sørger for at du kan ta ut penger fra obligasjonsdelen av porteføljen når aksjemarkedet er i en bølgedal så du slipper å ta en «hit» på aksjedelen av porteføljen. Sett også øvre og nedre grenser for hvor andelen aksjer, eiendom, renter og obligasjoner som porteføljen skal ha, svarer Tønnevold.

– Husk at en spare- og investeringsplan skal legge til rette for at du samtidig skal leve et godt liv og kunne betale dine regninger. Vær tro mot strategien som er lagt, og ikke la deg rive med. Da ender du bare opp som et offer for markedet, legger han til.

Når Tønnevold gir investeringsråd til sine kunder, støtter han seg på modellen han lanserte sammen med Connectum-partner Richard Stott tilbake i 2004. Denne anbefaler systematisk forvaltede fond som faktorfond (alternativt indeksfond) med bred, global diversifisering som et utgangspunkt for alle porteføljer.

 

– Fjern unødvendig risiko

– Langsiktig sparing handler mye om å fjerne unødvendig risiko. Særinvesteringer i norske aksjer er derfor meningsløst, slik vi ser det. Avkastningen i norske aksjer er den samme som for globale aksjer over tid, men svingningene på Oslo Børs er på nivå med Mexico-børsen, sier Tønnevold.

– Og på rentesiden fraråder vi eksempelvis norske høyrenteobligasjoner (les: søppelgjeld). 5-20 prosent tapsrisiko er ikke noe du trenger i en finansportefølje hvor målet er å sikre fremtiden, legger han til.

Connectums referanseportefølje hadde ved utgangen av 2019 gitt solide 8,1 prosent gjennomsnittlig, årlig avkastning siden lanseringsåret 2002.

Hvis du i 15-20 år legger til side 25-50.000 kroner månedlig – noe du fort kan med inntekter på mange millioner i året, vil en slik avkastning gjøre mye for å dempe inntektsfallet som oppstår for høytlønte advokater, revisorer og konsulenter på tampen av karrieren.

Sparer du 25.000 kroner hver måned i 20 år, vil du sitte igjen med 14,5 millioner kroner.

 

Frykt for å tape ansikt

– Men hvordan har det seg at så oppegående mennesker, som har med store verdier å gjøre på daglig basis gjennom hele sitt yrkesliv, klarer å havne i et sånt uføre?

– Noe handler nok om tilgjengelig tid og tankekraft til annet enn jobb, men det å skyve ting foran seg ligger i menneskets natur. Ganske mange velger rett og slett ikke å ta inn over seg situasjonen, og følger strutsmentaliteten. Samtidig kan det være mange gode minner tilknyttet en hytte, og da kvier man seg for å ta grep, svarer Tønnevold.

– I tillegg tror jeg stolthet og tap av ansikt er en faktor. Noen synes det er viktig å fremstå som vellykkede, og er fryktelig opptatte av at andre ikke skal vite, fortsetter han.

Connectum-gründeren tror også det for noen handler om mer enn det følelsesmessige.

– Man er selv opptatt av å holde en høy profesjonell standard, og opplever kanskje at mange i finansbransjen ikke kan nok om investeringene de anbefaler. Det finnes også noen historier om skjulte agendaer og urimelig høye kostnader, og slik sett kan man forstå den lave tilliten. Her har vi nok som bransje fortsatt en jobb å gjøre, sier Tønnevold.

Artikkelen var på trykk i Finansavisen 07.09.20

—

 

Dr. Nils-Odd Tønnevold er siviløkonom MBA Dr hc og en av landets fremste eksperter på systematiske faktorstrategier. Connectum, som Tønnevold var med å stifte i 2002 er det kompetansemiljøet i Norden som har lengst og mest dybde erfaring med indeksnær faktorinvestering som de begynte med allerede i 2004.

 

—

CONNECTUM hjelper gründere, eiere og andre med å investere klokt. Firmaet ble stiftet i 2002 og er kanskje den investeringsrådgiveren i Norden som har lengst erfaring med å lage investeringsstrategier basert på indeks- og faktorfond som leverer i storm og stille.

 

Ring 22 12 46 40 eller send en e-post til info@connectum.no for å få vite hva vi kan gjøre for deg

 

 

Del innlegget: