fb Connectum - Andrea, Author at Connectum - Side 2 av 3

Denne holdningen er med på å fremme nasjonalistiske strømninger i både Skottland, Nord-Irland og Wales. Nå er det igjen valgt en skotsk regional forsamling med et flertall som krever en ny folkeavstemning om uavhengighet – d.v.s. løsrivelse av Skottland fra Storbritannia.

Nils-Odd refererte fra en samtale han hadde en dag før en god venn fra tiden i Skottland, John Wells, som er prest i Edinburgh og har vokst opp i Scottish Borders, på den skotske siden av grensen mot England. Han advarte i klare ordelag mot den utviklingen som nå er på gang: «Jeg kan ikke se et uavhengig Skottland har en økonomi som er sterk nok til å bære alle de utgifter som vil følge av en utmarsj fra Storbritannia».

Dette eksemplet viser en velkjent – og ytterst rasjonell – vurdering, men den skyves raskt til side av en nasjonalistisk strømning som omfatter store deler av Storbritannia. Det er ingen som har glemt landets Brexit-folkeavstemning i 2016, med effektive slagord: Løsrivelse fra EU-samarbeidet for alene å kunne «vedta sine egne lover» og «Take Back Control!». Dette passer som hånd i hanske OGSÅ for forkjemperne fra løsrivelse i Skottland og Nord-Irland, og brukes nå mot Boris Johnson – når han avviser en slik løsrivelse.

 

Uforsonlighet

Utfallet i Skottland viser at tallet på tilhengere av en løsrivelse snarere vokser – forsiktig. For fjerde gang har det gitt en seier for SNP, det skotske nasjonalistpartiet. I en regional-forsamling med 129 plasser, vant SNP 64 – én mindre enn rent flertall. Men partiet «De grønne», som også vil ha et uavhengig Skottland, økte fra 6 til 8 plasser – og dermed er det flertall i forsamlingen for en ny skotsk folkeavstemning om uavhengighet fra Storbritannia.

Skottlands førsteminister, Nicola Sturgeon, bekreftet straks at hun vil holde en slik avstemning i løpet av de neste to årene, når covid-19-pandemien er beseiret. Egentlig krever konstitusjonen at en avstemning må godkjennes i London, men vurderingen er at hvis Johnson prøver å bruke domstolene mot en folkeavstemning, vil han bare sikre Sturgeon enda mer støtte. Boris Johnson raser mot SNP og sier at all tale om «å rive landet vårt fra hverandre» vil være «ansvarsløst og hensynsløst». Men hans nærmeste medarbeider i 10 Downing Street, Michael Gove, er forsiktigere og sier at regjeringen neppe vil gå til Høyesterett for å forsøke å hindre en avstemning. De konservatives tidligere statsminister, John Major, er også blant dem som har tatt til orde for at skottene må få holde sin avstemning, om et flertall ønsker det.

 

Utfallet er ikke gitt

Ved forrige skotske avstemning i september 2014 sa 45% ja til løsrivelse, mens 55% avviste tanken. Fremdeles er skeptikerne tallrike. Dere argument er – som hos presten «nord for grensen» – at det vil gi et økonomisk tap. For Storbritannia har utmarsjen fra EU allerede kostet mye – og det samme vil skje om Skottland river seg løs. I dag finner 60% av skottenes handel sted med resten av Storbritannia, og bare 30% med EU. Og Skottlands olje-boom, som var et hovedargument for løsrivelse i 2014, er langt svakere i dag. Utfallet av en ny folkeavstemning er ikke gitt.

Det som er nytt, er selvfølgelig Brexit – kuttingen av mange politiske og økonomiske bånd til det europeiske kontinent – båret frem av en ENGELSK nasjonalisme. Mange skotter føler seg om en «oversett nabo», oversett fra London. Og det er riktig at hele Brexit ble båret frem av en styrket engelsk nasjonalisme i Boris Johnsons konservative parti. For partiets medlemmer hadde en løsrivelse fra EU prioritet foran tanken om å holde Storbritannias fire nasjoner samlet. En meningsmåling i 2019 – midt under Brexit-forhandlingene – viste at 63% av partiets aktivister om nødvendig ville ofre unionen Storbritannia for å få til en Brexit.

 

En skjev regionalisering

Da Skottland fikk sin egen regionale forsamling i 1998, og lignende ordninger kom for Wales og Nord-Irland, da ble ingen tilsvarende forsamling etablert for England – med over 80% av unionens samlede befolkning. England blir fortsatt styrt av Parlamentet i London. De regionale forsamlingene ligner litt på det begrensede selvstyret som kolonimakten Storbritannia ga til sine kolonier – på veien frem mot fullt selvstyre. Dette ligger kanskje i skottenes bakhode, selv om deres union med England nå har vart i godt og vel 300 år.

Ved Langfredagsavtalen som i 1998 gjorde slutt på en blodig terror i Nord-Irland, fikk Nord-Irland en tilsvarende forsamling. Nå har Brexit-avtalen – som på tvers av løfter fra London skaper en form for handels-grense i Irskesjøen – skapt ondt blod og ny terror i Nord-Irland. For denne landsdelen skal være en del av EUs handelsområde, for ikke å skape en ny grense mellom republikken Irland og dagens Nord-Irland. Også her ser vi hvordan Brexit har en splittende virkning på samholdet i Storbritannia.

 

Brexit-problemene har bare så vidt begynt

USAs utenriksminister på slutten av 1940-tallet, Dean Acheson, sa den gang at «Storbritannia har mistet et imperium, og har ikke funnet en rolle». Det var riktig den gang – da kimen til EU ble lagt og møtt med massiv britisk desinteresse. Og det er riktig i dag. Nå er situasjonen at den brede «Avtale om samarbeid og handel» som EU og britene for kort tid siden har ratifisert, er en ganske «tynn» avtale – med mange løse tråder. Viktigst er det uavklarte samarbeid i finanssektoren. Det vil ta lang tid før samarbeidet mellom EU og Storbritannia har funnet sin form. Vi ser eksempler når franske fiskere møters med britiske marinefartøyer utenfor den britiske kronkolonien Jersey – en øy ikke langt fra Frankrike.

Og vi har et ferskt norsk eksempel: Forhandlingene mellom Norge og Storbritannia om en fiskeriavtale – skal britene fortsette å fiske i norske farvann slik de har gjort under EUs fiskeriordning? – førte ikke frem og ble i vinter lagt på is. Norge sa nei til den avtalen britene ønsket. Og da blir det ikke noen avtale – så langt. Norge er på innsiden av EU, takket være EØS-avtalen. Slike overraskende forhandlingsutfall kan britene møte ofte i tiden som kommer.

Av Dr. Nils Morten Udgaard

 

Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor, hos Kåre Willoch, 1984-86 og professor II i Bergen 1991-1997. Han er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics.  Udgaards liste over artikler og kommentarer i Aftenposten og andre kvalitetspublikasjoner og foredrag for tankesmien Civita og andre betydelige fora er for lang til å nevne.

Connectum, som Tønnevold var med å stifte i 2002, er en av få fullstendig uavhengige investeringsrådgivere og er anerkjent som en av landets fremste eksperter på å utforme syretestede skreddersy investeringsstrategier og robuste porteføljer basert på kriteriebasert investeringsvalg og gjennomføring med systematisk forvaltede fond. I årenes løp har Connectum utviklet en egen metodikk for å sikre kvalitet i rådgivningen og en proprietær faktormodell for å få markedsavkastningen fra valgte aktivaklasser, markeder og segmenter.

Det innebærer at Connectum vet hvilke faktorer som fungerer og hvordan det skal implementere det i porteføljer for å oppnå den ekstra avkastningen som den rette faktoreksponeringen kan gi over tid. Dette har stått sin test over 19 år og har levert respektable resultater gjennom gode og krevende perioder. Connectum er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice».

Del gjerne innlegget:

Mange analytikere, meglere, forvaltere og investorer har i lengre tid flokket seg rundt og drevet opp prisene på denne type aksjer, særlig teknologiaksjer. Det ført til mindre etterspørsel, ergo lavere priser, på aksjer i gode, trauste, lønnsomme selskap. Etter hvert har flere gjenoppdaget at mange av sistnevnte kategori selskap er betydelig feilpriset sammenlignet med deres reelle verdi (substansverdi). Særlig hentet aksjer i små, lønnsomme og underprisede børsnoterte selskap inn forspranget. Etter 10 år hvor vekstaksjer har gjort det bedre, kom aksjer i små og underprisede selskap sterkt tilbake med solide resultater. Økt etterspørsel etter slike selskaper har ført til at prisen per aksje i små, lønnsomme verdiselskap har blitt korrigert kraftig oppover for at aksjekursen skal reflektere selskapenes reelle verdi. Og det er nok mye å gå på.

De som holdt hodet kaldt gjennom fjoråret, særlig i de første dagene av pandemien i mars i fjor og ikke solgte i panikk ved børsfall, men tvert imot rebalanserte i de tilfeller vi anbefalte det fikk en skikkelig belønning for å være tro mot investeringsstrategien sin. Våre norske kunder så sine finansporteføljer øke mellom 11% og 22% i verdi de siste 12 måneder, avhengig av vekting og investeringsvalg.

Avkastningstallene for de siste tolv måneder for de tre aksjefondene (i NOK-klasse) som utgjør de viktigste byggeklossene i porteføljen til mange av kundene våre taler for seg selv:

Dimensional Global Sustainability Core                             +34,2%

Dimensional Global Targeted Value                                     +57,1%

Dimensional Emerging Markets Large Cap Core          +33,2%

 

 

Denne typen avkastningen får man bare ved å være en utholdende investor og det viser hvor viktig det er å følge investeringsstrategien og forbli investert selv når det kan føles tryggere å selge seg ut av aksjemarkedet. Ved å ikke være investert på et tidspunkt da aksjemarkedet gir høyest avkastning, som ofte kommer få dager etter at alt ser som mørkest ut, går man glipp av betydelig avkastning. Lærdommen er at systematikk, tålmodighet og disiplin – som i en velbegrunnet investeringsstrategi som etterleves – lønner seg.

Hvem sa det er kjedelig med skreddersøm og systematisk forvaltede fond?

 

Ta kontakt om du vil vite mer.

____________________________________________________________________________________________________________________

Connectum, som Richard Stott og Nils-Odd Tønnevold stiftet i 2002, er en av få fullstendig uavhengige investeringsrådgivere og er anerkjent som en av landets fremste eksperter på å utforme syretestede investeringsstrategier og robuste porteføljer basert på kriteriebasert investeringsvalg og gjennomføring med systematisk forvaltede fond. I årenes løp har Connectum utviklet en egen metodikk for å sikre kvalitet i rådgivningen og en proprietær faktormodell for å få markedsavkastningen fra valgte aktivaklasser, markeder og segmenter.

 

– Det innebærer at vi vet hvilke faktorer som fungerer og hvordan vi skal implementere det i porteføljer for å oppnå den ekstra avkastningen som den rette faktoreksponeringen kan gi over tid. Dette har stått sin test over 18 år og har levert respektable resultater gjennom gode og krevende perioder. Connectum er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX, The Centre for Fiduciary Excellence, og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practices». Det krever at vi genuint bryr oss om våre kunder, strekker oss lenger og yter mer, forklarer Stott &Tønnevold.

 

Del gjerne innlegget:

Saken stod på trykk i Finansavisen, 8. april 2021.

 

– Mens Verdensindeksens årlige snittavkastning i de seneste fem årene har vært hele 14 prosent, har den vært rundt 9 prosent i de seneste 15 og 30 årene, konstaterer partner Nils-Odd Tønnevold i den uavhengige investeringsrådgiveren Connectum.

– I de nærmeste årene er 6-8 prosent mer realistisk, først og fremst grunnet lavere rentebane fremover.

 

Tønnevold presiserer at anslaget kan vise seg å være feil. Tidligere kriser har fremtvunget innovasjon og nyskapning som har gitt høy verdiskapning i både nye og tradisjonelle bransjer.

 

– Vi ser et økende tempo i skiftet mot digitalisering og mer bærekraftige løsninger innen blant annet fornybar energi som kan gi høy verdiskapning og avkastning, tilføyer han.

 

Ikke nok å være «grønn»

Den erfarne rådgiveren advarer mot at et «grønt» fokus i seg selv ikke er et godt nok investeringskriterium.

– Isolert sett sier det lite om fremtidig forventet avkastning, og selskaper som ikke går med overskudd overlever ikke, utdyper han.

– På annen side er de som ikke tar sitt miljøansvar på alvor potensielle tapsbomber og dermed uinteressante investeringer.

 

Fremtidens investeringer er både riktige for miljøet, sosialt ansvarlige, har god eierstyring og er lønnsomme, ifølge Tønnevold.

 

– Styr unna bobler og invester rasjonelt. Ikke invester etter innfallsmetoden, fortsetter eksperten.

– Lag en investeringsplan og følg den, sørg for balanse og bred diversifisering, og ikke plasser 100 prosent av kapitalen i aksjer, ha en tilstrekkelig buffer så du tåler å stå gjennom en bølgedal i aksjemarkedet og ikke må selge deg ned på et ugunstig tidspunkt.

 

Invester i systematisk forvaltede fond

Connectum anbefaler systematisk forvaltede fond som faktorfond og indeksfond.

 

Dimensional Global Core Sustainability, Dimensional Global Targeted Value og Dimensional Emerging Markets Large Cap Core er blant førstevalget p.t.

 

– For øvrig liker vi KLP AksjeVerden Indeks og Storebrand Indeks Alle Markeder, som begge speiler verdensindeksen, sier Tønnevold.

– Alle fem fond er systematisk forvaltede, brede og veldiversifiserte, og de sikrer investor markedsavkastningen fra markedene og segmentene de dekker – til lavere risiko og en sjettedel av kostnaden til motsvarende aktivt forvaltede fond.

 

Styr unna sektorfond

Connectum-partneren fraråder fond som fokuserer på spesifikke sektorer eller geografiske områder.

 

Noen eksempler er DNB Teknologi, DNB Norge, DNB Navigator, First Generator og Pareto Investment Fund. DNB Teknologi har gjort det svært bra grunnet eksponering mot FAANG—type aksjer.

– Slike fond kan gi høy avkastning, men alt kan skje i korte perioder. Man kan våkne opp til at teknologiaksjer, som ofte mangler substansverdi og prises på tro og håp, stuper like fort som de har steget. Mens DNB Teknologi har ridd på teknobølgen og levert avkastning i samsvar med det har øvrige fond prestert elendig, forklarer han.

Tønnevold mener dessuten at enkelte aksjers kursoppgang delvis skyldes at de presses høyere av analytikere og meglere som meler sin egen kake. Ser man på lengre dataserier, over 15-20 år eller lenger, er det ingen bransjer, sektorer, regioner eller land som gjør det konsekvent bedre enn andre og man er følgelig bedre tjent med å ha bred global spredning for å få høyest avkastning per enhet risiko og kostnad. 

Anbefalinger

 

Dimensional Global Core Sustainability
Faktorfond med særlig vekt på bærekraft som investerer bredt diversifisert i industriland med en moderat small/value tilt.

Dimensional Global Targeted value
Faktorfond som investerer globalt i små, lønnsomme, underprisede selskaper.

Dimensional Emerging markets Large Cap Core
Faktorfond som investerer bredt diversifisert i fremvoksende markeder med small/value tilt.

KLP AksjeVerden Indeks

Indeksfond som speiler verdensindeksen og gir en riktig, børsverdivektet fordeling av investeringer i industriland som fremvoksende markeder

Storebrand Indeks Alle markeder
Indeksfond som speiler verdensindeksen og gir en riktig vektet eksponering av selskaper i industriland og fremvoksende markeder.

Har du minimum 10 millioner ville jeg satt sammen en portefølje av ovennevnte faktorfond fra Dimensional. De har lenge holdt posisjonen som verdens ledende innen faktorfond. Foruten aksjedelen vil jeg anbefale rentefond bestående av obligasjoner av høy kredittkvalitet, med maks 5 år i snittdurasjon og med god geografisk spredning for å utnytte ulike lands yieldkurver for å øke avkastningen uten å øke risikoen.

 

En slik portefølje, riktig sammensatt, fulgt opp og rebalansert er ikke bare robust, forutsigbar og effektiv, men den har i snitt levert drøyt 2 % mer i årlig gjennomsnittlig avkastning enn verdensindeksen eller andre indekser de benchmarker seg mot.

 

For mindre beløp og for månedlig sparing vil jeg anbefale KLP AksjeVerden indeks eller Storebrand Indeks Alle markeder. Begge speiler verdensindeksen og jeg mener de for tiden er de beste alternativene innen globale indeksfond.

 

____________________________________________________________________________________________________________________

Connectum, som Tønnevold var med å stifte i 2002, er en av få fullstendig uavhengige investeringsrådgivere og er anerkjent som en av landets fremste eksperter på å utforme syretestede skreddersy investeringsstrategier og robuste porteføljer basert på kriteriebasert investeringsvalg og gjennomføring med systematisk forvaltede fond. I årenes løp har Connectum utviklet en egen metodikk for å sikre kvalitet i rådgivningen og en proprietær faktormodell for å få markedsavkastningen fra valgte aktivaklasser, markeder og segmenter.

 

– Det innebærer at vi vet hvilke faktorer som fungerer og hvordan vi skal implementere det i porteføljer for å oppnå den ekstra avkastningen som den rette faktoreksponeringen kan gi over tid. Dette har stått sin test over 18 år og har levert respektable resultater gjennom gode og krevende perioder. Connectum er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av The Centre for Fiduciary Excellence og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice». Det krever at vi genuint bryr oss om våre kunder, strekker oss lenger og yter mer, forklarer Tønnevold.

 

Note:

 

Nils-Odd Tønnevold er founding partner og investeringsrådgiver i Connectum. Han er utdannet siviløkonom og har en æresdoktorgrad fra Heriot-Watt og har en MBA fra Strathclyde University. Han har en omfattende merittliste fra sine 28 år som finansiell rådgiver for family offices, gründere, eiere og ledere. Han har dessuten lagt ned tusenvis av timer i frivillig innsats med å sørge for at personer som må amputere armer og bein får tilbud om rehabilitering og har inspirert millioner gjennom sitt personlige eksempel til å gjøre det beste ut av situasjonen og mestre mest mulig.

 

Del gjerne innlegget:

Vi er nå vel to måneder inne i Jo Bidens presidentperiode i USA, og ser allerede ganske klart hva han prioriterer: En utenrikspolitikk som kan bidra til å styrke USAs økonomi, for å løfte de gruppene i landet som ble rammet hardest under to tiår med globalisering – og som ble Donald Trumps velgere.

Biden er den mest erfarne politiker som rykker inn i Det hvite hus siden George Bush-senior for mer enn 30 år siden. Ikke minst har han arbeidet mye med utenrikspolitiske spørsmål. Derfor har hans kurs beroliget USAs allierte i Europa og Asia: han vil tilbake til det han kaller «en regel-basert internasjonal orden», som i praksis står for «fair» verdenshandel og en demokratisk politikk. Det er en «orden» som har vært ledet og preget av USA siden 1945.

Den nye presidenten legger ikke skjul på hvem han vil måle seg mot: i sin første brede utenrikspolitiske erklæring sier han at «realiteten er at fordelingen av makt rundt i verden endrer seg og skaper nye trusler. Særlig Kina er blitt mer selvhevdende. Landet er den eneste konkurrent som potensielt er i stand til å forene sin økonomiske, diplomatiske, militære og teknologiske styrke for å fremme en vedvarende utfordring til et stabilt og åpent internasjonalt system. Russland forblir fast besluttet på å fremme sin globale innflytelse og spille en splittende rolle på den globale scene».

 

KLARE ORD FOR PENGENE

Dette er klare ord for pengene. Kina utpekes som den eneste virkelige konkurrent og trussel mot et USA som fortsatt tar sikte på å spille den ledende rolle i verden. Amerikanernes anklager mot Kina er mange – undertrykkelsen av uigurene, (en muslimsk minoritet i Kina), makt-overtakelsen i Hong Kong et kvart århundre tidligere enn avtalt med britene, den vedvarende presset mot Taiwan som Beijing betrakter som en del av Kina – og militær opprustning med nye flyplasser på atoller i Sørkina-havet, press mot andre land som Filippinene og India langs grensen i Himalaya.

USA har allerede svart med å arbeide for et «asiatisk NATO», som omfatter India, Japan og Australia, ved siden av USA. Det militære samarbeidet utbygges, også med India – som opp gjennom historien har holdt seg borte fra et slikt samvirke med amerikanerne. Et samarbeid om handel bygges også opp. USA viser ny handlekraft i Asia.

 

FØRSTE MØTE I ALASKA

Den 17. mars kom det til en første «strategisk dialog på høyt nivå» mellom USA og Kina – i Anchorage i Alaska. Yang Jcechi – Kinas kommunistpartis ledende utenrikspolitiker – tok selvbevisst ordet og talte 16 minutter (mot avtalt 2 minutter) i sitt åpningsinnlegg. Det ble et kraftig oppgjør med det Kina ser som USAs «nedlatende» holdning – at USA opptrer som «et demokratisk fyrtårn i verden», men krenker menneskerettighetene, noe Black Lives Matter-bevegelsen i USA viser, sa han. Vesten representerer ikke en global offentlig opinion, hverken når det gjelder befolkningsstørrelse eller trendene i verden, sa Yang.

USAs nye utenriksminister Antony Blinken talte om en «regelbasert verdensordens styrke», fordi den bidrar til å løse konflikter mellom stater og fremme internasjonal handel, i tillit til at alle følger spillereglene. Han henviste til støtte fra USAs allierte som Japan og Sør-Korea, som han nettopp hadde besøkt. Kineserne svarte at Japan er nummer to og Sør-Korea nr. tre i Kinas utenrikshandel – og minnet om at Russlands utenriksminister Sergej Lavrov skulle komme til Beijing om få dager.

 

EN RASJONELL POLITIKK

USA har en rekke handelskonflikter med Kina, som amerikanerne mener at ikke gir andre en «fair» behandling. Flere sanksjoner fra president Donald Trumps tid er fortsatt i kraft. Og Blinken fremførte kritikk om uigurene, Hong Kong og Taiwan. Så ble dørene lukket og samtalene fortsatte, uten at pressen var tilstede. Kineserne foreslo årlige samtalemøter, og minnet om at Kinas leder – Xi Jinping – var åpen for et videomøte med Biden om miljøspørsmål. Men vedtak om nye møter ble ikke fattet.

Det lønner seg å studere det vi vet om møtet i Alaska, for det er verdens to eneste supermakter som møtes. Bidens forsiktige linje peker mot en rasjonell politikk; han er skarp i ordbruken, men slutter ikke opp om tanken om en «ny kald krig», som mellom USA og Sovjetunionen etter 1945. Det er viktig å se forskjellene fra den gang: Kina er en stat på økonomisk opptur, noe Moskva ikke var. Og Xi Jinping ser seg selv som bærer av en tusenårig og selvbevisst kinesisk statstradisjon. Mens Kreml stod for en ideologisk offensiv, men var defensiv i sin realpolitikk – skuer Kina tilbake til en tid da nabolandene og andre betalte sin tributt til Kinas keiser.

 

EUROPAS VAKSINE-KAOS

Forholdet til Kina opptar Europa, først og fremst fordi Kina har gitt viktig økonomisk trekk-kraft for næringslivet også i Europa. Biden kan ikke regne med full europeisk støtte for strenge økonomiske sanksjoner mot Kina. For mye står på spill. Forholdet til Kina kan slå en kile inn i det atlantiske samarbeide.

Men det som nå seiler opp som en mulig kilde til europeisk strid, er fordelingen av de nye korona-vaksinene. Produksjonen har vært langsom og lite transparent. EU vedtok å kjøpe inn vaksine samlet, og holder fast på at det var riktig. Men EU-kommisjonen i Brussel var neppe profesjonell nok da innkjøpene ble gjort; erfaring manglet fordi helsepolitikk aldri hadde vært en del av EU-samarbeidet. Men Korona presset et samarbeide frem. Det viste seg vanskelig å handle vaksiner når mange land – særlig i Øst-Europa – ville være sparsommelige og ingen riktig visste hvilken vaksine som til slutt ville bli godkjent. EU kunne ikke, som en del andre land, legge «de store pengene» på bordet, kjøpe «for sikkerhets skyld» og bestille i overflod.

 

PRIVATE SELSKAPER

Dessuten var det private selskaper som forsket og produserte, med konfidensielle avtaler om levering og pris. En utålmodig velger-befolkning i EU-land reiser kritikk og peker på at Storbritannia allerede har vaksinert 40-50 prosent av sin befolkning, mot rundt 12 prosent i EU-landene – der flere av de viktigste vaksine-fabrikkene ligger. Nå antyder EU en mulig nød-forordning, som åpner for forbud mot eksport ut av EU-området. At dette området, som har vaksinert en så liten andel av befolkningen, sender vaksine ikke bare til Storbritannia, men også til USA, Mexico og Saudi-Arabia, åpner for protester. Ifølge Financial Times har firmaer i EU-området sendt 9,1 millioner doser til Storbritannia. Men hittil er det produsentene som bestemmer.

Statsminister Boris Johnson ringer sine kolleger i EU, for å prøve å unngå en åpen strid. Ingen vet hvordan dette vil ende. Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at regjeringene i EU vil ta sikte på å bygge om en reserve-kapasitet for vaksine-produksjon – et fremstøt som allerede er i gang. For nå er det ingen som lenger behøver å forklare at en pandemi er noe vi må regne med å møte også i fremtiden – og som vi må kunne forsvare oss mot.

 

Av Dr. Nils Morten Udgaard

 

SKJEBNENS IRONI

Pandemien har mange sider. Mange savner sosial kontakt og deler av næringslivet er hardt rammet. Samtidig har krisen, som mange tidligere kriser, fremtvunget innovasjon og nyskaping. Det skaper store verdier innen teknologi, helse og fornybar energi i tillegg til en del mer tradisjonelle bransjer og netthandelen raser som aldri før. Effekten er at næringslivet og verdensøkonomien har prestert bedre enn mange ville ha forventet under en pandemi.

Dette reflekteres i aksjemarkedet som typisk er et hestehode foran og er langsiktig optimistisk. Vi vet ikke hvordan markedene vil fortsette å utvikle seg herfra, men de siste 12 månedene har vist seg at krisen kan fremtvinge det verste, men også det beste i oss.

En disiplinert tilnærming til investering har vist seg å være den mest robuste veien for investorer, og det er noe vi i Connectum vil fortsette å implementere.

Ta gjerne kontakt hvis du ønsker å diskutere hvordan vi kan hjelpe deg – enten på telefon 22 12 46 40 eller fyll ut kontaktskjemaet og vi kontakter deg.

 

Av Dr. Nils-Odd Tønnevold

 

 

Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor, hos Kåre Willoch, 1984-86 og professor II i Bergen 1991-1997. Han er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics. Udgaards liste over artikler og kommentarer i Aftenposten og andre kvalitetspublikasjoner og foredrag for tankesmien Civita og andre betydelige fora er for lang til å nevne.

Nils-Odd Tønnevold er utdannet siviløkonom og har en æresdoktorgrad fra Heriot-Watt og har en MBA fra Strathclyde University. Han har en omfattende merittliste fra sine 28 år som finansiell rådgiver for family offices, gründere, eiere og ledere. Han har dessuten lagt ned tusenvis av timer i frivillig innsats med å sørge for at personer som må amputere armer og bein får tilbud om rehabilitering og har inspirert millioner gjennom sitt personlige eksempel til å gjøre det beste ut av situasjonen og mestre mest mulig.

Connectum, som Tønnevold var med å stifte i 2002, er en av få fullstendig uavhengige investeringsrådgivere og er anerkjent som en av landets fremste eksperter på å utforme syretestede investeringsstrategier og robuste porteføljer basert på kriteriebasert investeringsvalg og gjennomføring med systematisk forvaltede fond. I årenes løp har Connectum utviklet en egen metodikk for å sikre kvalitet i rådgivningen og en proprietær faktormodell for å få markedsavkastningen fra valgte aktivaklasser, markeder og segmenter.

Det innebærer at vi vet hvilke faktorer som fungerer og hvordan vi skal implementere det i porteføljer for å oppnå den ekstra avkastningen som den rette faktoreksponeringen kan gi over tid. Dette har stått sin test over 18 år og har levert respektable resultater gjennom gode og krevende perioder. Connectum er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice». Det krever at vi genuint bryr oss om våre kunder, strekker oss lenger og yter mer.

____

Del gjerne innlegget:

«Slik investerer verdens beste teknologifond», roper Finansavisen fra hele sin førsteside mandag 4. januar. Det er nytt år og dermed tid for opprydning i egne fond, aksjer og obligasjoner. Igjen vil mediene bombardere oss med informasjon om hvilke fond som gjør det best og dårligst. Igjen vil vi bli servert den lite oppsiktsvekkende nyheten om at aktivt forvaltede fond er dyrere enn indeksfond. Igjen skal finansbransjen lokke nordmenn inn i spareformer de fleste av oss kjenner for dårlig fordi markedet fortsatt er umodent.

Finansbransjen forvalter vanlige menneskers sparebøsser, familieformuer, næringslivets finansinntekter og våre pensjonspenger. Bransjen lever av tillit. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, er det nesten ingen som snakker om det de fleste vet: Det finnes knapt en eneste forvalter eller tilbyder av fond som ikke vasser i interessekonflikter.

Og det starter helt på toppen.

Bankledelsene og toppene i finanshusene måles på sine kvartalsresultater. De har derfor egne produkt-team som har som eneste oppgave å stadig konstruere nye produkter som skal generere inntekter – ikke til kundene, men til banken. Deretter går salgsordrene ut til rådgiverne som sitter i direkte kontakt med kundene. Dette er selvfølgelig vanligvis både hyggelige og flinke mennesker, men de må naturligvis forholde seg til marsjordrene fra sine sjefer. Her gjelder det å selge mest mulig av egne produkter (les: bankens aktivt forvaltede fond). Produkter de altfor ofte ikke en gang forstår selv.

Men de autoriserte rådgiverne i bankene og finansinstitusjonene, må vi jo kunne stole på? Dessverre står disse i det samme krysspresset, og autoriseringen får de av Finans Norge. En organisasjon som representerer 240 finansbedrifter og som på egne nettsider legger vekt på at de «fremmer finansnæringsstandpunkter til politikere, forvaltningsorganer og forbrukermyndigheter». En klassisk lobbyorganisasjon, med andre ord.

Våre sparepenger forvaltes dermed i stor grad av forvaltere med høye krav til egen lønnsomhet og et assortiment som skal selges. De driver kort og godt med lagersalg – ikke uavhengig finansrådgivning.

Aldri før har flere nordmenn valgt å sette sine sparepenger inn i verdipapirfond enn i år, ifølge en undersøkelse gjennomført av Opinion for Verdipapirfondenes forening. 1,7 millioner nordmenn har gitt finansbransjen og fondsforvaltere tillit til å ta vare på sparepengene sine. Mye tyder på at store deler av bransjen ikke er den tilliten verdig. Verdipapirhandelloven slår i § 2-3 fast at med investeringsrådgivning menes «personlig anbefaling til en kunde, på kundens eller verdipapirforetakets initiativ, om en eller flere transaksjoner knyttet til bestemte finansielle instrumenter». Stikkordet her er «personlig». Rådene du får skal altså være basert på dine behov, dine drømmer, din kompetanse og dine forutsetninger. Når du ber en bank eller et finanshus om hjelp til å investere dine sparepenger skal du ikke få generelle, generiske anbefalinger basert på hvilket produkt som passer banken best denne måneden.

Et meglerhus har dessuten plikt til å fortelle deg som kunde hvorvidt rådgivningen du får er uavhengig eller ikke. Hvor ofte har du hørt fra banken din at rådene du får faktisk ikke er uavhengige?

Sunn etikk, solid vitenskap og finansiell skreddersøm basert på dine behov og ønsker bør avgjøre hvor og hvordan du forvalter dine sparepenger. Hold de grådige bukkene vekk fra havresekken din.

 

For å få vite hva som virkelig fungerer se denne videoen med intervjuer av noen verdens ledende kapasiteter innen finans (jeg har møtt flere av dem). Den er vel verdt å se selv om den tar 50 minutter:

Passive Investing: The Evidence the Fund Management Industry Would Prefer You Not to See

Jeg er spent på å høre hva du synes etter å ha sett den. Del den gjerne.

 

Skrevet av Nils-Odd Tønnevold, Siviløkonom MBA Dr hc og founding partner i Connectum

 

____

P.S. Det som i videoen omtales som passivt forvaltede fond kaller vi systematisk forvaltede fond og omfatter både indeksfond, faktorfond og rentefond.  Vi følger de omtalte prinsippene når vi skreddersyr investeringsstrategier og porteføljer for kundene våre. Hovedforskjellen det snakkes om i videoen er om fondene man velger forholder seg til matematikk og objektive kriterier (systematisk forvaltet) eller foretar en subjektiv vurdering (aktivt forvaltet, dvs. plukking av enkeltaksjer/obligasjoner).

____

CONNECTUM er anerkjent som en av landets fremste eksperter på å skreddersy investeringsstrategier og porteføljer med systematisk forvaltede fond basert på hva som er vitenskapelig bevist at fungerer. Vi etablerte Connectum i 2002 fordi vi så det som vår oppgave å fjerne interessekonflikt, gi uavhengige råd og utforme syretestede investeringsstrategier og robuste porteføljer som fungerer i storm og stille. I årenes løp har vi utviklet en egen metodikk for å sikre kvalitet i rådgivningen og en proprietær faktormodell for å få markedsavkastningen fra valgte aktivaklasser, markeder og segmenter.

Dette har stått sin test over 18 år og har levert respektable resultater gjennom gode og tøffe perioder i finansmarkedene, også under finanskrisen og gjennom fjoråret med pandemi og børsfall. Da vi 2004 tok i bruk systematisk forvaltede fond var det mange som ikke viste hva det var og slik er det fremdeles. Vi er i dag det miljøet i Norden med lengst erfaring med systematisk investering og faktorstrategier. Vi vet hvilke faktorer som fungerer og hvordan vi skal implementere det i porteføljer for å oppnå den ekstra avkastningen som den rette faktoreksponeringen kan gi over tid.

____

Ring 22 12 46 40 eller send en e-post til info@connectum.no for å få vite mer.

 

Del innlegget: