Når grådige bukker passer havresekken din

«Slik investerer verdens beste teknologifond», roper Finansavisen fra hele sin førsteside mandag 4. januar. Det er nytt år og dermed tid for opprydning i egne fond, aksjer og obligasjoner. Igjen vil mediene bombardere oss med informasjon om hvilke fond som gjør det best og dårligst. Igjen vil vi bli servert den lite oppsiktsvekkende nyheten om at aktivt forvaltede fond er dyrere enn indeksfond. Igjen skal finansbransjen lokke nordmenn inn i spareformer de fleste av oss kjenner for dårlig fordi markedet fortsatt er umodent.

Finansbransjen forvalter vanlige menneskers sparebøsser, familieformuer, næringslivets finansinntekter og våre pensjonspenger. Bransjen lever av tillit. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, er det nesten ingen som snakker om det de fleste vet: Det finnes knapt en eneste forvalter eller tilbyder av fond som ikke vasser i interessekonflikter.

Og det starter helt på toppen.

Bankledelsene og toppene i finanshusene måles på sine kvartalsresultater. De har derfor egne produkt-team som har som eneste oppgave å stadig konstruere nye produkter som skal generere inntekter – ikke til kundene, men til banken. Deretter går salgsordrene ut til rådgiverne som sitter i direkte kontakt med kundene. Dette er selvfølgelig vanligvis både hyggelige og flinke mennesker, men de må naturligvis forholde seg til marsjordrene fra sine sjefer. Her gjelder det å selge mest mulig av egne produkter (les: bankens aktivt forvaltede fond). Produkter de altfor ofte ikke en gang forstår selv.

Men de autoriserte rådgiverne i bankene og finansinstitusjonene, må vi jo kunne stole på? Dessverre står disse i det samme krysspresset, og autoriseringen får de av Finans Norge. En organisasjon som representerer 240 finansbedrifter og som på egne nettsider legger vekt på at de «fremmer finansnæringsstandpunkter til politikere, forvaltningsorganer og forbrukermyndigheter». En klassisk lobbyorganisasjon, med andre ord.

Våre sparepenger forvaltes dermed i stor grad av forvaltere med høye krav til egen lønnsomhet og et assortiment som skal selges. De driver kort og godt med lagersalg – ikke uavhengig finansrådgivning.

Aldri før har flere nordmenn valgt å sette sine sparepenger inn i verdipapirfond enn i år, ifølge en undersøkelse gjennomført av Opinion for Verdipapirfondenes forening. 1,7 millioner nordmenn har gitt finansbransjen og fondsforvaltere tillit til å ta vare på sparepengene sine. Mye tyder på at store deler av bransjen ikke er den tilliten verdig. Verdipapirhandelloven slår i § 2-3 fast at med investeringsrådgivning menes «personlig anbefaling til en kunde, på kundens eller verdipapirforetakets initiativ, om en eller flere transaksjoner knyttet til bestemte finansielle instrumenter». Stikkordet her er «personlig». Rådene du får skal altså være basert på dine behov, dine drømmer, din kompetanse og dine forutsetninger. Når du ber en bank eller et finanshus om hjelp til å investere dine sparepenger skal du ikke få generelle, generiske anbefalinger basert på hvilket produkt som passer banken best denne måneden.

Et meglerhus har dessuten plikt til å fortelle deg som kunde hvorvidt rådgivningen du får er uavhengig eller ikke. Hvor ofte har du hørt fra banken din at rådene du får faktisk ikke er uavhengige?

Sunn etikk, solid vitenskap og finansiell skreddersøm basert på dine behov og ønsker bør avgjøre hvor og hvordan du forvalter dine sparepenger. Hold de grådige bukkene vekk fra havresekken din.

For å få vite hva som virkelig fungerer se denne videoen med intervjuer av noen verdens ledende kapasiteter innen finans (jeg har møtt flere av dem). Den er vel verdt å se selv om den tar 50 minutter:

Passive Investing: The Evidence the Fund Management Industry Would Prefer You Not to See

Jeg er spent på å høre hva du synes etter å ha sett den. Del den gjerne.

Skrevet av Nils-Odd Tønnevold, Siviløkonom MBA Dr hc og founding partner i Connectum

____

P.S. Det som i videoen omtales som passivt forvaltede fond kaller vi systematisk forvaltede fond og omfatter både indeksfond, faktorfond og rentefond.  Vi følger de omtalte prinsippene når vi skreddersyr investeringsstrategier og porteføljer for kundene våre. Hovedforskjellen det snakkes om i videoen er om fondene man velger forholder seg til matematikk og objektive kriterier (systematisk forvaltet) eller foretar en subjektiv vurdering (aktivt forvaltet, dvs. plukking av enkeltaksjer/obligasjoner).

____

CONNECTUM er anerkjent som en av landets fremste eksperter på å skreddersy investeringsstrategier og porteføljer med systematisk forvaltede fond basert på hva som er vitenskapelig bevist at fungerer. Vi etablerte Connectum i 2002 fordi vi så det som vår oppgave å fjerne interessekonflikt, gi uavhengige råd og utforme syretestede investeringsstrategier og robuste porteføljer som fungerer i storm og stille. I årenes løp har vi utviklet en egen metodikk for å sikre kvalitet i rådgivningen og en proprietær faktormodell for å få markedsavkastningen fra valgte aktivaklasser, markeder og segmenter.

Dette har stått sin test over 18 år og har levert respektable resultater gjennom gode og tøffe perioder i finansmarkedene, også under finanskrisen og gjennom fjoråret med pandemi og børsfall. Da vi 2004 tok i bruk systematisk forvaltede fond var det mange som ikke viste hva det var og slik er det fremdeles. Vi er i dag det miljøet i Norden med lengst erfaring med systematisk investering og faktorstrategier. Vi vet hvilke faktorer som fungerer og hvordan vi skal implementere det i porteføljer for å oppnå den ekstra avkastningen som den rette faktoreksponeringen kan gi over tid.

____

Ring 22 12 46 40 eller send en e-post til info@connectum.no for å få vite mer.

Del innlegget: