Denne saken stod på trykk i Finansavisen 31/7/23. Journalist Thomas Hilmersen.
Connectum-sjef Richard Stott går aldri lei av å anbefale stabile, langsiktige porteføljer med systematisk forvaltede lavkostnadsfond.
På lang sikt er det en viss sammenheng mellom rentenivåer og avkastning, forteller Stott.
På kort sikt kan vi imidlertid ikke gjøre noe med rente- og inflasjonsendringer, og dette er heller ikke noe man rasjonelt bør reagere på.
Connectum-sjefen presiserer at kundenes langsiktige aktivaallokeringer søker å maksimere avkastning innen deres gitte risikoprofil, uavhengig av kortsiktige endringer i makroforholdene.
I vår porteføljeforvaltning tar vi heller ikke hensyn til eller høyde for stemningen blant investorene, for eksempel om det er mye optimisme eller pessimisme, tilføyer han.
Dette er å anse som kortsiktig støy, og bør etter beste evne ignoreres fullstendig, ettersom forsøk på å reagere på slik støy koster investorer langt mer enn de har å tjene på det.
Aktivaallokering viktigst
For Connectum er overordnet porteføljesammensetning langt viktigere enn hvilke underliggende enkeltinvesteringer man velger, ifølge Stott.
Finansindustrien fokuserer altfor mye på de nyeste, mest trendy ideene og stjerneforvaltere, og investorer som følger denne typen råd belønnes nesten alltid med verre resultater enn det en mer nøktern og rasjonelt konstruert portefølje ville ha gitt, forklarer han.
Vi baserer alle våre porteføljer og anbefalinger på et solid akademisk grunnlag for hvilke investeringer som empirisk og teoretisk gir best risikojustert avkastning, mens alt annet ignoreres.
Fraråder høyrentefond
Connectum bruker generelt fem ulike fond med en systematisk forvaltningsstil og relativt lave kostnader.
Hvor mye som fordeles på avkastningsrettede aksje- og eiendomsfond og hvor mye som går til tryggere obligasjonsfond avhenger av hver investors risikopreferanse og behov.
Vi styrer helt unna obligasjoner med lav kredittvurdering, også kjent som «høyrenteobligasjoner», ettersom vi har vært i bransjen lenge nok til å huske tiden da de fortsatt het «junk bonds», utdyper Stott.
Vi liker heller ikke hedgefond, private equity-fond eller venture capital-fond, som typisk beriker sine forvaltere på bekostning av investorene, ofte er illikvide, og over tid svært sjeldent presterer bedre enn mer nøkterne og rasjonelle porteføljer med mer tradisjonelle aktiva.
Ignorer «ekspertene»!
Til slutt advarer Stott mot å følge spesifikke aksjeanbefalinger fra stjerneforvaltere, kjendisinvestorer, sjefsstrateger eller økonomer.
Samtlige av disse såkalte «ekspertene» har en ubeskrivelig dårlig historikk hva angår deres prediktive evner, påpeker han.
*Connectums anbefalte langsiktige portefølje er en vektet sammensetning av disse fondene. De tre første er aksjefond, mens de to siste er henholdsvis rente- og eiendomsfond.
Connectum – investeringsrådgivning på dine premisser
Connectum feiret I fjor 20-års jubileum (2002-2022) og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice». Connectum er kanskje landets fremste kompetansemiljø basert på evidensbasert investeringsstrategi, fullstendig uavhengig rådgivning og personlig oppfølging av erfarne eksperter. Det har resultert i robuste porteføljer som i årevis har levert i storm og stille.
Ta kontakt med en av firmaets partnere, Richard Stott eller Nils-Odd Tønnevold, for å få råd og hjelp. Richard treffes på telefon 90 72 27 80 / richard.stott@connectum.no og Nils-Odd på telefon 92 20 16 26 / nils.tonnevold@connectum.no eller se www.connectum.no for mer informasjon.
Del gjerne innlegget.
Richard Stott intervjuet av Thomas Hilmersen, Finansavisen. Saken stod på trykk i Finansavisen, 11. april 2023
AKSJONÆRENE BLE KNUST: Credit Suisse-kursen stupte frem til banken ble overtatt av UBS, men aksjen utgjorde bare en svært liten andel av bredt diversifiserte, globale porteføljer
– Ingen vet hva som vil skje med banksektoren til tross for at mange såkalte eksperter hevder det, sier adm. direktør Richard Stott i Connectum Capital Management.
– Å unngå banksektoren vil være nok et eksempel på å prøve å time markedet. Ofte kommer god avkastning fra de mest uventede stedene og på de mest uventede tidspunktene.
– Stott påpeker at porteføljer som er bredt diversifisert på tvers av markeder, sektorer, bransjer, regioner og land over tid har gitt best risikojustert avkastning.
Bruker ESG-screening
Hva med å utelukke investeringer som ikke møter visse ESG-krav? Innebærer ikke dette redusert diversifisering, og kanskje at man hopper på en «bølge» som resulterer i mindreavkastning?
– Vi innførte ESG-screening ved fondsvalg for porteføljene våre allerede i 2013, og i mange år ga fond med ESG-screening bedre avkastning enn lignende fond uten ESG-screening, svarer Connectum-partneren.
– Årsaken var i stor grad eksklusjon av oljeselskaper, akkurat som høyere avkastning i fond uten ESG-screening i det siste i stor grad skyldes inkludering av oljeselskaper.
Ifølge Stott har vi fremdeles ikke nok data til å kunne fastslå hvorvidt ESG-aksjer gir langsiktig meravkastning eller ikke. Han mener uansett at ESG ikke først og fremst handler om avkastning, men om verdier og hvordan man ønsker å investere.
«Ved å kombinere disse to fondene vil du som investor ha eksponering mot over 9300 selskaper.»
LEDER RÅDGIVNINGSFIRMA: Adm. direktør Richard Stott i Connectum Capital Management.
Systematisk forvaltning
Connectum-porteføljene inneholder blant annet Dimensional Global Sustainability Core Equity og Dimensional Emerging Markets Sustainability Core Equity.
Begge forvaltes systematisk og har ESG-Screening.
– Førstnevnte er et globalt, svært bredt diversifisert fond som investerer og forvaltes systematisk på tvers av industriland og har ESG-screening, mens Dimensional Emerging Markets Sustainability Core Equity gir eksponering mot fremvoksende markeder.
– Ved å kombinere disse to fondene vil du som investor ha eksponering mot over 9300 selskaper.
Verdifokusert aksjefond
Et tredje aksjefond, Dimensional Global Targeted Value, gir investorer en systematisk eksponering mot faktorer som pris, størrelse og lønnsomhet.
– Over tid har disse faktorene bidratt til høyere avkastning enn de store vekstselskapene som hovedindeksene består av, forklarer Connectum-sjefen.
Til slutt nevner han Blackrock iShares Developed Markets Property Yield
– Dette fondet gir investorer eksponering mot aksjer i en globalt diversifisert portefølje av eiendom og avkastningsprofilen de har er forskjellig fra de fleste børsnoterte selskaper.
Connectum (2002-2022) er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice». Connectum er et spesialisert, velrenommert og ytterst kompetent miljø som tilbyr fullstendig uavhengig investeringsrådgivning, evidensbasert metodikk og personlig oppfølging av erfarne eksperter. Det har resultert i robuste porteføljer som i årevis har levert i storm og stille.
Nylig ble Connectums administrerende direktør og grunnlegger, Richard Stott intervjuet på den engelsktalende podcasten, ‘It’s an Inside Job’ med hensyn til hans tanker om hvordan man kan tenke på sine investeringer, det riktige rammeverket å bruke og hvordan man håndterer markedsusikkerhet.
Richard Stott intervjuet av Thomas Hilmersen i Finansavisen, 9. November 2022
– Ingen kan forutsi fremtiden, og markedene er som regel svært effektive til å prise inn informasjon, konstaterer partner Richard Stott i Connectum Capital Management.
– Følgelig er mye av det som skjer med hensyn til renteøkninger, en mulig resesjon og risikoen for en mer omfattende krig mellom Nato og Russland allerede reflektert i prisene på verdipapirer.
Stott påpeker at børsene i etablerte markeder generelt har steget over tid, til tross for militære konflikter av ulik størrelse.
– Den tålmodige investoren vinner til slutt, tilføyer han.
Forventet avkastning øker
– Obligasjoner har gjort det dårlig i år. Er 60/40-porteføljen død? Var det feil å kjøpe obligasjoner når rentene var rundt 0-1 prosent?
– Folk har spådd at visse typer porteføljer skulle dø ut, det være seg 40/60 eller 60/40, i årevis, svarer Stott.
– Forventet avkastning for disse porteføljene har steget med økende renter og fall i markedsverdier.
Connectum-partneren viser dessuten til at obligasjoner fungerer som en kilde til likviditet og at enkelte typer rentepapirer kan beskytte porteføljen.
– Satsing på obligasjoner med lange tidshorisonter har vist seg å være dyrt når rentene stiger, men risikoen har alltid vært der, så vårt råd er å holde seg til korte obligasjoner av høy kredittkvalitet, utdyper han.
– De er mindre rentesensitive, og nyere obligasjoner som nå betaler en høyere kupong vil bli lagt til en veldiversifisert portefølje etter hvert som eldre obligasjoner forfaller.
Inkluderer eiendomsfond
Stott mener investorene også burde eie fond med eksponering mot global næringseiendom, ettersom denne typen investeringer historisk har gjort det bra i perioder med høy inflasjon.
Videre er aksjefond med fokus på industriland «kjernen i enhver langsiktig portefølje», ifølge rådgiveren. Han anbefaler imidlertid at man også inkluderer aksjer i vekstmarkeder, ettersom disse økonomiene står for en stor andel av verdensøkonomiens vekst.
– I begge disse aktivaklassene burde man bruke faktorfond som er systematisk forvaltet og bredt diversifisert, sier han.
Viktig å være langsiktig
Til slutt nevner Stott aksjefond som investerer små, lønnsomme verdiselskaper.
– Dessverre er få forvaltere tålmodige nok til å være tilstrekkelig disiplinert og langsiktig for å høste avkastningen på denne typen investeringer, som de seneste månedene har vært betydelig bedre enn avkastningen fra store vekstselskaper, forteller han.
– Dette til tross for at vitenskapelig bevis ofte har påvist meravkastningen man får fra å investere i aksjer i små selskaper som prises under bokført verdi.
Anbefalinger
– Korte obligasjoner av høy kvalitet KLP Nåtid / Dimensional Global Short Fixed Income Fund
– Global næringseiendom iShares Developed Markets Property Yield UCITS ETF
– Aksjer i industriland Dimensional Global Sustainability Core Equity Fund
– Aksjer i fremvoksende markeder Dimensional Emerging Markets Large Cap Core Equity Fund / Emerging Markets Sustainability Core Equity Fund
– Aksjer i små, lønnsomme selskaper Dimensional Global Targeted Value Fund
Connectum feirer i år 20-års jubileum (2002-2022) og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice». Connectum er et spesialisert, velrenommert og ytterst kompetent miljø som tilbyr fullstendig uavhengig investeringsrådgivning, evidensbasert metodikk og personlig oppfølging av erfarne eksperter. Det har resultert i robuste porteføljer som i årevis har levert i storm og stille.
Ta kontakt med en av firmaets partnere, Richard Stott eller Nils-Odd Tønnevold, for å få råd og hjelp. Richard treffes på telefon 90 72 27 80 / richard.stott@connectum.no og Nils-Odd på telefon 92 20 16 26 / nils.tonnevold@connectum.no eller se www.connectum.no for mer informasjon.
Del gjerne innlegget:
Mens de militære kampene fortsatt vil være avgjørende for utfallet av Ukraina-krigen, har det åpnet seg en gigantisk økonomisk dragkamp som tester samhold og leder-autoritet i Russland og Vesten.
Da president Vladimir Putin stengte den viktigste gass-ledningen til Vest-Europa – North Stream 1 – tidlig i september, kimte alarmklokkene for fullt i de vestlige hovedsteder. Det som har ligget i luften siden Russlands Ukraina-invasjon den 24. februar, ble nå sett enda klarere: Hele den europeiske energiforsyning må gjennomtenkes på nytt – og det tradisjonelle private eierskap uthules gjennom så mange og kostbare statlige støtte-ordninger, at spørsmålet reises om ikke energiforsyningen også formelt må legges inn i den offentlige sektor. Men dette blir en fremtidens diskusjon.
Sanksjoner – begge veier
Russland har planmessig lagt opp til et system som gjør Vest-Europa – med Tyskland i spissen – avhengig av russisk gass. Berlin har ikke villet se dette, til tross for mange tunge advarsler, spesielt fra USA. Så sent som 2. september varslet de viktige G-7-landene – USA, UK. Frankrike, Tyskland, Italia, Canada og Japan – at de ville innføre et pristak på russisk olje. Det skal hindre at de store ekstra-inntektene for Russland, fra rekordhøye oljepriser, skulle fylle den russiske krigskassen under konflikten med Ukraina.
Hvilke samfunn tåler mest smerte?
Da får vi en ny problemstilling: Tåler det russiske samfunn – fremdeles en landsbruksstat med verdens største landområde og med en knallhard sensur av all informasjon – mer smerte og økonomisk press enn de åpne vestlige demokratier? Her er utfallet ikke gitt.
Den vitenskapelige leder for Russlands siste uavhengige meningsmålings-institutt – Levada-instituttet – sier til den tyske avisen FAS at ca. 75% av befolkningen siden april støtter Putins politikk og krig mot Ukraina. Konflikten vekker «imperiale følelser» hos russerne, om enn ikke like sterke følelser som etter Putins anneksjon av Krim i 2015. Det er bare en tredjedel av de under 35 i byene som kritiserer krigen, og kun 8 prosent av dem skaffer seg uavhengig informasjon ved å finne en vei rundt sensur-grepene på internett.
Mot dette har vi de vestlige demokratiske samfunn, som er vant til sikre forsyninger av strøm og annen energi – til en pris de kan betale. Der flyter informasjon helt fritt, og gir grobunn for populistiske politiske strømninger.
UK har nettopp skiftet statsminister, Italia står oppe i en regjeringskrise, i Frankrike har president Emmanuel Macron mistet sitt flertall i nasjonalforsamlingen. I Tyskland regjerer en koalisjon av De grønne, SPD og det markedsliberalistiske FDP. Også USAs innenrikspolitikk er full av spørsmålstegn.
Skrike av smerte, spår Russisk propaganda
Putins talsmann, Dmitry Peskov, bekreftet den 5. september at gass-forsyning ikke vil bli gjenopptatt fullt ut før «det kollektive Vesten» opphever sanksjonene mot Russland som følge av den russiske invasjon av Ukraina. I russiske medier er talen enda tydeligere – det vil komme «et skrik av smerte» når innbyggere i vest får sin nye strømregning, heter det.
Det er denne økonomiske dragkampen som nå preger medienes dekning av Ukraina-konflikten i vest. Regjeringene søker løsninger, og finner en viss trøst i at USA har lovet å bidra med store mengder LNG – flytende gass – hovedsakelig fra Texas.
Tyskland har nå over 80 % fylling av sine gass-lagre, og tallet vokser. Forbundskansler Olaf Scholz sier at vi håper å komme gjennom vinteren, hvis husholdningene og industrien sparer, noe som allerede skjer. Nye LNG-terminaler reises i høyt tempo, men krever også tid. Det er den forestående vinteren som blir den store testen. Neste vinter og i årene som følger skal det bli litt lettere, sier de tyske myndighetene. De har allerede satt opp en plan for utkobling i de aller mest energi-krevende industrier. Noen stålverk har redusert sin kapasitet et trinn.
Russland sliter med å verve soldater
Det er like fullt – nå som får – utviklingen på slagmarken som betyr mest for krisens videre forløp. De siste ti dagene har ukrainerne hatt stor fremgang på slagmarken, og har gjenerobret minst 3000 kvadratkilometer. Ukrainerne har satt inn støtet nær utkanten av landets nest største by, Kharkiv. De har tatt tilbake to av russernes viktigste knutepunkter, også for militære forsyninger, byene Izyum og Kupjansk. Og tilbake-toget har vært flukt-lignende, heter det i øyenvitneberetninger fra front-området. Biler og sykler er kapret av soldater som ville komme seg vekk. Dette har vært det største tilbakeslaget for de russiske troppene siden de i mars måtte oppgi forsøket på å erobre hovedstaden Kyev.
Lenger sør, der ukrainerne nå hadde varslet en gjenerobring av den viktige havnebyen Kherson, har kampene vært seigere – med en moderat fremgang for ukrainerne. Her kommer det inn at de ukrainske soldatene har en høy kampmoral og mange av dem har fått en god militær utdannelse med vestlig hjelp – bl.a. av amerikanere, canadiere og briter, ofte på US-baser i Tyskland. Da krigen brøt ut, het det på vestlig hold at de ukrainske styrkene bare var et-til-halvannet år fra å nå NATOs standard for godt utdannede militære enheter.
Russerne derimot sliter med å verve nye soldater, også etter at Putin har kunngjort at den russiske hæren skal økes med 137.000 soldater fra 1.1.2023.
Byenes vervekontorer er nesten ikke besøkt; ut over på landet og spesielt i fjernere regioner er det noe større interesse. Det er menn mellom 19 og 59 år som verves. Det kommer også meldinger om at fanger i straffe-koloniene får slippe ut før tiden, om de verver seg. Men det er også klart at de russiske soldatene til dels får en meget kort utdannelse, noe krigsfanger har fortalt til ukrainerne. Og de russiske tapene har vært store, fremgår det at meldinger fra vestlige organer som følger kampene tett. De vervede går inn i «frivillige-bataljoner» – et navn som vekker minner om slike enheter under den annen verdenskrig.
Det Putin for all del vil unngå, er en full krigs-mobilisering. Da ville også illusjonen om en «militær spesialoperasjon» bli knust – en betegnelse som skal gi inntrykk av at dette er en mindre operasjon, for et kortere tidsrom.
Nå er det klart at krigen mot Ukraina trekker ut, gjennom en vinter og kanskje lenger. Det er en krig som det ikke blir lett å bære for et Russland som har et bruttonasjonalprodukt som er noe større enn Spanias, men mindre enn Italias.
Dette merkes på hærens utrustning. Nå sier USAS etterretning at russerne forsøker å kjøpe våpen fra Nord-Korea. Det sier også noe om hærens tilstand.
Av Dr. Nils Morten Udgaard
Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor, hos statsminister Kåre Willoch, 1984-86 og professor II i Bergen 1991-1997. Han er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics. Udgaards liste over artikler og kommentarer i Aftenposten og andre kvalitetspublikasjoner og foredrag for tankesmien Civita og andre betydelige fora er for lang til å nevne.
Connectum – investeringsrådgivning på dine premisser
Connectum feirer i år 20-års jubileum (2002-2022) og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice». Connectum er kanskje landets fremste kompetansemiljø basert på evidensbasert investeringsstrategi, fullstendig uavhengig rådgivning og personlig oppfølging av erfarne eksperter. Det har resultert i robuste porteføljer som i årevis har levert i storm og stille.
Ta kontakt med en av firmaets partnere, Richard Stott eller Nils-Odd Tønnevold, for å få råd og hjelp. Richard treffes på telefon 90 72 27 80 / richard.stott@connectum.no og Nils-Odd på telefon 92 20 16 26 / nils.tonnevold@connectum.no eller se www.connectum.no for mer informasjon.
Vi bruker informasjonskapsler for å gi deg en bedre brukeropplevelse. Les mer om vår personvernhåndtering her.Ok, forstått
