Vi er nå vel to måneder inne i Jo Bidens presidentperiode i USA, og ser allerede ganske klart hva han prioriterer: En utenrikspolitikk som kan bidra til å styrke USAs økonomi, for å løfte de gruppene i landet som ble rammet hardest under to tiår med globalisering – og som ble Donald Trumps velgere.

Biden er den mest erfarne politiker som rykker inn i Det hvite hus siden George Bush-senior for mer enn 30 år siden. Ikke minst har han arbeidet mye med utenrikspolitiske spørsmål. Derfor har hans kurs beroliget USAs allierte i Europa og Asia: han vil tilbake til det han kaller «en regel-basert internasjonal orden», som i praksis står for «fair» verdenshandel og en demokratisk politikk. Det er en «orden» som har vært ledet og preget av USA siden 1945.

Den nye presidenten legger ikke skjul på hvem han vil måle seg mot: i sin første brede utenrikspolitiske erklæring sier han at «realiteten er at fordelingen av makt rundt i verden endrer seg og skaper nye trusler. Særlig Kina er blitt mer selvhevdende. Landet er den eneste konkurrent som potensielt er i stand til å forene sin økonomiske, diplomatiske, militære og teknologiske styrke for å fremme en vedvarende utfordring til et stabilt og åpent internasjonalt system. Russland forblir fast besluttet på å fremme sin globale innflytelse og spille en splittende rolle på den globale scene».

 

KLARE ORD FOR PENGENE

Dette er klare ord for pengene. Kina utpekes som den eneste virkelige konkurrent og trussel mot et USA som fortsatt tar sikte på å spille den ledende rolle i verden. Amerikanernes anklager mot Kina er mange – undertrykkelsen av uigurene, (en muslimsk minoritet i Kina), makt-overtakelsen i Hong Kong et kvart århundre tidligere enn avtalt med britene, den vedvarende presset mot Taiwan som Beijing betrakter som en del av Kina – og militær opprustning med nye flyplasser på atoller i Sørkina-havet, press mot andre land som Filippinene og India langs grensen i Himalaya.

USA har allerede svart med å arbeide for et «asiatisk NATO», som omfatter India, Japan og Australia, ved siden av USA. Det militære samarbeidet utbygges, også med India – som opp gjennom historien har holdt seg borte fra et slikt samvirke med amerikanerne. Et samarbeid om handel bygges også opp. USA viser ny handlekraft i Asia.

 

FØRSTE MØTE I ALASKA

Den 17. mars kom det til en første «strategisk dialog på høyt nivå» mellom USA og Kina – i Anchorage i Alaska. Yang Jcechi – Kinas kommunistpartis ledende utenrikspolitiker – tok selvbevisst ordet og talte 16 minutter (mot avtalt 2 minutter) i sitt åpningsinnlegg. Det ble et kraftig oppgjør med det Kina ser som USAs «nedlatende» holdning – at USA opptrer som «et demokratisk fyrtårn i verden», men krenker menneskerettighetene, noe Black Lives Matter-bevegelsen i USA viser, sa han. Vesten representerer ikke en global offentlig opinion, hverken når det gjelder befolkningsstørrelse eller trendene i verden, sa Yang.

USAs nye utenriksminister Antony Blinken talte om en «regelbasert verdensordens styrke», fordi den bidrar til å løse konflikter mellom stater og fremme internasjonal handel, i tillit til at alle følger spillereglene. Han henviste til støtte fra USAs allierte som Japan og Sør-Korea, som han nettopp hadde besøkt. Kineserne svarte at Japan er nummer to og Sør-Korea nr. tre i Kinas utenrikshandel – og minnet om at Russlands utenriksminister Sergej Lavrov skulle komme til Beijing om få dager.

 

EN RASJONELL POLITIKK

USA har en rekke handelskonflikter med Kina, som amerikanerne mener at ikke gir andre en «fair» behandling. Flere sanksjoner fra president Donald Trumps tid er fortsatt i kraft. Og Blinken fremførte kritikk om uigurene, Hong Kong og Taiwan. Så ble dørene lukket og samtalene fortsatte, uten at pressen var tilstede. Kineserne foreslo årlige samtalemøter, og minnet om at Kinas leder – Xi Jinping – var åpen for et videomøte med Biden om miljøspørsmål. Men vedtak om nye møter ble ikke fattet.

Det lønner seg å studere det vi vet om møtet i Alaska, for det er verdens to eneste supermakter som møtes. Bidens forsiktige linje peker mot en rasjonell politikk; han er skarp i ordbruken, men slutter ikke opp om tanken om en «ny kald krig», som mellom USA og Sovjetunionen etter 1945. Det er viktig å se forskjellene fra den gang: Kina er en stat på økonomisk opptur, noe Moskva ikke var. Og Xi Jinping ser seg selv som bærer av en tusenårig og selvbevisst kinesisk statstradisjon. Mens Kreml stod for en ideologisk offensiv, men var defensiv i sin realpolitikk – skuer Kina tilbake til en tid da nabolandene og andre betalte sin tributt til Kinas keiser.

 

EUROPAS VAKSINE-KAOS

Forholdet til Kina opptar Europa, først og fremst fordi Kina har gitt viktig økonomisk trekk-kraft for næringslivet også i Europa. Biden kan ikke regne med full europeisk støtte for strenge økonomiske sanksjoner mot Kina. For mye står på spill. Forholdet til Kina kan slå en kile inn i det atlantiske samarbeide.

Men det som nå seiler opp som en mulig kilde til europeisk strid, er fordelingen av de nye korona-vaksinene. Produksjonen har vært langsom og lite transparent. EU vedtok å kjøpe inn vaksine samlet, og holder fast på at det var riktig. Men EU-kommisjonen i Brussel var neppe profesjonell nok da innkjøpene ble gjort; erfaring manglet fordi helsepolitikk aldri hadde vært en del av EU-samarbeidet. Men Korona presset et samarbeide frem. Det viste seg vanskelig å handle vaksiner når mange land – særlig i Øst-Europa – ville være sparsommelige og ingen riktig visste hvilken vaksine som til slutt ville bli godkjent. EU kunne ikke, som en del andre land, legge «de store pengene» på bordet, kjøpe «for sikkerhets skyld» og bestille i overflod.

 

PRIVATE SELSKAPER

Dessuten var det private selskaper som forsket og produserte, med konfidensielle avtaler om levering og pris. En utålmodig velger-befolkning i EU-land reiser kritikk og peker på at Storbritannia allerede har vaksinert 40-50 prosent av sin befolkning, mot rundt 12 prosent i EU-landene – der flere av de viktigste vaksine-fabrikkene ligger. Nå antyder EU en mulig nød-forordning, som åpner for forbud mot eksport ut av EU-området. At dette området, som har vaksinert en så liten andel av befolkningen, sender vaksine ikke bare til Storbritannia, men også til USA, Mexico og Saudi-Arabia, åpner for protester. Ifølge Financial Times har firmaer i EU-området sendt 9,1 millioner doser til Storbritannia. Men hittil er det produsentene som bestemmer.

Statsminister Boris Johnson ringer sine kolleger i EU, for å prøve å unngå en åpen strid. Ingen vet hvordan dette vil ende. Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at regjeringene i EU vil ta sikte på å bygge om en reserve-kapasitet for vaksine-produksjon – et fremstøt som allerede er i gang. For nå er det ingen som lenger behøver å forklare at en pandemi er noe vi må regne med å møte også i fremtiden – og som vi må kunne forsvare oss mot.

 

Av Dr. Nils Morten Udgaard

 

SKJEBNENS IRONI

Pandemien har mange sider. Mange savner sosial kontakt og deler av næringslivet er hardt rammet. Samtidig har krisen, som mange tidligere kriser, fremtvunget innovasjon og nyskaping. Det skaper store verdier innen teknologi, helse og fornybar energi i tillegg til en del mer tradisjonelle bransjer og netthandelen raser som aldri før. Effekten er at næringslivet og verdensøkonomien har prestert bedre enn mange ville ha forventet under en pandemi.

Dette reflekteres i aksjemarkedet som typisk er et hestehode foran og er langsiktig optimistisk. Vi vet ikke hvordan markedene vil fortsette å utvikle seg herfra, men de siste 12 månedene har vist seg at krisen kan fremtvinge det verste, men også det beste i oss.

En disiplinert tilnærming til investering har vist seg å være den mest robuste veien for investorer, og det er noe vi i Connectum vil fortsette å implementere.

Ta gjerne kontakt hvis du ønsker å diskutere hvordan vi kan hjelpe deg – enten på telefon 22 12 46 40 eller fyll ut kontaktskjemaet og vi kontakter deg.

 

Av Dr. Nils-Odd Tønnevold

 

 

Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor, hos Kåre Willoch, 1984-86 og professor II i Bergen 1991-1997. Han er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics. Udgaards liste over artikler og kommentarer i Aftenposten og andre kvalitetspublikasjoner og foredrag for tankesmien Civita og andre betydelige fora er for lang til å nevne.

Nils-Odd Tønnevold er utdannet siviløkonom og har en æresdoktorgrad fra Heriot-Watt og har en MBA fra Strathclyde University. Han har en omfattende merittliste fra sine 28 år som finansiell rådgiver for family offices, gründere, eiere og ledere. Han har dessuten lagt ned tusenvis av timer i frivillig innsats med å sørge for at personer som må amputere armer og bein får tilbud om rehabilitering og har inspirert millioner gjennom sitt personlige eksempel til å gjøre det beste ut av situasjonen og mestre mest mulig.

—

Connectum, som Tønnevold var med å stifte i 2002, er en av få fullstendig uavhengige investeringsrådgivere og er anerkjent som en av landets fremste eksperter på å utforme syretestede investeringsstrategier og robuste porteføljer basert på kriteriebasert investeringsvalg og gjennomføring med systematisk forvaltede fond. I årenes løp har Connectum utviklet en egen metodikk for å sikre kvalitet i rådgivningen og en proprietær faktormodell for å få markedsavkastningen fra valgte aktivaklasser, markeder og segmenter.

Det innebærer at vi vet hvilke faktorer som fungerer og hvordan vi skal implementere det i porteføljer for å oppnå den ekstra avkastningen som den rette faktoreksponeringen kan gi over tid. Dette har stått sin test over 18 år og har levert respektable resultater gjennom gode og krevende perioder. Connectum er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice». Det krever at vi genuint bryr oss om våre kunder, strekker oss lenger og yter mer.

____

Del gjerne innlegget:

«Slik investerer verdens beste teknologifond», roper Finansavisen fra hele sin førsteside mandag 4. januar. Det er nytt år og dermed tid for opprydning i egne fond, aksjer og obligasjoner. Igjen vil mediene bombardere oss med informasjon om hvilke fond som gjør det best og dårligst. Igjen vil vi bli servert den lite oppsiktsvekkende nyheten om at aktivt forvaltede fond er dyrere enn indeksfond. Igjen skal finansbransjen lokke nordmenn inn i spareformer de fleste av oss kjenner for dårlig fordi markedet fortsatt er umodent.

Finansbransjen forvalter vanlige menneskers sparebøsser, familieformuer, næringslivets finansinntekter og våre pensjonspenger. Bransjen lever av tillit. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, er det nesten ingen som snakker om det de fleste vet: Det finnes knapt en eneste forvalter eller tilbyder av fond som ikke vasser i interessekonflikter.

Og det starter helt på toppen.

Bankledelsene og toppene i finanshusene måles på sine kvartalsresultater. De har derfor egne produkt-team som har som eneste oppgave å stadig konstruere nye produkter som skal generere inntekter – ikke til kundene, men til banken. Deretter går salgsordrene ut til rådgiverne som sitter i direkte kontakt med kundene. Dette er selvfølgelig vanligvis både hyggelige og flinke mennesker, men de må naturligvis forholde seg til marsjordrene fra sine sjefer. Her gjelder det å selge mest mulig av egne produkter (les: bankens aktivt forvaltede fond). Produkter de altfor ofte ikke en gang forstår selv.

Men de autoriserte rådgiverne i bankene og finansinstitusjonene, må vi jo kunne stole på? Dessverre står disse i det samme krysspresset, og autoriseringen får de av Finans Norge. En organisasjon som representerer 240 finansbedrifter og som på egne nettsider legger vekt på at de «fremmer finansnæringsstandpunkter til politikere, forvaltningsorganer og forbrukermyndigheter». En klassisk lobbyorganisasjon, med andre ord.

Våre sparepenger forvaltes dermed i stor grad av forvaltere med høye krav til egen lønnsomhet og et assortiment som skal selges. De driver kort og godt med lagersalg – ikke uavhengig finansrådgivning.

Aldri før har flere nordmenn valgt å sette sine sparepenger inn i verdipapirfond enn i år, ifølge en undersøkelse gjennomført av Opinion for Verdipapirfondenes forening. 1,7 millioner nordmenn har gitt finansbransjen og fondsforvaltere tillit til å ta vare på sparepengene sine. Mye tyder på at store deler av bransjen ikke er den tilliten verdig. Verdipapirhandelloven slår i § 2-3 fast at med investeringsrådgivning menes «personlig anbefaling til en kunde, på kundens eller verdipapirforetakets initiativ, om en eller flere transaksjoner knyttet til bestemte finansielle instrumenter». Stikkordet her er «personlig». Rådene du får skal altså være basert på dine behov, dine drømmer, din kompetanse og dine forutsetninger. Når du ber en bank eller et finanshus om hjelp til å investere dine sparepenger skal du ikke få generelle, generiske anbefalinger basert på hvilket produkt som passer banken best denne måneden.

Et meglerhus har dessuten plikt til å fortelle deg som kunde hvorvidt rådgivningen du får er uavhengig eller ikke. Hvor ofte har du hørt fra banken din at rådene du får faktisk ikke er uavhengige?

Sunn etikk, solid vitenskap og finansiell skreddersøm basert på dine behov og ønsker bør avgjøre hvor og hvordan du forvalter dine sparepenger. Hold de grådige bukkene vekk fra havresekken din.

 

For å få vite hva som virkelig fungerer se denne videoen med intervjuer av noen verdens ledende kapasiteter innen finans (jeg har møtt flere av dem). Den er vel verdt å se selv om den tar 50 minutter:

Passive Investing: The Evidence the Fund Management Industry Would Prefer You Not to See

Jeg er spent på å høre hva du synes etter å ha sett den. Del den gjerne.

 

Skrevet av Nils-Odd Tønnevold, Siviløkonom MBA Dr hc og founding partner i Connectum

 

____

P.S. Det som i videoen omtales som passivt forvaltede fond kaller vi systematisk forvaltede fond og omfatter både indeksfond, faktorfond og rentefond.  Vi følger de omtalte prinsippene når vi skreddersyr investeringsstrategier og porteføljer for kundene våre. Hovedforskjellen det snakkes om i videoen er om fondene man velger forholder seg til matematikk og objektive kriterier (systematisk forvaltet) eller foretar en subjektiv vurdering (aktivt forvaltet, dvs. plukking av enkeltaksjer/obligasjoner).

____

CONNECTUM er anerkjent som en av landets fremste eksperter på å skreddersy investeringsstrategier og porteføljer med systematisk forvaltede fond basert på hva som er vitenskapelig bevist at fungerer. Vi etablerte Connectum i 2002 fordi vi så det som vår oppgave å fjerne interessekonflikt, gi uavhengige råd og utforme syretestede investeringsstrategier og robuste porteføljer som fungerer i storm og stille. I årenes løp har vi utviklet en egen metodikk for å sikre kvalitet i rådgivningen og en proprietær faktormodell for å få markedsavkastningen fra valgte aktivaklasser, markeder og segmenter.

Dette har stått sin test over 18 år og har levert respektable resultater gjennom gode og tøffe perioder i finansmarkedene, også under finanskrisen og gjennom fjoråret med pandemi og børsfall. Da vi 2004 tok i bruk systematisk forvaltede fond var det mange som ikke viste hva det var og slik er det fremdeles. Vi er i dag det miljøet i Norden med lengst erfaring med systematisk investering og faktorstrategier. Vi vet hvilke faktorer som fungerer og hvordan vi skal implementere det i porteføljer for å oppnå den ekstra avkastningen som den rette faktoreksponeringen kan gi over tid.

____

Ring 22 12 46 40 eller send en e-post til info@connectum.no for å få vite mer.

 

Del innlegget:

Dear Clients and Friends of Connectum

 

We are nearing the winter solstice and Christmas with the prospect of lighter days ahead.

It has been an unusual and extraordinary year in many respects, particularly on the social front but by being solution oriented, the move to working from home has been relatively painless and full of valuable lessons. Regular digital ´Teams´ meetings have become the norm with colleagues and have also largely replaced face to face meetings with clients. It has all worked better than we could have hoped. So even though we have missed our colleagues, not being physically present has neither negatively impacted relationships nor productivity.

March was a particularly challenging month given the huge uncertainty created by Covid-19 and subsequent substantial falls in global equity markets and the oil price whilst at the same time, many societies faced restrictions practically unknown outside times of war. Panic, however, is seldom an effective strategy. We took a deep breath and focused on closely following up with our clients and the application of strategies that we know work through both bad times and good. We have invested considerable time in the daily monitoring of portfolios and communicating with our clients.

New communication channels have been used alongside established ones.  Online videos and webinars have enabled us to communicate our perspectives on market developments and put them in a historical context, alongside the measures we took to protect portfolios and help calm fears that clients may have had. Where weighting limits were reached in equities, property and bonds, we have recommended and rebalanced portfolios. This has protected the portfolios.

We have also been active in the public debate with 13 commentaries and articles in the media, principally in Finansavisen, in addition to the Connectum Global View and social media posts. Improvements have been made in reporting and many internal processes.  Among these we have initiated the use digital signing for client agreements, investor profiles, recommendations and trades, making these processes safer and more secure than before.  Even more importantly, digital signatures have made things easier for clients, replacing a need for printing, signing and scanning papers with a couple of ´clicks´ on a mobile phone.

Many of us know people who have lost loved ones, seen their incomes disappear, been laid off and had their lives changed dramatically by the pandemic. It also seems that many have used the time they would previously have used travelling, face to face meetings and other forms of social contact to reflect on their lives and of interest to us, their finances. At least to some degree.

Many have recognised the need for a robust financial plan to see them safely through crises such as the one we have experienced this year.  This has led to a significant number of enquiries and new clients. Otherwise, it has been a time for appreciating many of the small blessings in life.  Appreciating one another, good conversations, the kindness of strangers, small gatherings when possible, family, friends and exercise in the fresh air. New paths have been found and new ways to break up what could otherwise be quite a monotone existence.

There is light at the end of the tunnel, and we are looking forward to a brighter, better and more open 2021.  Please feel free to get in touch if there are any questions you may have or need help with.  That’s what we´re here for.

Thank you for your support in 2020.  We would like to wish you and yours a very Merry Christmas and a Happy New Year.

 

Best wishes from Henrik, Richard, Nils-Odd and everyone at Connectum.

 

Del innlegget:

Kjære kunder og venner av Connectum

 

Det nærmer seg vintersolverv og jul og vi går lysere dager i møte. Og godt er det. Det har vært et uvanlig år på mange måter og særlig på den sosiale fronten, men ved å være løsningsorienterte har det fungert effektivt og smertefritt å jobbe hjemmefra og vi har lært mye av det.

Jevnlige digitale møter via Teams oss kolleger imellom har erstattet de vanlige fysiske møtene. Digitale møter har i stor grad også erstattet fysiske møter med kunder og det har også fungert mye bedre enn vi hadde trodd. Så selv om savnet av kolleger har preget oss, har det ikke gått ut over hverken samholdet eller produktiviteten.

Mars var en særlig krevende måned pga. my usikkerhet skapt av Covid-19 og stort fall på børsene og i oljeprisen samtidig. Mange land har opplevd restriksjoner som nærmest er ukjent i fredstid. Men panikk er sjelden en god strategi. Vi tok et dypt pust og fokuserte på tett oppfølging av porteføljer og kunder og har fortsatt med det. Vi har brukt mye tid på daglig oppfølging av porteføljene og på kommunikasjon med kundene våre.

Foruten de vanlige kanalene har vi tatt i bruk nye. Vi har hatt flere webcasts og webinarer for å sette det som har skjedd og skjer i markedene i perspektiv og formidle hva vi gjør for å beskytte porteføljene og berolige folk. Hvor tak for vekting i aksjer, eiendom og obligasjoner har vært nådd eller andre forhold har tilsagt det har vi anbefalt og rebalansert porteføljer. Det har gitt ønsket effekt og beskyttet porteføljeverdien og sett dem øke.

Vi har også vært aktive bidragsytere i samfunnsdebatten med 13 innlegg i mediene, hovedsakelig i Finansavisen, i tillegg til Connectum global view med makrokommentarer og innlegg i sosiale medier. Vi har også arbeidet med forbedring av rapportering og mange interne prosesser. Herunder har vi gått over til digital to-faktor signering av avtaler, investorprofiler, anbefalinger og ordre som både er sikrere og tryggere enn før. Enda viktigere er at digital signering gjør det enklere for kundene våre ettersom det som før krevde utskrift, signering på papir og skanning nå gjøres med et par tastetrykk på mobiltelefon.

Flere av oss kjenner noen har mistet levebrødet, blitt permittert eller på andre måter fått merke effekten av pandemien. Det kan synes som om mange har brukt tiden de før brukte på reise, fysisk møtevirksomhet og utstrakt sosial kontakt til å reflektere over tingenes tilstand og privatøkonomi. I alle fall i noen grad. Og sett behovet for å ha en plan fremfor å la sparing og investering skje etter innfallsmetoden slik at man kommer gjennom kriser som denne. Det har ført til mange henvendelser og nye kunder.

Ellers har det vært et år hvor vi har satt pris på mange små ting. Omtanke, smil, gode samtaler, noen få samlet rundt bordet, turer i friluft og mange andre ting. Det har blitt flere turer i nærområdet. På stier vi ikke viste at fantes. Slikt bidrar til å bryte opp den til tider monotone tilværelsen.

Det er lys i tunellen og vi ser frem til et lysere, bedre og åpnere 2021. Ta kontakt om det er noe du lurer på eller trenger hjelp med. Det er derfor vi er til.

Takk for tilliten gjennom 2020. Vi ønsker en riktig god jul og godt nytt år!

 

De beste ønsker fra Henrik, Richard, Nils-Odd og øvrige i Connectum

 

Del innlegget:

Forholdet mellom USA og Kina vekker minner om årene like etter 1945, da Sovjetunionen ville «begrave» vestlig økonomi og demokrati – og da den kalde krigens strategi ble utformet av den unge amerikanske diplomaten George Kennan. Denne «duellen uten ende» må først og fremst møtes med politiske og økonomiske mottiltak – med en «oppdemnings-politikk» fra vestlig side, mente han. Den kalde krigen endte med Sovjetunionens oppløsning i 1991.

 

«MIDTENS RIKE»

Men her er det viktig å se forskjellene mellom Moskva den gang og Beijing i dag: Kina er en økonomisk sterk stat, som – hvis nåtidens trender videreføres – vil være verdens sterkeste økonomi innen et tiår. Moskva var aldri i nærheten av en slik status. Og Kina kan se tilbake på en årtusenlang tradisjon som «Midtens Rike», med en selvbevissthet som Vesten bare langsomt er i ferd med å oppdage. Striden i høst mellom Australia og Kina om handel og diplomati gir oss en forsmak.

På samme tid ser vi at Kina den 15. november, to uker etter USAs valg, samlet 14 stater fra Asia og Australia i en ny frihandelsavtale. Den dekker en tredjedel av verdens befolkning og økonomiske styrke. For første gang går Japan og Sør-Korea inn i en slik avtale, sammen med de to tidligere britiske koloniene Australia og New Zealand. Og vi må minne oss selv om at det første president Donald Trump gjorde som USAs president i 2017 var å trekke USA ut av planene for en tilsvarende handelsavtale, der USA stod i sentrum og der Kina ikke var med.

 

USAS ROLLE

Det vil kreve stor visdom fra president Biden å forhindre at USA havner i noe som ligner «en kald krig» i forholdet til Kina. Her reiser det seg nye spørsmål: Det viser seg at to av Kinas største statlige banker har skrudd sine investeringer i det globale kinesiske «Road and Belt»-prosjektet ned fra 75 milliarder dollar i 2016 til 4 milliarder i 2019, ifølge forskere ved Boston University. Er Beijing i ferd med å revidere sin utenriksøkonomiske strategi?

President Biden vil gjenoppta samarbeidet med Europa – etter at det ble skamfert av president Trump – men ny tvil er tilstede på vår side av Atlanterhavet. Som en mørk sky på horisonten svever de 73 millioner velgere som stemte på Trump under siste valg – mer enn noen presidentkandidat noen gang har fått, med unntak av Jo Biden. Hvordan vil disse velgerne opptre ved kommende valg, om en ny populist skulle dukke opp på den politiske arena i USA?

 

ET SAMLET VESTEN ER STERKEST

Det er klart at et Vesten som evner å samarbeide nå som før vil utgjøre et politisk tyngdepunkt i verden og hindre at dette tyngdepunktet flytter til Kinas «sfære» i Asia. Men det blir ikke lett for Europa, som allerede er knyttet økonomisk tett til Kina – i likhet med USA dominerende «high-tech»-selskaper. Bil- og teknologi-giganten Daimler henter 12 prosent av sin omsetning fra hjemlandet Tyskland. Men en tredjedel kommer fra Kina, som har en 15 prosents eierandel i selskapet. På toppen av dette har Europa stilt seg i spissen for et krav om at USAs tech-giganter som Apple, Amazon, Facebook og andre må betalte skikkelige skatter i Europa, der de henter store del av sin fortjeneste. Her ligger det konfliktstoff.

 

ET EU SOM STYRKER SEG

De siste ukene har vist at EU, på tvers av mange spådommer, har klart å hamre ut enighet om nye og skjellsettende prosjekter: I desember ble de 27 – uten Storbritannia – enige om for første gang å ta opp lån på det internasjonale marked i fellesskap og så dele ut og låne ut et kjempebeløp på 750 milliarder euro (nesten et norsk oljefond) i årene som kommer. Beløpene skal brukes til økonomisk opprustning av land som er hardt rammet av korona-krisen, med spesiell satsing på digitalisering og miljøvern.

Beløpet skal betales tilbake i fellesskap mot slutten av 2020-årene. I virkeligheten en overføring fra velstående til mindre velstående medlemsland i EU.  Visse overføringer har også skjedd tidligere gjennom EUs budsjetter, men aldri i et omfang som nå. EU tar på seg oppgaver som vi vanligvis forbinder med nasjonalstater. EUs presidentskap dette halvåret, ledet av Tysklands forbundskansler Angela Merkel, maktet til og med å få til et kompromiss med Ungarn og Polen: De truet med et veto overfor både krisestøtten og EUs normale budsjett, fordi EU nå vil sette streng respekt for lov og rett som en betingelse for utbetaling av støttebeløp. Løsningen kom i form av en forsiktig presisering av hva kravene går ut på og i form av en rett til å anke beskjæringer i utbetalinger inn for EU-domstolen i Luxembourg.

 

EU SOM BANKUNION OG KLIMA-FORKJEMPER

I tillegg til dette har EU tatt nye skritt på veien mot en bankunion, som skal stabilisere euro-områdets pengepolitikk og bidra til økonomisk vekst.  Og felleskapets klimapolitikk skjerpes med et mål om 55 prosent reduksjon av CO2-utslipp innen 2030 – målt i forhold til utslippene i 1990.

Det har skjedd en bred mentalitetsendring i klima-spørsmålet, der velgerne i mange demokratiske land nå krever hardere tiltak mot den globale oppvarming – som nesten alle selv opplever. En interessent bekreftelse for denne endringen kom nå i desember: Olje- og gass-giganten Shell mistet nesten hele ledelsen i sin konsern-avdeling for «grønn energi», fordi den mente at selskapet ikke la opp til en tilstrekkelig miljøvennlig strategi.

Vi ser at prioriteringer og tankemønstre endrer seg, ofte raskere enn det store publikum får med seg. Og vi fornemmer at i viktige internasjonale spørsmål kan det nye året by på store endringer – og på en del overraskelser.

 

Av Nils Morten Udgaard

—

Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor hos Kåre Willoch 1984-84 og professor II i Bergen 1991-97. Udgaard er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics.

—

Ønsker du fullstendig uavhengig rådgiving, skreddersydd investeringsstrategi og personlig oppfølging av erfarne eksperter?

Connectum hjelper Family Offices, gründere & eiere, folk i liberale yrker & ledere, expats & internationals med å investere klokt for å sikre fremtiden.  

Firmaet ble stiftet i 2002, har konsesjon fra Finanstilsynet og er opptatt av å ligge i forkant med faglig kvalitet og integritet.

Connectum var den første investeringsrådgiveren i Norge til å tilby fullstendig uavhengig rådgivning og Connectum er en den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX, The Institute of Fiduciary Excellence. Det innebærer at vi møter deres strenge krav til global best fiduciary practices, dvs.at det kan dokumenteres at vi møter deres krav til faglig kvalitet og fullstendig uavhengig rådgiving hvor kundens interessert settes først.

Connectum har også lengst erfaring med å lage investeringsstrategier basert på systematisk forvaltede fond som indeksfond og faktorfond.

Ring 22 12 46 40 eller send en e-post til info@connectum.no for å få vite mer.

 

Del innlegget: