Det er ikke lenge siden støvet la seg på domstolenes behandling i sakene som Røeggen og Forbrukerrådet vant over DNB. Siden de nye reglene (MiFID II) som regulerer investeringsrådgivning strengt og bestemmer at den som gir råd skal sette kundens interesser først ble innført, har situasjonen for kunder som ønsker uavhengige råd bedret seg. Det trengs imidlertid ikke bare regler, men gode holdninger.

Artikkelen var på trykk i Finansavisen 13.08.20

—

CONNECTUM hjelper gründere, eiere og andre med å investere klokt. Firmaet ble stiftet i 2002 og er kanskje den investeringsrådgiveren i Norden som har lengst erfaring med å lage investeringsstrategier basert på indeks- og faktorfond som leverer i storm og stille.

 

Ring 22 12 46 40 eller send en e-post til info@connectum.no for å få vite hva vi kan gjøre for deg

 

 

Del innlegget:

Artikkelen var på trykk i Finansavisen onsdag 12.08.20

 

Ifølge rådgivningstoppen burde man også styre unna råvarefond, ettersom disse generelt har en overraskende stor motpartsrisiko.

Han fraråder også aktivt forvaltede aksjefond ettersom de aller fleste koster mer enn de smaker.

 

Tar skyhøye honorarer

– Stort sett tar alle disse fondstypene skyhøye honorarer og kostnader som gjør at forvalteren alltid blir rik, mens investoren bare unntaksvis blir det, fortsetter Tønnevold.

– Hold deg i stedet til systematisk forvaltede fond som investerer i aksjer, eiendom og rentepapirer, og fokuser på å få markedsavkastningen fra disse aktivaklassene.

 

Connectum anbefaler systematisk forvaltede fond (inklusive indeksfond og indeksnære faktorfond) fra bl.a. Dimensional, Blackrock og KLP som de mest effektive investeringene i aksjer og eiendom.

– Fond er ferskvare og enhver anbefaling har begrenset gyldighet, ettersom det globale tilbudet utvikler seg raskt, presiserer Tønnevold.

– Det optimale fondet ett år frem i tid kan følgelig være et annet enn i dag.

 

Bærekraft et krav

Connectums porteføljer inkluderer typisk minst ett globalt, bredt diversifisert aksjefond.

–  Vi tar utgangspunkt i Morgan Stanleys verdensindeks og vekter industriland og fremvoksende økonomier nøytralt i tråd med børsverdi (global Market cap), utdyper Tønnevold.

– Ved analyse av dataserier på 20-30 år kan det ikke påvises noen systematisk meravkastning utover nøytral vekting i tråd med verdensindeksen som følge av valg eller overvekting av enkelte bransjer, sektorer, regioner eller land fremfor andre. Utover det søker vi eksponering mot små lønnsomme og underprisede selskap verden over, ikke ved å plukke selskap på bakgrunn av individuell selskapsanalyse (=tradisjonell aktiv forvaltning), men utelukkende ved å velge selskap som matcher de matematisk kriteriene vi har definert («systematiske faktorer»). Derav følger at vi er selskapsagnostiske og gjennomfører ved å velge systematisk forvaltede fond. Da oppnår vi det vi er ute etter for kundene våre, forutsigbart og til en brøkdel av risikoen og kostnaden ift aktivt forvaltede fond.

 

Connectum velger dessuten kun fond som etterlever strenge krav til etiske og bærekraftige investeringer.

– Faktorfondene vi anbefaler varierer allokeringen av kapital til selskapene de investerer i avhengig av om de leverer som forventet, bedre eller dårligere i forhold til objektivt definerte bærekraftskriterier. Det fungerer som gulrot og pisk og motiverer til en ønsket, grønnere utvikling, tilføyer Tønnevold.

 

Meravkastningsfaktorer

Mens rådgiveren mener aktiv forvaltning (altså valg av enkeltselskaper) er bortkastet, velger han fond som utelukkende velger aksjer basert på klart definerte matematiske kriterier eller «faktorer».

– Over lange tidsserier har faktoreksponering, og i særdeleshet valg og vekting av faktorer, gitt en årlig netto ekstra snittavkastning på 1-2 prosentpoeng i forhold til hovedindeksene, opplyser han.

Selskapene det er snakk om er små eller mellomstore, lønnsomme, og kan kjøpes med minst 20 prosent rabatt til bokført egenkapital.

– Indeksnære faktorfond leverer avkastningen fra hovedindekser og valgte markedssegmenter til en brøkdel av de aktivt forvaltede fondenes risiko og kostnader, hevder Tønnevold.

– Deres årlige forvalterhonorar er typisk under 0,5 prosent, mens aktivt forvaltede fond koster 1-3 prosent eller mer hver år.

 

Likviditet er viktig
For øvrig er daglig likviditet viktig i fondsvalget, ettersom dette sikrer fleksibilitet og handlingsrom i usikre perioder.

– Ved at alle fond er helt likvide, kan porteføljen jevnlig rebalanseres, påpeker Tønnevold.

– Det betyr også at du kan få ut penger i løpet av dager, ikke måneder og år, noe som er viktig, dersom det oppstår uforutsette eller akutte pengebehov eller du ønsker å slå til på en kjøpsmulighet innenfor virksomheten du driver.

 

Unngå

• Hedgefond
• Råvarer og råvarefond
• Høyrenteobligasjonsfond (søppelgjeldobligasjoner)
• Fond med vekstmarkedsobligasjoner
• Obligasjonsfond med snittløpetid over 5 år
• Fond med unoterte aksjer (private equity fond)
• Andre ikke-likvide investeringer
• Strukturerte og garanterte produkter
• Enkeltobligasjoner og enkeltaksjer
• Bankinnskudd på mer enn 2 mill. kr per bank

Anbefalt

• Dimensional Global Sustainable Core Equity
• Dimensional Global Targeted Value
• Dimensional Emerging Markets Large Cap Core Equity
• Blackrock iShares Developed Markets Property Yield
• KLP Aksje Verden Indeks

Vi ser på den ene side en amerikansk president som kjemper for sitt gjenvalg og ikke viker tilbake for å piske opp en hatsk stemning mot Kina blant mulige velgere. Han spiller, nå som ved valget for fire år siden, på Kinas rolle som ledende vareleverandør til USA – og mener det skjer på bekostning av tradisjonell amerikansk industri og arbeidsplasser. Kina anklages for å stjele USAs patenter, landets intellektuelle eiendom. Og president Donald Trump taler konsekvent om «Kina-viruset» når han omtaler pandemien som har kastet om på politiske og økonomiske forventninger i nesten hele verden. Han stenger Kinas konsulat i Houston, med anklager om industri-spionasje.

Trump er svekket i amerikansk opinion, men det vil være politisk lettsindig å regne med et nederlag for presidenten i november.

På samme tid har også Kina valgt å opptre stadig mer utfordrende og spille med sine store politiske og økonomiske muskler – mens en kraftig militær opprustning går videre. Kina er i ferd med å bygge opp den sterkeste marinen i Stillehavsområdet, med seks planlagte hangarskip og en raskt voksende flåte av amfibiefartøyer. I praksis har Beijing i sommer overtatt kontrollen i Hong Kong og skjøvet til side avtalen med Storbritannia om en overgangstid frem til 2047 – om «ett land, to systemer». En voksende selvbevissthet stilles til skue.

Men vi ser også at kinesiske firmaer fortsatt gjør økende bruk av USAs børser for å hente inn kapital til sine investeringer og oppkjøp. Og vi vet at Kina sitter på et formidabelt berg av statsobligasjoner fra et USA som ikke har nølt med å øke sin statsgjeld.

Presidentene Donald Trumph og Xi

En del av denne rivaliseringen er knyttet til personen Donald Trump, og kan bli borte med ham. Men hans rival, Kinas leder Xi, er ikke bundet av noen frist for sin embetsutøvelse. Han avskaffet den tiårs-fristen for lederskap som det kinesiske kommunistpartiet for 40 år siden innførte, etter Mao’s eneveldige opptreden og dødbringende «reformer». En sikkerhetsventil ble borte.

Mange spør i dag om verden igjen er på vei inn i en «kald krig». Lenge ble dette spørsmålet besvart med et «nei», fordi Kina i motsetning til Sovjet-Unionen ikke ville omforme verden i sitt bilde. Men i sommer er også et sterkere ideologisk element kommet inn i rivaliseringen: USA utenriksminister Mike Pompeo omtaler nå Kina som en trussel «mot den frie verden», men den kinesiske ledelsen oftere og oftere peker på det vestlige liberale demokrati som eksempel på «hva vi ikke skal gjøre!».

Nato klargjør

For oss i Norge er det interessant at NATO har klargjort en vilje til å møte kinesiske økonomiske – og potensielt maktpolitiske – fremstøt i Afrika og i deler av Europa, blant annen gjennom Kinas gigantiske Belt-and-Road-prosjekt for transportveier vestover til Europa og Afrika. Jens Stoltenberg, NATOs norske generalsekretær, har vært presis når han i sommer er blitt spurt om den vestlige alliansens holdning til Kina: «Kina er ikke en fiende, men det er en sterk makt som ikke deler våre verdier, og det har betydning for vår sikkerhet». Og han understreket at Kina har «et autoritært regime» – landet er ikke et demokrati.

Midtens rike

Skal vi innordne dagens situasjon riktigere, er det viktig å understreke et Kina IKKE er et nytt Sovjet-Unionen – men en urgammel sivilisasjon som i enkelte epoker har vært verdensledende. Og Kinas og kinesernes selvbevissthet er sterk og voksende – og oppleves også ofte som en form for «press» av de omkringliggende land i Asia. De frykter en kinesisk dominans som i praksis vil gjøre dem til satellitter – slik øst-europeerne fremdeles er redd for et Russland som gjenvinner en dominerende posisjon overfor sine naboer.

Mens Moskva aldri ble økonomisk ledende, og til slutt mistet sin posisjon da russiske stormakts-ambisjoner ikke lenger kunne holdes oppe av landets økonomi, har Kina med sine 1,4 milliarder innbyggere bygget opp en økonomi som på en rekke felter er jevnbyrdig med den vestlige. Den kinesiske jernbane-sektor er i dag ledende i verden; Kinas store internett-selskaper er på høyde med de amerikanske; Kinas Huawei er i sommer tidvis gått forbi Sør-Koreas Samsung som verdens største produsent av smartphones. Kinas romfart – også med militær betydning – er meget avansert. Her er kineserne på linje med russerne, som også – i likhet med Kina – har klart å løfte store deler av egen befolkning ut av dyp fattigdom og inn i en middelklasse.

Kissingers advarsel

For seks år siden utgav den 91-årige Henry Kissinger, kanskje den fremste utenrikspolitiske tenker i vår tid, en bok om «World Order. Reflections on the Character of Nations and the Course of History“. Den var viet forholdet til Kina. Og det var Kissinger som for snart 50 år siden brøt isolasjonen og åpnet for Kinas inntreden internasjonal politikk – som president Richard Nixons rådgiver.

I sin bok advarer han mot en rent militær definisjon av balanseforholdet mellom Kina og USA – verdens to største økonomier i dag – fordi en slik definisjon av balanse vil bevege forholdet i retning av en konfrontasjon. De to må «vise evne til å sikre at konkurransen forblir politisk og diplomatisk» og «paradoksalt nok gjøre begreper om partnerskap til elementer i en moderne maktbalanse», konkluderer han.

Her har Kissinger kanskje hatt i tanke at USAs og Vestens «oppdemningspolitikk» – «containment» – overfor russerne etter 1945, slik den ble formulert av den kjente diplomaten George Kennan, fikk et sterkt militært tilsnitt med få «sivile» kontakter mellom øst og vest gjennom mange år.

Kissinger peker på at USA ofte har brukt sin avgjørende makt «uten fortøyning til en sans for historie eller geopolitikk». Det bør ikke skje overfor Kina, antyder han, og lar det skinne gjennom at innsikt i Kinas lange historie kan være med på å påvirke USAs Kina-politikk i riktig retning.

Nå må USA først få presidentvalget i november bak seg – men så gjenstår det å utforme en konsistent politikk fra USAs og andre vestlige lands side overfor et Kina – som i en ikke altfor fjern fremtid også kan ventes å være verdens økonomiske sterkeste makt.

 

—

Av Connectums utenrikskommentator Nils Morten Udgaard

Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor hos Kåre Willoch 1984-86 og professor II i Bergen 1991-97. Udgaard er statsviter fra UiO og har en Ph.D. fra London School of Economics.

—

Ønsker du fullstendig uavhengig rådgiving, skredderskydd investeringsstrategi og personlig oppfølging av erfarne eksperter som bryr seg?

Connectum hjelper Family Offices, gründere & eiere, liberale yrkesutøvere & ledere, expats & internationals med å investere klokt for å sikre fremtiden. Firmaet ble stiftet i 2002, har konsesjon fra Finanstilsynet og vi har bygget en kultur basert på våre kjerneverdier. Kort fortalt: Vi brenner for å ivareta hver eneste kunde slik de er best tjent med.

Connectum var det første firmaet i Norge til å tilby fullstendig uavhengig rådgivning i 2002 og allerede i 2004 startet vi med å bytte ut aktivt forvaltede fond med indeksfond og indeksnære faktorfond i kundeporteføljene for å fjerne unødvendig risiko og kostnader og gi kundene våre høyere netto avkastning.

Vi er den investeringsrådgiveren i Norden som dermed har lengst erfaring med å skreddersy investeringsstrategi for kunder basert på brede, globale indeksfond og indeksnære faktorfond av verdensklasse som leverer systematisk avkastning i storm og stille. Og Connectum er en den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX. Det innebærer at vi kan dokumentere at vi møter deres strenge krav til global best fiduciary practices, krav til faglig kvalitet og fullstendig uavhengig rådgiving hvor kundens interesser settes først.

Ring 22 12 46 40 eller send en e-post til info@connectum.no for å få vite hvordan vi kan hjelpe deg å sikre et godt liv nå og senere.

 

 

Del innlegget:

Artikkelen var på trykk i Dagens Næringsliv 21.07.20

—

CONNECTUM hjelper gründere, eiere og andre med å investere klokt. Firmaet ble stiftet i 2002 og er kanskje den investeringsrådgiveren i Norden som har lengst erfaring med å lage investeringsstrategier basert på indeks- og faktorfond som leverer i storm og stille.

 

Ring 22 12 46 40 eller send en e-post til info@connectum.no for å få vite hva vi kan gjøre for deg

 

 

Del innlegget:

Det MÅ ikke gå helt så galt. Det kan gå langt bedre hvis de store internasjonale aktørene – USA, Kina og EU – får til et samarbeid som er bedre enn for 90 år siden. Men det er nettopp her at korona-krisen ikke er alene. Andre kriser står i kø: Ikke noen gang har kløften mellom USAs og Europas politikk vært dypere. Ikke siden Kina åpnet seg mot verden for snart 45 år siden har landets rivalisering med USA vært skarpere. Og ikke siden EU vokste frem etter krigen har forventningen om solidaritet innen EU vært større og de mulige EU-krisene vært flere.
Dette er ingen gunstig situasjon for arbeidet med å komme ut av korona-krisens bølgedal.

Trump – Mye, men ikke alt ansvar

Mye av ansvaret hviler på president Donald Trumps skuldre. Det har vært hans politikk å bygge ned de multinasjonale organisasjonene og det internasjonale avtaleverket som vokste frem med USAs avgjørende støtte etter 1945. Han har motarbeidet WTO, den internasjonale handelsorganisasjon – med slagordet «America first». Han staffer WHO, verdens helseorganisasjon, for en famlende opptakt til korona-krisen, ved å melde USA mer eller mindre ut av dette samarbeidet. Han har et distansert forhold til NATO, som er bærebjelken i det atlantiske samarbeidet. Han har trukket USA ut av det mellomfolkelige samarbeidet om miljøvern, og han trekker nå skritt for skritt USA ut av flere rustningskontrollavtaler med Russland – om INF, mellomdistansevåpnene, og om «Open Sky» som har sikret bedre innsikt i militære spørsmål.

Og de siste dagene har Trump flyttet G-7-toppmøtet i Washington fra juni til september, og nærmere valget, etter at Tysklands kansler, Angela Merkel, meldte avbud med korona som begrunnelse. Trump vil også invitere Russlands Vladimir Putin, noe flere and de andre deltakerne avviser – og han vil trekke inn Australia, Sør-Korea og India. Det er usikkert om dette toppmøtet, mellom syv nøkkelland i internasjonal økonomi, overhodet vil finne sted i år. 

Overfor Kina har USA under Trumps år i Det hvite hus pleiet en rivalisering med varmere og spesielt kaldere faser, også med trusler om å bryte forbindelsene til Beijing. Han dyrker en underliggende skepsis i den amerikanske befolkning mot kineserne og deres store eksport. Det kan gi gevinst i en valgkamp.

Et langt mer pågående Kina

Det vi har sett før korona-krisen, er at Kina og USA ser på hverandre som de to eneste supermakter i dagens verden – og ledere i begge land opptrer som om en dyp rivalisering er uunngåelig.  Kinas ambisjoner blir tydeligere og tydeligere, både som en militær supermakt i Asia og som en økonomisk gigant med globale ambisjoner.

Med sitt «Road and Belt»-initiativ, for å bygge vei, jernbane og havner langs sine handelsruter og med store investeringer i Afrika og Syd-Amerika, viser Kina også sine politiske ambisjoner. På hjemmebane fremmer president Xi en nasjonalisme og fremmedskepsis som har gjort det tyngre å arbeide i Kina for vestlige forretningsforbindelser. På den omstridte grensen mellom Kina og India i Kashmir står større troppestyrker oppmarsjert mot hverandre enn på flere årtier.

Et siste eksempel på kinesisk pågåenhet er striden om Hong Kong, der Beijing vil innføre en «sikkerhetslov» som skyver avtalen fra 1997 med Storbritannia til side, en avtale med gyldighet frem til 2047. Loven var basert på tesen om «et land, to systemer», om at Hong Kong skulle fortsette som en form for «finansiell frihavn» med lovverk og personlig frihet etter mønster fra den gamle kolonimakten Storbritannia. Nå har syv tidligere britiske utenriksministre, fra tre partier, appellert til statsminister Boris Johnson om å bygge opp en bred internasjonal koalisjon – der Trump allerede er med – for å protestere mot Kinas politikk overfor Hong Kong.

EU – En uferdig stormakt

EU er en økonomisk og handelsmessig stormakt, men strever fremdeles med å opptre samlet med en klar profil i internasjonal politikk. «De 27» – uten britene – er avhengige av USA (og USAs atomvåpen) gjennom NATO, samtidig som EU betraktes med motvilje av president Trump. Hans favoritt i Europa er britenes Boris Johnson. Under korona-krisen er EUs samhold satt på en hard prøve: Det positive er at befolkningene i EUs medlemsland forventet solidaritet fra de andre EU-medlemmene, også på områder – som helse – som ikke dekkes av EUs avtaleverk. Etter hvert kom et bedre helse-samarbeide i gang. EU-organene har stilt opp med store støttebeløp. Og det er noe nytt at EU får fullmakt til å ta opp lån. Her har spesielt Tyskland hittil vært meget motvillig.

Men nå har Frankrikes Emmanuel Macron og Merkel gått inn for en hjelpepakke på 500 milliarder euro (mer enn et halvt norsk oljefond) som skal gis som støtte. EU tar opp lån som skal tilbakebetales, fra 2028, av EUs medlemmer med andeler som tilsvarer landenes bidrag til EU-kassen. I tillegg kommer minst like mye i form av kreditter fra EU-kommisjonen og ulike hjelpefond. Det politisk interessante her er at hele denne hjelpepakken skal administreres av EUs felles embetsverk. EUs rolle skal styrkes. Samtidig er en forsiktig diskusjon kommet i gang om EU skal kunne oppkreve enkelte skatter på egenhånd. Det ville være et lite skritt i retning av EU som en begynnende føderasjon.

At det er en lang vei frem, viser en dom fra den tyske forfatningsdomstolen i mai: Den erklærte at Den europeiske sentralbank – Euroens bank – hadde gått ut over sine fullmakter med sine gigantiske oppkjøp av statsobligasjoner. Ikke fordi oppkjøpene i seg selv er ukorrekte, men fordi banken ikke hadde vurdert hva oppkjøpene – med rekordlav rente som følge – ville bety i realøkonomien, ut over selve pengepolitikken, som er denne bankens ansvarsområde. Sparere ble straffet; boliger ble dyrere. Her kolliderer to ulike syn på hva EU skal være – strengt styrt av nasjonalstatene eller en organisasjon som kan utvikle seg videre på egenhånd.  Dette nøkkelspørsmålet er fortsatt uavklart.

Opprøret i USA’s gater

USAs politikk og president Trumps rolle er nøkkelspørsmålet når vi skal prøve å se litt inn i fremtiden. Opprøret i USAs gater har vært voldsomt, etter politi-drapet på den 46-årige afro-amerikaneren George Floyd. Hvordan vil det påvirke presidentvalget i USA i november? Før dette opprøret var Trump en av de få statsledere under korona-krisen som IKKE økte sin støtte blant velgerne.  Epidemien rammet spesielt de eldre, som også var en viktig gruppe bak Trump da han vant valget ganske knepent i 2016. Nå hadde en del av de eldre velgerne snudd ryggen til Trump, og til hans krumspring i korona-krisen. Han lå ikke engang øverst på meningsmålingene i pensjoniststaten Florida. Men kanskje har hans harde linje under gate-opprøret, med mer politi og soldater satt inn mot skadeverk og plyndringer, ført til et stemningsskifte.

Det vil vi få vite etter hvert. Og det eneste vi kan si med sikkerhet er at sjelden har så mye vært usikkert – i verden og i USA, bare fem måneder før USAs presidentvalg.

—

Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor hos Kåre Willoch 1984-84 og professor II i Bergen 1991-97. Udgaard er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics.

—

CONNECTUM hjelper gründere, eiere og andre med å investere klokt. Firmaet ble stiftet i 2002 og er kanskje den investeringsrådgiveren i Norden som har lengst erfaring med å lage investeringsstrategier basert på indeks- og faktorfond som leverer i storm og stille.

 

Ring 22 12 46 40 eller send en e-post til info@connectum.no for å få vite hva vi kan gjøre for deg

 

 

Del innlegget: