Connectum Global View: Ukraina: En økonomisk krig mellom Russland og Vesten

13-09-2022 | Kommentarer

Mens de militære kampene fortsatt vil være avgjørende for utfallet av Ukraina-krigen, har det åpnet seg en gigantisk økonomisk dragkamp som tester samhold og leder-autoritet i Russland og Vesten.

Da president Vladimir Putin stengte den viktigste gass-ledningen til Vest-Europa – North Stream 1 – tidlig i september, kimte alarmklokkene for fullt i de vestlige hovedsteder. Det som har ligget i luften siden Russlands Ukraina-invasjon den 24. februar, ble nå sett enda klarere: Hele den europeiske energiforsyning må gjennomtenkes på nytt – og det tradisjonelle private eierskap uthules gjennom så mange og kostbare statlige støtte-ordninger, at spørsmålet reises om ikke energiforsyningen også formelt må legges inn i den offentlige sektor. Men dette blir en fremtidens diskusjon.

Sanksjoner – begge veier

Russland har planmessig lagt opp til et system som gjør Vest-Europa – med Tyskland i spissen – avhengig av russisk gass. Berlin har ikke villet se dette, til tross for mange tunge advarsler, spesielt fra USA. Så sent som 2. september varslet de viktige G-7-landene – USA, UK. Frankrike, Tyskland, Italia, Canada og Japan – at de ville innføre et pristak på russisk olje. Det skal hindre at de store ekstra-inntektene for Russland, fra rekordhøye oljepriser, skulle fylle den russiske krigskassen under konflikten med Ukraina.

Hvilke samfunn tåler mest smerte?

Da får vi en ny problemstilling: Tåler det russiske samfunn – fremdeles en landsbruksstat med verdens største landområde og med en knallhard sensur av all informasjon – mer smerte og økonomisk press enn de åpne vestlige demokratier? Her er utfallet ikke gitt.

Den vitenskapelige leder for Russlands siste uavhengige meningsmålings-institutt – Levada-instituttet – sier til den tyske avisen FAS at ca. 75% av befolkningen siden april støtter Putins politikk og krig mot Ukraina. Konflikten vekker «imperiale følelser» hos russerne, om enn ikke like sterke følelser som etter Putins anneksjon av Krim i 2015. Det er bare en tredjedel av de under 35 i byene som kritiserer krigen, og kun 8 prosent av dem skaffer seg uavhengig informasjon ved å finne en vei rundt sensur-grepene på internett.

Mot dette har vi de vestlige demokratiske samfunn, som er vant til sikre forsyninger av strøm og annen energi – til en pris de kan betale. Der flyter informasjon helt fritt, og gir grobunn for populistiske politiske strømninger.

UK har nettopp skiftet statsminister, Italia står oppe i en regjeringskrise, i Frankrike har president Emmanuel Macron mistet sitt flertall i nasjonalforsamlingen. I Tyskland regjerer en koalisjon av De grønne, SPD og det markedsliberalistiske FDP. Også USAs innenrikspolitikk er full av spørsmålstegn.

Skrike av smerte, spår Russisk propaganda

Putins talsmann, Dmitry Peskov, bekreftet den 5. september at gass-forsyning ikke vil bli gjenopptatt fullt ut før «det kollektive Vesten» opphever sanksjonene mot Russland som følge av den russiske invasjon av Ukraina. I russiske medier er talen enda tydeligere – det vil komme «et skrik av smerte» når innbyggere i vest får sin nye strømregning, heter det.

Det er denne økonomiske dragkampen som nå preger medienes dekning av Ukraina-konflikten i vest. Regjeringene søker løsninger, og finner en viss trøst i at USA har lovet å bidra med store mengder LNG – flytende gass – hovedsakelig fra Texas.

Tyskland har nå over 80 % fylling av sine gass-lagre, og tallet vokser. Forbundskansler Olaf Scholz sier at vi håper å komme gjennom vinteren, hvis husholdningene og industrien sparer, noe som allerede skjer. Nye LNG-terminaler reises i høyt tempo, men krever også tid. Det er den forestående vinteren som blir den store testen. Neste vinter og i årene som følger skal det bli litt lettere, sier de tyske myndighetene. De har allerede satt opp en plan for utkobling i de aller mest energi-krevende industrier. Noen stålverk har redusert sin kapasitet et trinn.

Russland sliter med å verve soldater

Det er like fullt – nå som får – utviklingen på slagmarken som betyr mest for krisens videre forløp. De siste ti dagene har ukrainerne hatt stor fremgang på slagmarken, og har gjenerobret minst 3000 kvadratkilometer. Ukrainerne har satt inn støtet nær utkanten av landets nest største by, Kharkiv. De har tatt tilbake to av russernes viktigste knutepunkter, også for militære forsyninger, byene Izyum og Kupjansk. Og tilbake-toget har vært flukt-lignende, heter det i øyenvitneberetninger fra front-området. Biler og sykler er kapret av soldater som ville komme seg vekk. Dette har vært det største tilbakeslaget for de russiske troppene siden de i mars måtte oppgi forsøket på å erobre hovedstaden Kyev.

Lenger sør, der ukrainerne nå hadde varslet en gjenerobring av den viktige havnebyen Kherson, har kampene vært seigere – med en moderat fremgang for ukrainerne. Her kommer det inn at de ukrainske soldatene har en høy kampmoral og mange av dem har fått en god militær utdannelse med vestlig hjelp – bl.a. av amerikanere, canadiere og briter, ofte på US-baser i Tyskland. Da krigen brøt ut, het det på vestlig hold at de ukrainske styrkene bare var et-til-halvannet år fra å nå NATOs standard for godt utdannede militære enheter.

Russerne derimot sliter med å verve nye soldater, også etter at Putin har kunngjort at den russiske hæren skal økes med 137.000 soldater fra 1.1.2023.

Byenes vervekontorer er nesten ikke besøkt; ut over på landet og spesielt i fjernere regioner er det noe større interesse. Det er menn mellom 19 og 59 år som verves. Det kommer også meldinger om at fanger i straffe-koloniene får slippe ut før tiden, om de verver seg. Men det er også klart at de russiske soldatene til dels får en meget kort utdannelse, noe krigsfanger har fortalt til ukrainerne. Og de russiske tapene har vært store, fremgår det at meldinger fra vestlige organer som følger kampene tett. De vervede går inn i «frivillige-bataljoner» – et navn som vekker minner om slike enheter under den annen verdenskrig.

Det Putin for all del vil unngå, er en full krigs-mobilisering. Da ville også illusjonen om en «militær spesialoperasjon» bli knust – en betegnelse som skal gi inntrykk av at dette er en mindre operasjon, for et kortere tidsrom.

Nå er det klart at krigen mot Ukraina trekker ut, gjennom en vinter og kanskje lenger. Det er en krig som det ikke blir lett å bære for et Russland som har et bruttonasjonalprodukt som er noe større enn Spanias, men mindre enn Italias.

Dette merkes på hærens utrustning. Nå sier USAS etterretning at russerne forsøker å kjøpe våpen fra Nord-Korea. Det sier også noe om hærens tilstand.

Av Dr. Nils Morten Udgaard

Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor, hos statsminister Kåre Willoch, 1984-86 og professor II i Bergen 1991-1997. Han er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics.  Udgaards liste over artikler og kommentarer i Aftenposten og andre kvalitetspublikasjoner og foredrag for tankesmien Civita og andre betydelige fora er for lang til å nevne.

Connectum – investeringsrådgivning på dine premisser

Connectum feirer i år 20-års jubileum (2002-2022) og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice».  Connectum er kanskje landets fremste kompetansemiljø basert på evidensbasert investeringsstrategi, fullstendig uavhengig rådgivning og personlig oppfølging av erfarne eksperter. Det har resultert i robuste porteføljer som i årevis har levert i storm og stille.

Ta kontakt med en av firmaets partnere, Richard Stott eller Nils-Odd Tønnevold, for å få råd og hjelp. Richard treffes på telefon 90 72 27 80 / richard.stott@connectum.no og Nils-Odd på telefon 92 20 16 26 / nils.tonnevold@connectum.no eller se connectum.no for mer informasjon.