Innlegget stod på trykk i Finansavisen 27.7.2021. Dr. Nils-Odd Tønnevold intervjuet av Thomas Hilmersen

 

– Investorer har en tendens til å fokusere på markeder eller selskaper de mener de kjenner og forstår, typisk i hjemmemarkedet, konstaterer gründer og partner Nils-Odd Tønnevold i Connectum Capital Management.

– Verden er imidlertid mer enn Oslo Børs.

 Problemet, ifølge investeringsrådgiveren, er at kjennskap ikke gir forståelse eller øker sannsynligheten for bedre avkastning.

– Det klassiske eksemplet er de ansatte i Enron, som investerte sin pensjonskapital i selskapets aksjer og tapte alt da konsernet kollapset, forteller han.

– Også profesjonelle investorer lot seg blende og lure.

 

«Investorer har en tendens til å fokusere på markeder eller selskaper de tror de kjenner og forstår…»

 

Ingen Skagen-tilhenger

Løsningen er heller ikke å satse på globale, aktivt forvaltede aksjefond som har levert høy avkastning over tid, som Skagen Global.

– Vi har i mange år ment at Skagen-fondene tar for mye betalt, og deres risiko er konsentrert ved at de bare investerer i relativt få selskaper, forklarer Tønnevold.

– Og ettersom de velger ut små underprisede selskaper, kan aksjeplukkingen med fordel foregå maskinelt – noe systematisk forvaltede faktorfond kan gjøre både bedre og billigere.

Connectum-gründeren påpeker videre at Skagen i de seneste årene har slitt med å holde tritt med indeksnære fond med lave kostnader.

– Deres historikk viser at de var heldige og traff godt i noen få enkeltår, som følge av dyktighet – som ikke er unikt – og flaks, tilføyer han.

 

Liker kvalitetsobligasjoner

Tønnevold mener dessuten at høyt ratede selskaps- og statsobligasjoner fortsatt burde inkluderes i en balansert portefølje – til tross for at de for tiden betaler historisk lave renter.

– Slike verdipapirer gir likviditet til en portefølje nettopp når det er nødvendig og bidrar til å dempe effekten av større børsfall, påpeker han.

– I tillegg anbefaler vi systematisk forvaltede fond, i praksis indeksfond og indeksnære faktorfond som fokuserer på bred, global diversifisering fremfor bestemte markeder, sektorer eller temaer.

To av Tønnevolds favoritter innenfor disse kategoriene er Dimensional Global Fixed Income Fund og Dimensional Emerging Markets LC Core Equity Fund.

 

Faktorer gir meravkastning

Rådgiveren nevner også «faktorfond»; bredt diversifiserte, systematiske fond som gir eksponering mot særskilte faktorer som over lengre perioder har gitt betydelig meravkastning utover hovedindeksene.

– Vi venter at meravkastningen vil vedvare, og kombinert med regelstyrt rebalansering har faktorfondene vist seg å fungere svært godt, sier Tønnevold.

Dimensional Global Core Sustainable Equity Fund og Dimensional Global Targeted Value Fund er to eksempler.

– For øvrig bør en veldiversifisert portefølje inneholde globale REIT-fond som gir tilgang til den litt forskjellige avkastningsprofilen som tilbys av denne aktivaklassen, sier Tønnevold.

– Her liker vi blant annet Blackrock ishares Developed Markets Property Yield ETF.

___________________________________________________________________________________________________________________

Connectum ble stiftet i 2002 og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice».  Connectum er kanskje landets fremste ekspert på å utforme syretestede investeringsstrategier og robuste porteføljer. I årenes løp har Connectum utviklet en egen metodikk for å sikre kvalitet i rådgivningen og en proprietær faktormodell for å få markedsavkastningen fra valgte aktivaklasser, markeder og segmenter. Dette har stått sin test over 19 år og har levert resultater i særklasse.

 

Del gjerne innlegget:

Det som kjennetegner Biden er hans lange erfaring fra sentrale posisjoner i Kongressen og fra hans åtte år som Barack Obamas visepresident. Biden demonstrerer hva erfaring betyr i politikken. Og han satser på diplomatiet, på kompromissets kunst, snarere enn på militær muskelbruk.

Bidens mål er «en regelbasert internasjonal orden» og ikke en krig for å innføre demokrati – slik en av hans forgjengere, Bush jr. forsøkte gjennom Irak-krigen i 2003.

Det slående ved Bidens toppmøter i Europa er hvor beredt USAs partnere er til å støtte opp om en målrettet politikk fra Washingtons side. Tiden var moden for en handlekraftig president.

Biden fikk helhjertet støtte fra NATO, som for første gang satte seg som mål å bremse Kina. NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg: «Russland og Kina står i spissen for en autoritær «pushback» mot den regelbassertet internasjonale orden», sa han og tilføyde «Kina opptrer selvhevdende på den globale scene. NATO ser ikke på Kina som en motstander. Det finnes muligheter for å engasjere Beijing. På områder som handel, klima og rustningskontroll. Men vi må se klart hvilken utfordring Kina representerer».

 

Europeisk oppslutning

I Europa var det nesten bare statsminister Erna Solberg som åpent advarte mot å «flytte» NATO til konflikt-områder i Asia. Hennes EU-kolleger valgte å vente og se. De opplevet en USA-president som omfavnet EU og kom europeerne i møte på viktige punkter. Han har – for de neste fem årene – bilagt den gamle striden mellom USA og EU om statssubsidier for Airbus og Boeing. Og han har sagt et nølende «ja» til gassledningen North Stream 2 fra Russland til Tyskland. Like viktig er at Biden vil etablere samarbeidskomiteer mellom USA og EU for å dempe strid om handel i fremtiden. Han vil ha EU med på laget – og EU svarte «ja».

For EU betyr dette at geopolitiske ambisjoner – ikke minst hos Frankrike – om et EU som skulle spille en selvstendig rolle mellom USA og Russland/Kina er lagt til side. USA forsetter som Europas militære beskytter. For de øst-europeiske landene er det nå som før bare USA som gir den nødvendige garantien mot press og overgrep fra Russland.

 

EUs atlantiske orientering

Her er det interessant at den høyre-radikale utfordring mot EU er sterkt svekket i flere viktige medlemsland. I Italia er den radiale anti-EU-bevegelsen «Fem stjerner» svekket, og det samme er Nasjonal Fronts Marine Le Pen i Frankrike. Italia regjeres av tidligere sjef for EUs sentralbank, Mario Draghi – med en pro-atlantisk kurs. Marine Le Pen vil ikke lenger avskaffe Euroen i Frankrike og ta landet ut av EU – og hun gjør det dårlig i nyere regionalvalg.

Draghi samarbeider tett med Frankrikes Emmanuel Macron, som har lagt sitt fremstøt for «et suverent EU» til side. Nå som før vil USA være Europas og EUs militære beskytter – selv om EU i år for første gang får et ganske beskjedent militær-budsjett, på en milliard euro. Det er også noe nytt, under Jens Stoltenberg, at NATO og EU samarbeider ganske tett – og kan samarbeide mye mer i fremtiden. NATO er i praksis også EUs forsvarsallianse. Ikke-NATO-land som Sverige og Finland sikrer seg gjennom avtaler med USA og et tett partnerskap med NATO i Brussel.

 

Teknologiske samarbeid

Når atmosfæren for samarbeid er så god som i dag mellom USA og EU, ligger det også an til et tett samarbeide om fremtidens teknologiske utfordringer – om cyber, om AI, om spillereglene på nettet og om personvern i en tid der den totale overvåkning av samfunnet er mulig – slik vi allerede ser i Kina.

Her som i andre deler av politikken står dragkampen om definisjonsmakten – om hvem som i siste instans definerer reglene for en regelbasert internasjonal orden. Det har hittil langt på vei vært USA – og til dels Europa – og det er slik USA og EU vil ha det også i fremtiden.

 

Tyskland i klemme

Det landet som møter de største problemene ved en skarpere kurs overfor Kina er dagens Tyskland. Nå er Kina blitt Tysklands største eksportmarked, og den tyske bilindustrien – landets viktigste – har klart seg bra, takket være markedet i Kina. Det har reddet Volkswagen-konsernet i en vanskelig overgangstid. Og teknologi-konsernet Mercedes Benz hadde i fjor 12 % av sin omsetning i Tyskland – og godt over 30% i Kina.

I det hele tatt er den økonomiske sammen-fletting av Kina og de vestlige land tettere enn mange er klar over. USAs IT-giganter produserer i Kina og har gjort det lenge – og Kina er den største långiver for USAs store statsgjeld. Her er det mye som må sorteres ut, om Vesten skal forsøke å bremse Kinas politiske og økonomiske opptur.

 

Taiwan måler spenningen

Det er i Taiwan-stredet at vi best kan måle spenningen mellom Vesten og Kina. Da USA på 1970-tallet anerkjente Kina diplomatisk – og Taiwan mistet sin plass i FN – da godtok USA den kinesiske formel om «et land, to systemer» – d.v.s. respekt for Taiwan som var blitt et demokrati, men som også er en del av Kina. Skulle Kina nå forsøke å «gjenerobre» Taiwan (med 23 mill. innbyggere), da vil dragkampen mellom autoritære regimer uten demokrati og de vestlige demokrati-idealer bli satt på en knallhard prøve. Hvordan den vil ende, kan ingen si.

Det er ingen tvil om Kinas vilje til å sikre seg en større plass på den globale scene. Landet vil i løpet av et tiår trolig bli verdens største økonomi. Beijing brøt Hong Kong-avtalen med britene om en overgangstid frem til 2047. Landet undertrykker den muslimske minoriteten uigurene så sterkt at USA nå innfører importforbud for sol-paneler derfra. Og Kina fortsetter å bygge ut atoller i Sør-Kina-havet som militærbaser, selv når deres nasjonstilhørighet er omstridt.

Biden har vist at han raskt kan samle de vestlige demokratier bak seg. Men kan han også bruke diplomatiet for å finne kompromisser overfor et Kina som vokser i styrke og selvbevissthet?

Det gjenstår å se.

 

Av Dr. Nils Morten Udgaard

 

Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor, hos Kåre Willoch, 1984-86 og professor II i Bergen 1991-1997. Han er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics.  Udgaards liste over artikler og kommentarer i Aftenposten og andre kvalitetspublikasjoner og foredrag for tankesmien Civita og andre betydelige fora er for lang til å nevne.

Connectum ble stiftet i 2002 og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice».  Connectum er kanskje landets fremste ekspert på å utforme syretestede investeringsstrategier og robuste porteføljer. I årenes løp har Connectum utviklet en egen metodikk for å sikre kvalitet i rådgivningen og en proprietær faktormodell for å få markedsavkastningen fra valgte aktivaklasser, markeder og segmenter. Dette har stått sin test over 19 år og har levert resultater i særklasse.

 

Del gjerne innlegget:

Denne holdningen er med på å fremme nasjonalistiske strømninger i både Skottland, Nord-Irland og Wales. Nå er det igjen valgt en skotsk regional forsamling med et flertall som krever en ny folkeavstemning om uavhengighet – d.v.s. løsrivelse av Skottland fra Storbritannia.

Nils-Odd refererte fra en samtale han hadde en dag før en god venn fra tiden i Skottland, John Wells, som er prest i Edinburgh og har vokst opp i Scottish Borders, på den skotske siden av grensen mot England. Han advarte i klare ordelag mot den utviklingen som nå er på gang: «Jeg kan ikke se et uavhengig Skottland har en økonomi som er sterk nok til å bære alle de utgifter som vil følge av en utmarsj fra Storbritannia».

Dette eksemplet viser en velkjent – og ytterst rasjonell – vurdering, men den skyves raskt til side av en nasjonalistisk strømning som omfatter store deler av Storbritannia. Det er ingen som har glemt landets Brexit-folkeavstemning i 2016, med effektive slagord: Løsrivelse fra EU-samarbeidet for alene å kunne «vedta sine egne lover» og «Take Back Control!». Dette passer som hånd i hanske OGSÅ for forkjemperne fra løsrivelse i Skottland og Nord-Irland, og brukes nå mot Boris Johnson – når han avviser en slik løsrivelse.

 

Uforsonlighet

Utfallet i Skottland viser at tallet på tilhengere av en løsrivelse snarere vokser – forsiktig. For fjerde gang har det gitt en seier for SNP, det skotske nasjonalistpartiet. I en regional-forsamling med 129 plasser, vant SNP 64 – én mindre enn rent flertall. Men partiet «De grønne», som også vil ha et uavhengig Skottland, økte fra 6 til 8 plasser – og dermed er det flertall i forsamlingen for en ny skotsk folkeavstemning om uavhengighet fra Storbritannia.

Skottlands førsteminister, Nicola Sturgeon, bekreftet straks at hun vil holde en slik avstemning i løpet av de neste to årene, når covid-19-pandemien er beseiret. Egentlig krever konstitusjonen at en avstemning må godkjennes i London, men vurderingen er at hvis Johnson prøver å bruke domstolene mot en folkeavstemning, vil han bare sikre Sturgeon enda mer støtte. Boris Johnson raser mot SNP og sier at all tale om «å rive landet vårt fra hverandre» vil være «ansvarsløst og hensynsløst». Men hans nærmeste medarbeider i 10 Downing Street, Michael Gove, er forsiktigere og sier at regjeringen neppe vil gå til Høyesterett for å forsøke å hindre en avstemning. De konservatives tidligere statsminister, John Major, er også blant dem som har tatt til orde for at skottene må få holde sin avstemning, om et flertall ønsker det.

 

Utfallet er ikke gitt

Ved forrige skotske avstemning i september 2014 sa 45% ja til løsrivelse, mens 55% avviste tanken. Fremdeles er skeptikerne tallrike. Dere argument er – som hos presten «nord for grensen» – at det vil gi et økonomisk tap. For Storbritannia har utmarsjen fra EU allerede kostet mye – og det samme vil skje om Skottland river seg løs. I dag finner 60% av skottenes handel sted med resten av Storbritannia, og bare 30% med EU. Og Skottlands olje-boom, som var et hovedargument for løsrivelse i 2014, er langt svakere i dag. Utfallet av en ny folkeavstemning er ikke gitt.

Det som er nytt, er selvfølgelig Brexit – kuttingen av mange politiske og økonomiske bånd til det europeiske kontinent – båret frem av en ENGELSK nasjonalisme. Mange skotter føler seg om en «oversett nabo», oversett fra London. Og det er riktig at hele Brexit ble båret frem av en styrket engelsk nasjonalisme i Boris Johnsons konservative parti. For partiets medlemmer hadde en løsrivelse fra EU prioritet foran tanken om å holde Storbritannias fire nasjoner samlet. En meningsmåling i 2019 – midt under Brexit-forhandlingene – viste at 63% av partiets aktivister om nødvendig ville ofre unionen Storbritannia for å få til en Brexit.

 

En skjev regionalisering

Da Skottland fikk sin egen regionale forsamling i 1998, og lignende ordninger kom for Wales og Nord-Irland, da ble ingen tilsvarende forsamling etablert for England – med over 80% av unionens samlede befolkning. England blir fortsatt styrt av Parlamentet i London. De regionale forsamlingene ligner litt på det begrensede selvstyret som kolonimakten Storbritannia ga til sine kolonier – på veien frem mot fullt selvstyre. Dette ligger kanskje i skottenes bakhode, selv om deres union med England nå har vart i godt og vel 300 år.

Ved Langfredagsavtalen som i 1998 gjorde slutt på en blodig terror i Nord-Irland, fikk Nord-Irland en tilsvarende forsamling. Nå har Brexit-avtalen – som på tvers av løfter fra London skaper en form for handels-grense i Irskesjøen – skapt ondt blod og ny terror i Nord-Irland. For denne landsdelen skal være en del av EUs handelsområde, for ikke å skape en ny grense mellom republikken Irland og dagens Nord-Irland. Også her ser vi hvordan Brexit har en splittende virkning på samholdet i Storbritannia.

 

Brexit-problemene har bare så vidt begynt

USAs utenriksminister på slutten av 1940-tallet, Dean Acheson, sa den gang at «Storbritannia har mistet et imperium, og har ikke funnet en rolle». Det var riktig den gang – da kimen til EU ble lagt og møtt med massiv britisk desinteresse. Og det er riktig i dag. Nå er situasjonen at den brede «Avtale om samarbeid og handel» som EU og britene for kort tid siden har ratifisert, er en ganske «tynn» avtale – med mange løse tråder. Viktigst er det uavklarte samarbeid i finanssektoren. Det vil ta lang tid før samarbeidet mellom EU og Storbritannia har funnet sin form. Vi ser eksempler når franske fiskere møters med britiske marinefartøyer utenfor den britiske kronkolonien Jersey – en øy ikke langt fra Frankrike.

Og vi har et ferskt norsk eksempel: Forhandlingene mellom Norge og Storbritannia om en fiskeriavtale – skal britene fortsette å fiske i norske farvann slik de har gjort under EUs fiskeriordning? – førte ikke frem og ble i vinter lagt på is. Norge sa nei til den avtalen britene ønsket. Og da blir det ikke noen avtale – så langt. Norge er på innsiden av EU, takket være EØS-avtalen. Slike overraskende forhandlingsutfall kan britene møte ofte i tiden som kommer.

Av Dr. Nils Morten Udgaard

 

Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor, hos Kåre Willoch, 1984-86 og professor II i Bergen 1991-1997. Han er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics.  Udgaards liste over artikler og kommentarer i Aftenposten og andre kvalitetspublikasjoner og foredrag for tankesmien Civita og andre betydelige fora er for lang til å nevne.

Connectum, som Tønnevold var med å stifte i 2002, er en av få fullstendig uavhengige investeringsrådgivere og er anerkjent som en av landets fremste eksperter på å utforme syretestede skreddersy investeringsstrategier og robuste porteføljer basert på kriteriebasert investeringsvalg og gjennomføring med systematisk forvaltede fond. I årenes løp har Connectum utviklet en egen metodikk for å sikre kvalitet i rådgivningen og en proprietær faktormodell for å få markedsavkastningen fra valgte aktivaklasser, markeder og segmenter.

Det innebærer at Connectum vet hvilke faktorer som fungerer og hvordan det skal implementere det i porteføljer for å oppnå den ekstra avkastningen som den rette faktoreksponeringen kan gi over tid. Dette har stått sin test over 19 år og har levert respektable resultater gjennom gode og krevende perioder. Connectum er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice».

Del gjerne innlegget:

Mange analytikere, meglere, forvaltere og investorer har i lengre tid flokket seg rundt og drevet opp prisene på denne type aksjer, særlig teknologiaksjer. Det ført til mindre etterspørsel, ergo lavere priser, på aksjer i gode, trauste, lønnsomme selskap. Etter hvert har flere gjenoppdaget at mange av sistnevnte kategori selskap er betydelig feilpriset sammenlignet med deres reelle verdi (substansverdi). Særlig hentet aksjer i små, lønnsomme og underprisede børsnoterte selskap inn forspranget. Etter 10 år hvor vekstaksjer har gjort det bedre, kom aksjer i små og underprisede selskap sterkt tilbake med solide resultater. Økt etterspørsel etter slike selskaper har ført til at prisen per aksje i små, lønnsomme verdiselskap har blitt korrigert kraftig oppover for at aksjekursen skal reflektere selskapenes reelle verdi. Og det er nok mye å gå på.

De som holdt hodet kaldt gjennom fjoråret, særlig i de første dagene av pandemien i mars i fjor og ikke solgte i panikk ved børsfall, men tvert imot rebalanserte i de tilfeller vi anbefalte det fikk en skikkelig belønning for å være tro mot investeringsstrategien sin. Våre norske kunder så sine finansporteføljer øke mellom 11% og 22% i verdi de siste 12 måneder, avhengig av vekting og investeringsvalg.

Avkastningstallene for de siste tolv måneder for de tre aksjefondene (i NOK-klasse) som utgjør de viktigste byggeklossene i porteføljen til mange av kundene våre taler for seg selv:

Dimensional Global Sustainability Core                             +34,2%

Dimensional Global Targeted Value                                     +57,1%

Dimensional Emerging Markets Large Cap Core          +33,2%

 

 

Denne typen avkastningen får man bare ved å være en utholdende investor og det viser hvor viktig det er å følge investeringsstrategien og forbli investert selv når det kan føles tryggere å selge seg ut av aksjemarkedet. Ved å ikke være investert på et tidspunkt da aksjemarkedet gir høyest avkastning, som ofte kommer få dager etter at alt ser som mørkest ut, går man glipp av betydelig avkastning. Lærdommen er at systematikk, tålmodighet og disiplin – som i en velbegrunnet investeringsstrategi som etterleves – lønner seg.

Hvem sa det er kjedelig med skreddersøm og systematisk forvaltede fond?

 

Ta kontakt om du vil vite mer.

____________________________________________________________________________________________________________________

Connectum, som Richard Stott og Nils-Odd Tønnevold stiftet i 2002, er en av få fullstendig uavhengige investeringsrådgivere og er anerkjent som en av landets fremste eksperter på å utforme syretestede investeringsstrategier og robuste porteføljer basert på kriteriebasert investeringsvalg og gjennomføring med systematisk forvaltede fond. I årenes løp har Connectum utviklet en egen metodikk for å sikre kvalitet i rådgivningen og en proprietær faktormodell for å få markedsavkastningen fra valgte aktivaklasser, markeder og segmenter.

 

– Det innebærer at vi vet hvilke faktorer som fungerer og hvordan vi skal implementere det i porteføljer for å oppnå den ekstra avkastningen som den rette faktoreksponeringen kan gi over tid. Dette har stått sin test over 18 år og har levert respektable resultater gjennom gode og krevende perioder. Connectum er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX, The Centre for Fiduciary Excellence, og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practices». Det krever at vi genuint bryr oss om våre kunder, strekker oss lenger og yter mer, forklarer Stott &Tønnevold.

 

Del gjerne innlegget:

Saken stod på trykk i Finansavisen, 8. april 2021.

 

– Mens Verdensindeksens årlige snittavkastning i de seneste fem årene har vært hele 14 prosent, har den vært rundt 9 prosent i de seneste 15 og 30 årene, konstaterer partner Nils-Odd Tønnevold i den uavhengige investeringsrådgiveren Connectum.

– I de nærmeste årene er 6-8 prosent mer realistisk, først og fremst grunnet lavere rentebane fremover.

 

Tønnevold presiserer at anslaget kan vise seg å være feil. Tidligere kriser har fremtvunget innovasjon og nyskapning som har gitt høy verdiskapning i både nye og tradisjonelle bransjer.

 

– Vi ser et økende tempo i skiftet mot digitalisering og mer bærekraftige løsninger innen blant annet fornybar energi som kan gi høy verdiskapning og avkastning, tilføyer han.

 

Ikke nok å være «grønn»

Den erfarne rådgiveren advarer mot at et «grønt» fokus i seg selv ikke er et godt nok investeringskriterium.

– Isolert sett sier det lite om fremtidig forventet avkastning, og selskaper som ikke går med overskudd overlever ikke, utdyper han.

– På annen side er de som ikke tar sitt miljøansvar på alvor potensielle tapsbomber og dermed uinteressante investeringer.

 

Fremtidens investeringer er både riktige for miljøet, sosialt ansvarlige, har god eierstyring og er lønnsomme, ifølge Tønnevold.

 

– Styr unna bobler og invester rasjonelt. Ikke invester etter innfallsmetoden, fortsetter eksperten.

– Lag en investeringsplan og følg den, sørg for balanse og bred diversifisering, og ikke plasser 100 prosent av kapitalen i aksjer, ha en tilstrekkelig buffer så du tåler å stå gjennom en bølgedal i aksjemarkedet og ikke må selge deg ned på et ugunstig tidspunkt.

 

Invester i systematisk forvaltede fond

Connectum anbefaler systematisk forvaltede fond som faktorfond og indeksfond.

 

Dimensional Global Core Sustainability, Dimensional Global Targeted Value og Dimensional Emerging Markets Large Cap Core er blant førstevalget p.t.

 

– For øvrig liker vi KLP AksjeVerden Indeks og Storebrand Indeks Alle Markeder, som begge speiler verdensindeksen, sier Tønnevold.

– Alle fem fond er systematisk forvaltede, brede og veldiversifiserte, og de sikrer investor markedsavkastningen fra markedene og segmentene de dekker – til lavere risiko og en sjettedel av kostnaden til motsvarende aktivt forvaltede fond.

 

Styr unna sektorfond

Connectum-partneren fraråder fond som fokuserer på spesifikke sektorer eller geografiske områder.

 

Noen eksempler er DNB Teknologi, DNB Norge, DNB Navigator, First Generator og Pareto Investment Fund. DNB Teknologi har gjort det svært bra grunnet eksponering mot FAANG—type aksjer.

– Slike fond kan gi høy avkastning, men alt kan skje i korte perioder. Man kan våkne opp til at teknologiaksjer, som ofte mangler substansverdi og prises på tro og håp, stuper like fort som de har steget. Mens DNB Teknologi har ridd på teknobølgen og levert avkastning i samsvar med det har øvrige fond prestert elendig, forklarer han.

Tønnevold mener dessuten at enkelte aksjers kursoppgang delvis skyldes at de presses høyere av analytikere og meglere som meler sin egen kake. Ser man på lengre dataserier, over 15-20 år eller lenger, er det ingen bransjer, sektorer, regioner eller land som gjør det konsekvent bedre enn andre og man er følgelig bedre tjent med å ha bred global spredning for å få høyest avkastning per enhet risiko og kostnad. 

Har du minimum 10 millioner ville jeg satt sammen en portefølje av ovennevnte faktorfond fra Dimensional. De har lenge holdt posisjonen som verdens ledende innen faktorfond. Foruten aksjedelen vil jeg anbefale rentefond bestående av obligasjoner av høy kredittkvalitet, med maks 5 år i snittdurasjon og med god geografisk spredning for å utnytte ulike lands yieldkurver for å øke avkastningen uten å øke risikoen.

 

En slik portefølje, riktig sammensatt, fulgt opp og rebalansert er ikke bare robust, forutsigbar og effektiv, men den har i snitt levert drøyt 2 % mer i årlig gjennomsnittlig avkastning enn verdensindeksen eller andre indekser de benchmarker seg mot.

 

For mindre beløp og for månedlig sparing vil jeg anbefale KLP AksjeVerden indeks eller Storebrand Indeks Alle markeder. Begge speiler verdensindeksen og jeg mener de for tiden er de beste alternativene innen globale indeksfond.

 

____________________________________________________________________________________________________________________

Connectum, som Tønnevold var med å stifte i 2002, er en av få fullstendig uavhengige investeringsrådgivere og er anerkjent som en av landets fremste eksperter på å utforme syretestede skreddersy investeringsstrategier og robuste porteføljer basert på kriteriebasert investeringsvalg og gjennomføring med systematisk forvaltede fond. I årenes løp har Connectum utviklet en egen metodikk for å sikre kvalitet i rådgivningen og en proprietær faktormodell for å få markedsavkastningen fra valgte aktivaklasser, markeder og segmenter.

 

– Det innebærer at vi vet hvilke faktorer som fungerer og hvordan vi skal implementere det i porteføljer for å oppnå den ekstra avkastningen som den rette faktoreksponeringen kan gi over tid. Dette har stått sin test over 18 år og har levert respektable resultater gjennom gode og krevende perioder. Connectum er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av The Centre for Fiduciary Excellence og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice». Det krever at vi genuint bryr oss om våre kunder, strekker oss lenger og yter mer, forklarer Tønnevold.

 

Note:

 

Nils-Odd Tønnevold er founding partner og investeringsrådgiver i Connectum. Han er utdannet siviløkonom og har en æresdoktorgrad fra Heriot-Watt og har en MBA fra Strathclyde University. Han har en omfattende merittliste fra sine 28 år som finansiell rådgiver for family offices, gründere, eiere og ledere. Han har dessuten lagt ned tusenvis av timer i frivillig innsats med å sørge for at personer som må amputere armer og bein får tilbud om rehabilitering og har inspirert millioner gjennom sitt personlige eksempel til å gjøre det beste ut av situasjonen og mestre mest mulig.

 

Del gjerne innlegget: