fb

Skrevet av Thomas Hilmersen for Finansavisen 29. juni 2022

 

– Hvilke investeringer liker dere best for tiden?

– Systematisk forvaltede, bredt diversifiserte fond med lave forvaltningskostnader innen følgende aktivaklasser:Korte obligasjoner av høy kredittkvalitet, global næringseiendom, aksjer i industriland, aksjer i fremvoksende markeder og aksjer i små, lønnsomme verdiselskap, svarer adm. direktør Richard Stott i Connectum Capital Management.

– Dessuten burde fondene møte våre kriterier til bærekraft og lønnsomhet.

Richard Stott, Connectum Capital Management

«Robust og langsiktig»

Ifølge Stott vil disse aktivaklassene gi investorer de beste byggeklossene for å sette sammen det han kaller «en robust og langsiktig portefølje».

– Vi har solide data for hver av dem som beviser deres evne til å levere god risikojustert avkastning, utdyper han.

– Hvordan vil raskt stigende rente påvirke disse investeringene?

– Mange hevder at økende inflasjon og økende styringsrente er dårlig for avkastningen i både aksjer og obligasjoner, men statistikk viser at det ikke nødvendigvis stemmer, sier Stott.

– I perioden 1983-2021 var snittavkastningen i USAs aksjemarked omtrent den samme i måneder med stigende renter som i måneder med uendrede eller fallende renter.

Samme for obligasjoner

Connectum-sjefen forteller at vi finner lignende resultater i obligasjonsmarkedet i ulike valutaer og durasjoner i løpet av de siste 30 årene.

– Både kortsiktige og langsiktige obligasjoner i hovedvalutaene ga høyere avkastning enn pengemarkedet, forklarer han.

– Det gjaldt, enten styringsrenten var økende eller fallende.

Mange investorer er følgelig best tjent med en fornuftig og langsiktig strategisk allokering som de holder seg til uavhengig av sentralbankenes grep og inflasjonsnivået, mener Stott.

Avhenger av rentenivå

– Hva slags avkastning forventer dere på aksjer og obligasjoner over de neste ti årene?

– Vår forventning til avkastningen i forskjellige aktivaklasser er alltid relatert til risikofri rente, som normalt er lik renten i veldig korte statsobligasjoner, svarer Stott.

– For obligasjoner ligger forventet avkastning på 1-2 prosentpoeng over risikofri rente og for aksjer på 5–7 prosentpoeng over risikofri rente.

 

Connectum feirer i år 20-års jubileum (2002-2022) og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice».  

Connectum er et spesialisert, velrenommert og ytterst kompetent miljø med lang erfaring fra evidensbasert investeringsstrategi som tilbyr fullstendig uavhengig investeringsrådgivning og personlig oppfølging av erfarne eksperter. Det har resultert i robuste porteføljer som i årevis har levert i storm og stille.

Ta kontakt med en av firmaets partnere, Richard Stott eller Nils-Odd Tønnevold, for å få råd og hjelp. Richard treffes på telefon 90 72 27 80 / richard.stott@connectum.no og Nils-Odd på telefon 92 20 16 26 / nils.tonnevold@connectum.noeller se www.connectum.no for mer informasjon.

Del gjerne innlegget:

Først bølgene: Nå har Sverige gitt opp sin 200-årige nøytralitet, og søkt beskyttelse som NATO-medlem. De stiller to betingelser: Ingen atomvåpen og ingen fremmede baser på svensk jord. Det er som en kopi av de norske NATO-forbeholdene, fra den gang Norge var stiftelses-medlem av NATO i 1949. Finland søker også NATOs beskyttelse som medlem – og uten å ta noen forbehold i første runde. Russland varsler «politisk-militære» mottiltak, mens den russiske president Vladimir Putin nøyer seg med å si at finnene begår «en feil», når den finske presidenten ringer ham på forhånd for å varsle om den finske avgjørelsen.

 

Den nordiske balansen 

Det vi opplever et at den over 70 år gamle «nordiske balansen» blir borte. Den sa at Norge orienterer seg mot Nord-Atlanteren, Sverige er nøytralt i midten, mens Finland skuer over skulderen mot Moskva. Men ny-orienteringen begynte allerede da Sverige og Finland gikk inn i EU fra 1. januar 1995. Og den fikk et tydelig militært innslag etter at Russland i 2014 «hentet hjem» Krim-halvøya med den gamle tsaristiske flåtebasen Sevastopol. Da søkte og fikk både Stockholm og Helsinki militære støtteavtaler med USA og Storbritannia – og et langt tettere samarbeid med NATO. Det som nå skjer i Norden kommer ikke overraskende. For Norge betyr det at forsvarsplanene må justeres – Nord-Atlanteren forblir viktigst p.g.a. de russiske atomubåtenes baser på Kola-halvøya, men vi blir mer involvert i forsvaret av de tre baltiske statene enn før. Og de ligger utsatt til.

 

De to største byene

Russernes plan i Ukraina var åpenbart å erobre landets statsorganer, ved et kupplignende angrep mot hovedstaden Kyiv. Det slo ynkelig feil. Og 31. mars kunngjorde den russiske generalstab – og ikke Putins folk i Kreml – at troppene trakk seg ut av det nordlige Ukraina for å konsentrere seg om Øst-Ukraina, om industriområdet Donbass i de to østlige provinsene Lukhansk og Donets. Men også der har de ukrainske styrkene påført russerne store tap, selv om de har måttet oppgi en god del land. Det er bemerkelsesverdig at ukrainerne har fordrevet russerne fra landets neste største by Kharkiv, og drevet dem tilbake til grensen mot Russland. Dermed er de to største byene i Ukraina under militær kontroll av ukrainerne.

 

Hvordan var dette mulig for Ukraina?

Mye av forklaringen ligger nok i ukrainernes overlegne kampmoral, og at moderne våpen strømmer inn vestfra, med USA i spissen, fulgt av britene og etter hvert av tallrike andre NATO-land, blant dem Norge. President Jo Biden ber Kongressen om en bevilgning på 33 milliarder dollar for våpen til ukrainerne, og får trolig flertall for dette.

Samtidig er det blitt klart at spesielt USA, Canada (begge med mange ukrainske innvandrere) og Storbritannia etter russernes kupp mot Krim i 2014 systematisk har trenet den ukrainske hær, med sikte på å nå det som utgjør NATOs standard for tropper som kan sendes ut i kamp. Det heter nå at ukrainerne bare hadde et til halvannet år igjen før de var oppe på dette nivået. I tillegg må vi ikke overse at Ukraina i åtte år har ført krig på lavflamme i øst mot separatister som får sterk russisk støtte.

På denne måten har Ukraina kunnet bygge opp en hær på 200.000 mann med veltrenede offiserer, og en reserve med et omfang som er antydet til 800.000 mann.

På russernes side meldes det om dårlig kampmoral, hos tropper – og høyere offiserer – som ble sendt ut i krigen uten forvarsel, eller servert en løgn om at de skulle ut på en manøver.

 

En sterk etterretning

Viktig er det også at Ukraina har bygget opp en moderne hær med NATOs normer, og at landet har en meget god etterretning. I tillegg har Ukraina-krisen fra første stund vist at USA har en forbløffende presis etterretning, som de deler med ukrainske styrker som er ute i felten. Dette er «sann-tid-etterretning» og forklarer noe av den taktiske suksess som ukrainske tropper har hatt. Det gjelder åpenbart også senkningen av den russiske flåtens flaggskip i Svartehavet, krysseren «Moskva».

 

Putins tale på den røde plass

En av puslespillbitene når vi skal vurdere utsiktene videre er Putins defensive tale ved den pompøse militær-paraden i Moskva den 9. mai. Han kunngjorde ingen seier – eller del-seier – og han nevnte ingenting om en mulig full mobilisering. Det ville kunne skape motvilje og protest i en befolkning som bare har fått høre om en «militær spesialoperasjon» for å slå ned «nynazisme» i Ukraina. Dyktige gravejournalister i vest og øst har dessuten fått ut fra lokale nett og aviser at de falne soldatene ikke kommer fra de sentrale deler av Russland – som regionene Moskva og St. Petersburg – med fra fjerne regioner, og at offiserer utgjør en betydelig andel av de falne som er registrert.

Det forteller om en ledelse som er redd for opinionen der denne teller mest.

 

Stoltenberg: Ukraina kan vinne krigen

Det vi ikke vet er hva som er Putins endelige mål for krigen. I sine taler like før invasjonen snakket ham om en slavisk nasjon som omfatter Russland, Ukraina og Hvite-Russland. Skal det være målet, kan vi vente en langvarig krig, mot et Ukraina som – i motsetning til Putins Russland – vender seg vestover og henter sine forbilder i vest.

Det er trolig at Putin må justere sitt opprinnelige krigsmål, men vi vet ingenting om hvor langt han da vil gå. Holder han fast på sitt opprinnelige krigsmål, risikerer han å miste en siste rest av støtte i den lille gruppen av toppledere som omgir ham i Kreml. Det gjelder ikke minst de militære lederne.

Av Dr. Nils Morten Udgaard

  

Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor, hos statsminister Kåre Willoch, 1984-86 og professor II i Bergen 1991-1997. Han er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics.  Udgaards liste over artikler og kommentarer i Aftenposten og andre kvalitetspublikasjoner og foredrag for tankesmien Civita og andre betydelige fora er for lang til å nevne. 

Connectum feirer i år 20-års jubileum (2002-2022) og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice».  Connectum er kanskje landets fremste kompetansemiljø basert på evidensbasert investeringsstrategi, fullstendig uavhengig rådgivning og personlig oppfølging av erfarne eksperter. Det har resultert i robuste porteføljer som i årevis har levert i storm og stille.

Ta kontakt med en av firmaets partnere, Richard Stott eller Nils-Odd Tønnevold, for å få råd og hjelp. Richard treffes på telefon 90 72 27 80 / richard.stott@connectum.no og Nils-Odd på telefon 92 20 16 26 / nils.tonnevold@connectum.no eller se www.connectum.no for mer informasjon.

Del gjerne innlegget:

 

I sin siste tale til russerne før angrepet omtalte president Vladimir Putin Ukraina som et land regjert av «narkomane og nynazister». Det er allerede en ordbruk som nesten har forsvunnet. I stedet har russerne selv og verden omkring fått oppleve en forbløffende samstemt og bred folkelig ukrainsk motstand. I spissen står den unge president Volodymyr Zelenskyj, valgt i 2019 med stort flertall, en leder som på få uker er blitt en politisk heltefigur ikke bare hjemme, men også i hele den vestlige verden.

Han spiller virtuost på internett og sosiale medier, og setter inn sin skuespiller-erfaring i kampen om ukrainernes sympati. Ved siden av ham fremstår Russlands president Vladimir Putin som en gammel mann (han blir 70 i år) fra en helt annen epoke – ja, nesten fra en annen planet. Ukraina holder stand, takket være en kraftig kampvilje, understøttet av leveranser vestfra av forsvarsvåpen rettet mot fly og stridsvogner.

 

Etterretningsleder i husarrest?

Vestlige ledere som har truffet Putin den senere tid har forsiktig antydet at han lever i sin egen virkelighet, i en boble. Da er det interessant at den russiske eksil-avisen Medusa, som nå er forbudt i Russland, har meldt at det russiske sikkhetspoliti FSB – KGBs etterfølger – har satt lederen for sin «Femte divisjon», general Sergej Besseda, i husarrest. Hans avdeling har vært ansvarlig for «operativ informasjon og internasjonale relasjoner», ifølge den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung denne uken. Dette er meldinger som må behandles med forsiktighet. Skulle de være riktige, viser de at oppgjøret bak kulissene i Kreml om hva som gikk galt allerede er i gang.

Skulle Putins felttog i Ukraina fortsatt rykke fremover i sneglefart, kan vi ikke utelukke at Putins posisjon er truet. Da ville en omveltning i landets ledelse være det som står nærmest, i pakt med russisk historisk tradisjon. Men det ville være galt å undervurdere Putins maktmidler og hans posisjon i den brede masse av russere utenfor de større byene. Der henter folk sitt verdensbilde fra det statlige TV, som er strengt lojalt overfor Putins politiske linje. Det endrer heller ikke en plakat med «No War» fra en opprørsk medarbeider og vist bak nyhetsoppleseren på hovedkanalen.

 

Putins religiøse nasjonalisme

Mens Putin da han kom til makten i 2000 ble mottatt med optimisme i vest – han talte på godt tysk til de folkevalgte i Forbundsdagen i Berlin – tok det ikke mange årene før han systematisk gikk i gang med å bygge opp en russisk nasjonalisme. Den er tett knyttet til den russisk-ortodokse kirken, og omfatter en bred opplæring i militære ferdigheter for ungdommen, slik vi også så i Det tredje rike i Tyskland. Russland er omgitt av truende nabostater som ikke vil oss vel, var omkvedet.

Symbolet på farene som truet ble NATO, etter hvert som de øst-europeiske land valgte å søke medlemskap i alliansen – og i EU. Et nøkkelår her er 2008, da NATO på sitt toppmøte i Bucuresti, vedtok at Ukraina og Georgia «will become members» – etter knallhardt press fra USAs president George Bush – den yngre Bush. Men møtet vedtok også å IKKE sette i gang forhandlinger om medlemskap. Det var europeernes del av et indre NATO-kompromiss, som like fullt skapte uklarhet. Ukrainerne så på dette som et løfte, naturlig nok, og de har tatt inn NATO-medlemskap som et nasjonalt mål i sin grunnlov.

 

Ukraina – Russlands «myke underliv»

Dette og Ukrainas orientering mot EU, var med på å forsterke den russiske mistenksomhet. Mens Russland lukket seg inne i en nasjonalisme med front mot omverdenen, erobret tilbake Krim fra Ukraina i 2014, og ga militær støtte til russiske separatister i to østlige og russisktalende provinser i Ukraina, vendte Ukraina seg mer og med mot Europa i vest, med medlemskap i EU og NATO som mål. Dette er nok hovedårsaken til Russlands invasjon den 24. februar: Ukrainas vei – under Zelenskyjs regjering. Han ville ikke høre til noe «Stor-Russland» som omfatter Russland, Ukraina og Hvite-Russland, som allerede er et lydrike under Moskva. Men vi skal heller ikke se bort fra at et Ukraina i NATO ville bety en fremmed allianse som geografisk «dekket» Russlands «myke underliv» – dets «soft underbelly». Her er et blikk på kartet nok.

 

Sanksjoner som verden aldri har sett 

Vesten var på forhånd klar: Hvis Russland marsjerer inn i Ukraina, vil Russland oppleve økonomiske sanksjoner som verden aldri har sett tidligere. Her var USAs president Jo Biden spesielt klar. Landets valutareserver fryses i utenlandske banker, Russland utestenges fra bruk av dollar og vestlige firmaer trekker seg ut av Russland. Samtidig har president Biden gang på gang understreket at han ikke vil involvere amerikanske soldater i striden i Ukraina, heller ikke for å «stenge himmelen» med et flyforbud, slik Ukraina ber om.

Tyskland er den staten har hatt tettest økonomisk kontakt med Russland, dels fordi forretningene løp godt og dels fordi brede kretser i tysk politikk sverget til formelen «Wandel durch Handel»: Forandringer (i Russland) gjennom handel og økonomisk samkvem.

I Berlin har kursendringen vært mest radikal, både økonomisk og sikkerhetspolitisk. Den nye sosialdemokratiske kansleren, Olaf Scholz, har kunngjort en «pakke» på 100 milliarder euro (1000 milliarder kroner) for å modernisere det tyske forsvaret. Og han har allerede bestilt topp-moderne amerikanske jagerfly av typen F-35, det samme flyet som Norge allerede har i drift.

Den hye gassledningen, North Stream 2, under Østersjøen fra Russland til Tyskland, vil ikke bli satt i drift, men den første ledningen – North Stream 1 – vil fortsette å levere russisk gass. Her har Tyskland fått USAS velsignelse, fordi store deler av tysk industri – kjemi og metaller – og husholdningene er avhengig av denne energien fra Russland. Men Berlin og hele EU setter fart i omstillingen bort fra fossil energi. Det vil like fullt ta adskillige år før dette skiftet kan gjennomføres.

 

Kina som den store jokeren

Kina som har erklært et «ubrytelig» samarbeid med Russland er den store jokeren i dette spillet. Beijing holder fast på samarbeidet med Russland, men nøyet seg med å avstå fra å stemme da FNs hovedforsamling fordømte Russland for angrepet på Ukraina. Og Kina har påny understreket hvor viktig respekten for andre lands suverenitet er for dem. USA har advart Kina mot å bidra med våpen på russisk side og mot å hjelpe Moskva med å omgå de økonomiske sanksjonene.

Vi ser at den nye Ukraina-konflikten kan påvirke verdens handelsstrømmer og hele det globale økonomiske bildet. Potensialet for økonomisk skadeverk er stort.

 

Av Dr. Nils Morten Udgaard

 

Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor, hos Kåre Willoch, 1984-86 og professor II i Bergen 1991-1997. Han er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics.  Udgaards liste over artikler og kommentarer i Aftenposten og andre kvalitetspublikasjoner og foredrag for tankesmien Civita og andre betydelige fora er for lang til å nevne.

 

 

Connectums kommentar

De økonomiske effektene av krigen i Ukraina og sanksjoner er enkle nok å se i form av økte priser på olje, gass, hvete og andre råvarer, men varige effekter er vanskeligere å bedømme.  Noen mener sanksjoner vil bringe Putin på kne over tid, men en analyse som CFA Institute har gjort viser at Russland har tilstrekkelige reserver og kontantstrømmer fra eksport til å ignorere de økonomiske effektene av sanksjoner i flere år.  Et slikt komplisert økonomisk bilde er vanskelig å ta inn over seg, og det er nær umulig å prøve å forutsi hva som vil skje på kort sikt. Vi mener at den mest effektive måten å redusere risikoen som følge av uventede hendelser er bred diversifisering av investeringer som resultat av en robust investeringsstrategi og metodisk investeringsprosess. Denne tilnærmingen fungerer også for håndtering av andre kriser, som naturkatastrofer, sosial uro og pandemier.

Vi kan stå foran dager og uker med betydelige bevegelser i finansmarkedene, og da gjelder det å holde stø kurs, vel forvisset om at du har en investeringsstrategi som ikke er tuftet på innfall og gjetning, men på robust vitenskapelig forskning som den mest effektive måten å investere på.  Metodikken og porteføljene Connectum har satt sammen for våre kunder har vist seg robuste gang på gang før, som for eksempel under finanskrisen.  Tester av våre porteføljer og de prinsipper de er basert på har vist at de står seg godt gjennom perioder med usikkerhet som økende inflasjon og til og med større kriger.  Selv om vi kan stå overfor mange dager med usikkerhet er det viktig å være rasjonell og følge investeringsstrategien.  Det langsiktige bildet, sett fra fugleperspektiv, er hva investorer får best belønning for å fokusere på.

 

Av Richard B. Stott, Daglig leder og co-founding partner i Connectum

 

Connectum ble stiftet i 2002 og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice».  Connectum er kanskje landets fremste kompetansemiljø basert på evidensbasert investeringsstrategi, fullstendig uavhengig rådgivning og personlig oppfølging av erfarne eksperter.

Ta kontakt med Richard på telefon 90 72 27 80 / richard.stott@connectum.no eller en av firmaets øvrige partnere for å få vite mer: www.connectum.no

Del gjerne innlegget:

Saken stod på trykk i Finansavisen 4. mars 2022 og er skrevet av journalist Thomas Hilmersen

 

Connectum har mer tro på en balansert portefølje med aksjer og obligasjoner av høy kvalitet. Rådgivningsselskapet fraråder blant annet hedgefond og spekulasjon med edle metaller.

– Det meste av det finans¬næringen prøver å fremstille som innovative trygge havner er dyre produkter designet for å trekke ut penger fra kundenes lommer og putte dem i sine egne, hevder adm. direktør Richard Stott i rådgivningsselskapet Connectum.

– Uavhengig av hvilket tiår du ser på, har en godt balansert, diversifisert portefølje av aksjer og høykvalitetsobligasjoner gitt investorene en anstendig avkastning.
En slik strategi ville ha økt kapitalen, selv i svært vanskelige perioder som 1930- og 1940-tallet, ifølge Stott.

– Vi ser ikke noe fornuftig alternativ som har bevist sin robusthet på denne måten, tilføyer han.

 

Favorittene endres ikke

Stott forteller at Connectums foretrukne investeringer ikke endres i takt med de forespeilte utsiktene i finansmarkedene.

– De er det vi mener er de beste byggesteinene for en langsiktig portefølje som er satt sammen for å gi investorer utmerket langsiktig avkastning i tråd med deres appetitt og evne til å akseptere risiko, utdyper han.

– Disse er kortsiktige obligasjoner av høy kvalitet, globale eiendomsinvesteringsfond og REITs, samt investeringer i selskaper på tvers av markeder, bransjer, størrelse og verdi.

 

Unngår hedgefond

Connectum unngår derimot private equity-fond, venture capital-fond, hedgefond og høyrenteobligasjoner.– Jeg er gammel nok til å huske hva vi pleide å kalle dem: søppel¬gjeld, sier han om sistnevnte.

– Vi styrer dessuten unna spekulasjoner i gull, kryptovaluta og alt som er illikvid.
Stott tar uansett hensyn til at vi kan få et scenario med både renteoppgang og svak økonomisk vekst, noe som teoretisk burde svekke både aksjer og obligasjoner.

– Fra et inflasjonsperspektiv har eiendomsinvesterings¬selskaper (REITs) gitt god inflasjonsbeskyttelse, men det har også aksjer på lengre sikt, opplyser han.

– Disse vil fortsatt være vårt verktøy som vekstaktiva i kundeporteføljer.
Stott tilføyer at Connectum også bruker utenlandske inflasjonsbeskyttede obligasjoner for kunder som har porteføljer i andre valutaer, som svenske kroner, euro, dollar og pund.

FRARÅDER HEDGEFOND: Partnerne Nils-Odd Tønnevold (t.v.) og Richard Stott i rådgivningsselskapet Connectum. FOTO: CONNECTUM

 

 

Connectum ble stiftet i 2002 og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice».  Connectum er kanskje landets fremste kompetansemiljø basert på evidensbasert investeringsstrategi, fullstendig uavhengig rådgivning og personlig oppfølging av erfarne eksperter.

Ta kontakt med en av partnerne for å få vite mer: www.connectum.no

Del gjerne innlegget:

Publisert i Finansavisen 06.12.21. Skrevet av Thomas Hilmersen

 

Stadig flere børsnoterte kryptovalutafond blir tilgjengelige for ordinære investorer, og en rekke anerkjente banker har opprettet egne grupper som fokuserer på digitale valutaer. Innebærer dette at du nå burde inkludere kryptovalutaer som bitcoin og ethereum i din diversifiserte portefølje?

 

Bare en liten andel

Ifølge professor Hans Hvide ved Universitetet i Bergen er svaret ja.

– Kryptovalutaer har en vill volatilitet, men så lenge man holder en liten andel av porteføljen i krypto vil dens risiko falle, ikke øke, utdyper han.

Professoren påpeker at prisen på for eksempel bitcoin hittil har beveget seg relativt lite i takt med de store børsindeksene.

– Dersom man ønsker å redusere porteføljerisiko, så snakker man kanskje om en andel 1-2 prosent i krypto, fortsetter Hvide.

– Gitt hvor mye plunder og gebyrer det er med å handle digitale valutaer, er jeg imidlertid usikker på om tiden er kommet helt ennå.

 

Mangler informasjon

Heller ikke analytiker Karlo Basic i Connectum er overbevist. Han forteller at kryptovaluta foreløpig ikke oppfyller kravene rådgivningsselskapet setter for investeringer i sine porteføljer.

Et problem, ifølge Basic, er at kryptodata bare går 10-12 år tilbake i tid og kan være av tvilsom kvalitet.

Det gjør det vanskelig å bedømme diversifiseringseffekten av slike investeringer.

– Jo lengre ned vi beveger oss fra de mest utbredte kryptovalutaene, jo større spørsmål knyttes til kvaliteten på data, utdyper analytikeren.

– Dessuten er det relativt stor utbytting på rangeringen i topp 10– eller topp 20-valutaer, bortsett fra bitcoin og ethereum.

 

Eksponentiell risikoøkning

Videre nevner Basic forskning fra CFA Institute.

Den viser at mer enn 4-5 prosent krypto i en portefølje, med resten fordelt 60/40 mellom aksjer og obligasjoner, faktisk øker porteføljerisikoen eksponentielt i forhold til forventet avkastning.

– Forskerne tok bare for seg bitcoin og ikke hele kryptomarkedet, og i tillegg inneholder ikke analysen en lang nok tidsperiode med data, presiserer analytikeren.

– I tiårsperioden de tar for seg har bitcoin vært det finansielle instrumentet som har gitt høyest avkasting. og det er vanskelig å kunne stå for at utviklingen blir like god i de neste ti årene.

 

Dyrt og komplekst

Både Hvide og Basic opplyser at det både er dyrere og mer komplekst å handle digital valuta enn likvide, børsnoterte aksjer og verdipapirfond.

Coinbase, en av de mest populære kryptoplattformene, har et standardgebyr på 0,5 prosent pr. handel.

For kjøp med kredittkort og fra bankkonto er kostnaden henholdsvis 3,99 og 1,49 prosent.

– Det varierer fra plattform til plattform hvilken valuta som godkjennes og hvordan det er best, mest effektivt og mest lønnsomt å investere, så det gjelds nøye å granske hver plattforms vilkår og kostnader, råder Basic.

– Andre utfordringer er cybersikkerhet, at plattformer ikke samarbeider med hverandre samt at mange plattformer bare godtar euro og dollar.

Det varierer fra plattform til plattform … hvordan det er best, mest effektivt og mest lønnsomt å investere

 

Bitcoin = «digitalt gull»

Hvordan kan man eventuelt vite hvorvidt en kryptovaluta er over- eller underpriset?

– Bitcoin-prisen er idag bestemt av forventninger om fremtidig pris heller enn forventning om fremtidige kontantstrømmer, svarer Hvide.

– Det høres boblete ut, men er ikke nødvendigvis forskjellig fra gull, som heller ikke genererer særlig kontantstrøm.

På mange måter er det korrekt å kalle bitcoin for «digitalt gull», mener UiB-professoren.

– Noen kryptovaluater er mer som aksjer ved at det er forventninger om fremtidige kontantstrømmer gjennom DeFi (desentralisert finans) og andre applikasjoner, tilføyer han.

– Dette er f.eks modellen til det norske kryptoselskapet Nahmii, og for slike kryptovaluater blir det på sikt lettere å bruke vanlige verdsettingsmodeller.

 

Diversifisering viktig

– Hvordan velger man blant den enorme mengde kryptovaluta som eksisterer i dag?

– Jeg vil anbefale en diversifisert portefølje, hvor man velger ut kanskje 5-10 større kryptovalutaer, sier Hvide.

– Så vidt jeg vet tilbys det ennå ikke kryptofond denominert i norske kroner, men jeg tipper det ikke er mange månedene unna.

Ifølge Hvide spiller det i utgangspunktet ikke noen rolle om man investerer i kryptovaluta direkte eller gjennom et børsnotert kryptofond.

– Det gjelder spesielt bitcoin og ethereum som er svært likvide aktiva, presiserer han.

– Men, som alltid, bør en nøye undersøke forskjeller i direkte og indirekte gebyrer – i dette tilfellet henholdsvis kurtasje og bid/ask-spread.

 

Kan krypto bli forbudt?

– Hvordan vurderer du risikoen for at de store sentralbankene lager sine egne kryptovalutaer og forbyr konkurranse fra private versjoner som bitcoin og ethereum?

– Svært liten. Lenge var nok forbud en våt drøm blant sentralbanker, men man de har trolig innsett at krypto ikke lar seg stoppe. svarer Hvide.

– Det blir litt som å forby coronaviruset.

Professoren forteller at USAs nye finanstilsynssjef, Gary Gensler, er svært kompetent på krypto.

Hvide regner med at regulering av krypto nå står helt oppe på agendaen , for eksempel med hensyn til sikkerhet og det å forhindre hvitvasking av penger (KYC/AML).

– Det norske finanstilsynet virker avventende positiv til krypto, og det tror jeg de gjør lurt i, sier han.

 

De største kryptovalutaene

  1. Bitcoin
  2. Ethereum
  3. Binance Coin
  4. Solana
  5. Cardano
  6. Xrp
  7. Polkadot
  8. Dogecoin
  9. Avalanche
  10. Shiba Inu
  11. Crypto.com Coin

Kilde: Coinmarketcap.com. Ekskluderer «stablecoins».

 

Karlo Basic, Connectum

 

Kryptokapital kan «forsvinne»

– Ikke sjelden utsetteskryptoplattformer for hacking, der kundene kan miste alle sine penger, advarer analytiker Karlo Basic i Connectum.

– En annen utfordring er at forskjellige digitale lommebøker er koblet til forskjellige nettverk, der hvert nettverk harsin egendefinertekode, og dersomen kunde overførerpenger til en plattform gjennom feil nettverkskode, kan pengene bli låst og i de fleste tilfeller tapt.

Problemet forsterkes av at plattformer til tiderbyttersamarbeid med forskjellige nettverk eller bytterhvordaninnskudd, uttak og handel skal utføres. Dette øker risikoen for at man bruker feil nettverkskode og at penger blir låst.

– Vi kan vise til den populære Facebook-gruppen «Kryptovaluta Norge», der det daglig blir diskutert, kommentert og lagt ut eksempler på de nevnte utfordringene, sier Basic.

 

Kryptofond for norske investorer

Det finnes for tiden ingen børsnoterte «kryptofond» denominert i norske kroner, men flere slike produkter er notert i svenske kroner, euro og amerikanske dollar.

– De to desidert mest populære instrumentene innenfor kryptouniverset blant våre kunder er Bitcoin Xbt og Ethereum Xbt, forteller spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet.

– Dette er tracker-sertifikater som følger henholdsvis bitcoin- og ethereumkursen, minus en avgift.

Sættem påpeker at kundene har motpartsrisiko i slike produkter.De har imidlertid vært notert siden 2015, og har håndtert både opp- og nedturer.

– Dette er avanserte instrumenter som kundene må gjennom en kunnskapstest for å få lov å kjøpe, tilføyer han.

Det finnes dessuten ETF-er og aksjefond som investerer i selskaper som jobber med blokkjedeteknologi. Det mest populære er Invesco CoinShares Global Blockchain Ucits ETF, som blant annet eier aksjer i Coinbase, Taiwan Semiconductor og Microstrategy.

 

___________________________________________________________________________________________________

Connectum ble stiftet i 2002 og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice».  Connectum er kanskje landets fremste kompetansemiljø basert på evidensbasert investeringsstrategi, fullstendig uavhengig rådgivning og personlig oppfølging av erfarne eksperter. Resultatene taler for seg selv.

Ta kontakt med en av partnerne for å få vite mer: www.connectum.no

 

Del gjerne innlegget: