fb

Nylig ble Connectums administrerende direktør og grunnlegger, Richard Stott intervjuet på den engelsktalende podcasten, ‘It’s an Inside Job’ med hensyn til hans tanker om hvordan man kan tenke på sine investeringer, det riktige rammeverket å bruke og hvordan man håndterer markedsusikkerhet.

Hør intervjuet her

 

Richard Stott intervjuet av Thomas Hilmersen i Finansavisen, 9. November 2022

 

– Ingen kan forutsi fremtiden, og markedene er som regel svært effektive til å prise inn informasjon, konstaterer partner Richard Stott i Connectum Capital Management.

– Følgelig er mye av det som skjer med hensyn til renteøkninger, en mulig resesjon og risikoen for en mer omfattende krig mellom Nato og Russland allerede reflektert i prisene på verdipapirer.

Stott påpeker at børsene i etablerte markeder generelt har steget over tid, til tross for militære konflikter av ulik størrelse.

– Den tålmodige investoren vinner til slutt, tilføyer han.

 

Forventet avkastning øker

– Obligasjoner har gjort det dårlig i år. Er 60/40-porteføljen død? Var det feil å kjøpe obligasjoner når rentene var rundt 0-1 prosent?

– Folk har spådd at visse typer porteføljer skulle dø ut, det være seg 40/60 eller 60/40, i årevis, svarer Stott.

– Forventet avkastning for disse porteføljene har steget med økende renter og fall i markedsverdier.

 

Connectum-partneren viser dessuten til at obligasjoner fungerer som en kilde til likviditet og at enkelte typer rentepapirer kan beskytte porteføljen.

– Satsing på obligasjoner med lange tidshorisonter har vist seg å være dyrt når rentene stiger, men risikoen har alltid vært der, så vårt råd er å holde seg til korte obligasjoner av høy kredittkvalitet, utdyper han.

– De er mindre rentesensitive, og nyere obligasjoner som nå betaler en høyere kupong vil bli lagt til en veldiversifisert portefølje etter hvert som eldre obligasjoner forfaller.

 

Inkluderer eiendomsfond

Stott mener investorene også burde eie fond med eksponering mot global næringseiendom, ettersom denne typen investeringer historisk har gjort det bra i perioder med høy inflasjon.

Videre er aksjefond med fokus på industriland «kjernen i enhver langsiktig portefølje», ifølge rådgiveren. Han anbefaler imidlertid at man også inkluderer aksjer i vekstmarkeder, ettersom disse økonomiene står for en stor andel av verdensøkonomiens vekst.

– I begge disse aktivaklassene burde man bruke faktorfond som er systematisk forvaltet og bredt diversifisert, sier han.

 

Viktig å være langsiktig

Til slutt nevner Stott aksjefond som investerer små, lønnsomme verdiselskaper.

– Dessverre er få forvaltere tålmodige nok til å være tilstrekkelig disiplinert og langsiktig for å høste avkastningen på denne typen investeringer, som de seneste månedene har vært betydelig bedre enn avkastningen fra store vekstselskaper, forteller han.

– Dette til tross for at vitenskapelig bevis ofte har påvist meravkastningen man får fra å investere i aksjer i små selskaper som prises under bokført verdi.

 

Anbefalinger          

– Korte obligasjoner av høy kvalitet  KLP Nåtid / Dimensional Global Short Fixed Income Fund

– Global næringseiendom    iShares Developed Markets Property Yield UCITS ETF

– Aksjer i industriland Dimensional Global Sustainability Core Equity Fund

– Aksjer i fremvoksende markeder Dimensional Emerging Markets Large Cap Core Equity Fund /  Emerging Markets Sustainability Core Equity Fund

– Aksjer i små, lønnsomme selskaper  Dimensional Global Targeted Value Fund 

 

____________________________________________________________________________

Connectum feirer i år 20-års jubileum (2002-2022) og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice».  Connectum er et spesialisert, velrenommert og ytterst kompetent miljø som tilbyr fullstendig uavhengig investeringsrådgivning, evidensbasert metodikk og personlig oppfølging av erfarne eksperter. Det har resultert i robuste porteføljer som i årevis har levert i storm og stille.

Ta kontakt med en av firmaets partnere, Richard Stott eller Nils-Odd Tønnevold, for å få råd og hjelp. Richard treffes på telefon 90 72 27 80 / richard.stott@connectum.no og Nils-Odd på telefon 92 20 16 26 / nils.tonnevold@connectum.no eller se www.connectum.no for mer informasjon.

Del gjerne innlegget:

Mens de militære kampene fortsatt vil være avgjørende for utfallet av Ukraina-krigen, har det åpnet seg en gigantisk økonomisk dragkamp som tester samhold og leder-autoritet i Russland og Vesten.

Da president Vladimir Putin stengte den viktigste gass-ledningen til Vest-Europa – North Stream 1 – tidlig i september, kimte alarmklokkene for fullt i de vestlige hovedsteder. Det som har ligget i luften siden Russlands Ukraina-invasjon den 24. februar, ble nå sett enda klarere: Hele den europeiske energiforsyning må gjennomtenkes på nytt – og det tradisjonelle private eierskap uthules gjennom så mange og kostbare statlige støtte-ordninger, at spørsmålet reises om ikke energiforsyningen også formelt må legges inn i den offentlige sektor. Men dette blir en fremtidens diskusjon.

 

Sanksjoner – begge veier

Russland har planmessig lagt opp til et system som gjør Vest-Europa – med Tyskland i spissen – avhengig av russisk gass. Berlin har ikke villet se dette, til tross for mange tunge advarsler, spesielt fra USA. Så sent som 2. september varslet de viktige G-7-landene – USA, UK. Frankrike, Tyskland, Italia, Canada og Japan – at de ville innføre et pristak på russisk olje. Det skal hindre at de store ekstra-inntektene for Russland, fra rekordhøye oljepriser, skulle fylle den russiske krigskassen under konflikten med Ukraina.

 

Hvilke samfunn tåler mest smerte?

Da får vi en ny problemstilling: Tåler det russiske samfunn – fremdeles en landsbruksstat med verdens største landområde og med en knallhard sensur av all informasjon – mer smerte og økonomisk press enn de åpne vestlige demokratier? Her er utfallet ikke gitt.

Den vitenskapelige leder for Russlands siste uavhengige meningsmålings-institutt – Levada-instituttet – sier til den tyske avisen FAS at ca. 75% av befolkningen siden april støtter Putins politikk og krig mot Ukraina. Konflikten vekker «imperiale følelser» hos russerne, om enn ikke like sterke følelser som etter Putins anneksjon av Krim i 2015. Det er bare en tredjedel av de under 35 i byene som kritiserer krigen, og kun 8 prosent av dem skaffer seg uavhengig informasjon ved å finne en vei rundt sensur-grepene på internett.

Mot dette har vi de vestlige demokratiske samfunn, som er vant til sikre forsyninger av strøm og annen energi – til en pris de kan betale. Der flyter informasjon helt fritt, og gir grobunn for populistiske politiske strømninger.

UK har nettopp skiftet statsminister, Italia står oppe i en regjeringskrise, i Frankrike har president Emmanuel Macron mistet sitt flertall i nasjonalforsamlingen. I Tyskland regjerer en koalisjon av De grønne, SPD og det markedsliberalistiske FDP. Også USAs innenrikspolitikk er full av spørsmålstegn.

 

Skrike av smerte, spår Russisk propaganda

Putins talsmann, Dmitry Peskov, bekreftet den 5. september at gass-forsyning ikke vil bli gjenopptatt fullt ut før «det kollektive Vesten» opphever sanksjonene mot Russland som følge av den russiske invasjon av Ukraina. I russiske medier er talen enda tydeligere – det vil komme «et skrik av smerte» når innbyggere i vest får sin nye strømregning, heter det.

Det er denne økonomiske dragkampen som nå preger medienes dekning av Ukraina-konflikten i vest. Regjeringene søker løsninger, og finner en viss trøst i at USA har lovet å bidra med store mengder LNG – flytende gass – hovedsakelig fra Texas.

Tyskland har nå over 80 % fylling av sine gass-lagre, og tallet vokser. Forbundskansler Olaf Scholz sier at vi håper å komme gjennom vinteren, hvis husholdningene og industrien sparer, noe som allerede skjer. Nye LNG-terminaler reises i høyt tempo, men krever også tid. Det er den forestående vinteren som blir den store testen. Neste vinter og i årene som følger skal det bli litt lettere, sier de tyske myndighetene. De har allerede satt opp en plan for utkobling i de aller mest energi-krevende industrier. Noen stålverk har redusert sin kapasitet et trinn.

 

Russland sliter med å verve soldater

Det er like fullt – nå som får – utviklingen på slagmarken som betyr mest for krisens videre forløp. De siste ti dagene har ukrainerne hatt stor fremgang på slagmarken, og har gjenerobret minst 3000 kvadratkilometer. Ukrainerne har satt inn støtet nær utkanten av landets nest største by, Kharkiv. De har tatt tilbake to av russernes viktigste knutepunkter, også for militære forsyninger, byene Izyum og Kupjansk. Og tilbake-toget har vært flukt-lignende, heter det i øyenvitneberetninger fra front-området. Biler og sykler er kapret av soldater som ville komme seg vekk. Dette har vært det største tilbakeslaget for de russiske troppene siden de i mars måtte oppgi forsøket på å erobre hovedstaden Kyev.

Lenger sør, der ukrainerne nå hadde varslet en gjenerobring av den viktige havnebyen Kherson, har kampene vært seigere – med en moderat fremgang for ukrainerne. Her kommer det inn at de ukrainske soldatene har en høy kampmoral og mange av dem har fått en god militær utdannelse med vestlig hjelp – bl.a. av amerikanere, canadiere og briter, ofte på US-baser i Tyskland. Da krigen brøt ut, het det på vestlig hold at de ukrainske styrkene bare var et-til-halvannet år fra å nå NATOs standard for godt utdannede militære enheter.

Russerne derimot sliter med å verve nye soldater, også etter at Putin har kunngjort at den russiske hæren skal økes med 137.000 soldater fra 1.1.2023.

Byenes vervekontorer er nesten ikke besøkt; ut over på landet og spesielt i fjernere regioner er det noe større interesse. Det er menn mellom 19 og 59 år som verves. Det kommer også meldinger om at fanger i straffe-koloniene får slippe ut før tiden, om de verver seg. Men det er også klart at de russiske soldatene til dels får en meget kort utdannelse, noe krigsfanger har fortalt til ukrainerne. Og de russiske tapene har vært store, fremgår det at meldinger fra vestlige organer som følger kampene tett. De vervede går inn i «frivillige-bataljoner» – et navn som vekker minner om slike enheter under den annen verdenskrig.

Det Putin for all del vil unngå, er en full krigs-mobilisering. Da ville også illusjonen om en «militær spesialoperasjon» bli knust – en betegnelse som skal gi inntrykk av at dette er en mindre operasjon, for et kortere tidsrom.

Nå er det klart at krigen mot Ukraina trekker ut, gjennom en vinter og kanskje lenger. Det er en krig som det ikke blir lett å bære for et Russland som har et bruttonasjonalprodukt som er noe større enn Spanias, men mindre enn Italias.

Dette merkes på hærens utrustning. Nå sier USAS etterretning at russerne forsøker å kjøpe våpen fra Nord-Korea. Det sier også noe om hærens tilstand.

Av Dr. Nils Morten Udgaard

 

 

Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor, hos statsminister Kåre Willoch, 1984-86 og professor II i Bergen 1991-1997. Han er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics.  Udgaards liste over artikler og kommentarer i Aftenposten og andre kvalitetspublikasjoner og foredrag for tankesmien Civita og andre betydelige fora er for lang til å nevne.

Connectum – investeringsrådgivning på dine premisser

Connectum feirer i år 20-års jubileum (2002-2022) og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice».  Connectum er kanskje landets fremste kompetansemiljø basert på evidensbasert investeringsstrategi, fullstendig uavhengig rådgivning og personlig oppfølging av erfarne eksperter. Det har resultert i robuste porteføljer som i årevis har levert i storm og stille.

Ta kontakt med en av firmaets partnere, Richard Stott eller Nils-Odd Tønnevold, for å få råd og hjelp. Richard treffes på telefon 90 72 27 80 / richard.stott@connectum.no og Nils-Odd på telefon 92 20 16 26 / nils.tonnevold@connectum.no eller se www.connectum.no for mer informasjon.

Skrevet av Thomas Hilmersen for Finansavisen 29. juni 2022

 

– Hvilke investeringer liker dere best for tiden?

– Systematisk forvaltede, bredt diversifiserte fond med lave forvaltningskostnader innen følgende aktivaklasser:Korte obligasjoner av høy kredittkvalitet, global næringseiendom, aksjer i industriland, aksjer i fremvoksende markeder og aksjer i små, lønnsomme verdiselskap, svarer adm. direktør Richard Stott i Connectum Capital Management.

– Dessuten burde fondene møte våre kriterier til bærekraft og lønnsomhet.

Richard Stott, Connectum Capital Management

«Robust og langsiktig»

Ifølge Stott vil disse aktivaklassene gi investorer de beste byggeklossene for å sette sammen det han kaller «en robust og langsiktig portefølje».

– Vi har solide data for hver av dem som beviser deres evne til å levere god risikojustert avkastning, utdyper han.

– Hvordan vil raskt stigende rente påvirke disse investeringene?

– Mange hevder at økende inflasjon og økende styringsrente er dårlig for avkastningen i både aksjer og obligasjoner, men statistikk viser at det ikke nødvendigvis stemmer, sier Stott.

– I perioden 1983-2021 var snittavkastningen i USAs aksjemarked omtrent den samme i måneder med stigende renter som i måneder med uendrede eller fallende renter.

Samme for obligasjoner

Connectum-sjefen forteller at vi finner lignende resultater i obligasjonsmarkedet i ulike valutaer og durasjoner i løpet av de siste 30 årene.

– Både kortsiktige og langsiktige obligasjoner i hovedvalutaene ga høyere avkastning enn pengemarkedet, forklarer han.

– Det gjaldt, enten styringsrenten var økende eller fallende.

Mange investorer er følgelig best tjent med en fornuftig og langsiktig strategisk allokering som de holder seg til uavhengig av sentralbankenes grep og inflasjonsnivået, mener Stott.

Avhenger av rentenivå

– Hva slags avkastning forventer dere på aksjer og obligasjoner over de neste ti årene?

– Vår forventning til avkastningen i forskjellige aktivaklasser er alltid relatert til risikofri rente, som normalt er lik renten i veldig korte statsobligasjoner, svarer Stott.

– For obligasjoner ligger forventet avkastning på 1-2 prosentpoeng over risikofri rente og for aksjer på 5–7 prosentpoeng over risikofri rente.

 

Connectum feirer i år 20-års jubileum (2002-2022) og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice».  

Connectum er et spesialisert, velrenommert og ytterst kompetent miljø med lang erfaring fra evidensbasert investeringsstrategi som tilbyr fullstendig uavhengig investeringsrådgivning og personlig oppfølging av erfarne eksperter. Det har resultert i robuste porteføljer som i årevis har levert i storm og stille.

Ta kontakt med en av firmaets partnere, Richard Stott eller Nils-Odd Tønnevold, for å få råd og hjelp. Richard treffes på telefon 90 72 27 80 / richard.stott@connectum.no og Nils-Odd på telefon 92 20 16 26 / nils.tonnevold@connectum.noeller se www.connectum.no for mer informasjon.

Del gjerne innlegget:

Først bølgene: Nå har Sverige gitt opp sin 200-årige nøytralitet, og søkt beskyttelse som NATO-medlem. De stiller to betingelser: Ingen atomvåpen og ingen fremmede baser på svensk jord. Det er som en kopi av de norske NATO-forbeholdene, fra den gang Norge var stiftelses-medlem av NATO i 1949. Finland søker også NATOs beskyttelse som medlem – og uten å ta noen forbehold i første runde. Russland varsler «politisk-militære» mottiltak, mens den russiske president Vladimir Putin nøyer seg med å si at finnene begår «en feil», når den finske presidenten ringer ham på forhånd for å varsle om den finske avgjørelsen.

 

Den nordiske balansen 

Det vi opplever et at den over 70 år gamle «nordiske balansen» blir borte. Den sa at Norge orienterer seg mot Nord-Atlanteren, Sverige er nøytralt i midten, mens Finland skuer over skulderen mot Moskva. Men ny-orienteringen begynte allerede da Sverige og Finland gikk inn i EU fra 1. januar 1995. Og den fikk et tydelig militært innslag etter at Russland i 2014 «hentet hjem» Krim-halvøya med den gamle tsaristiske flåtebasen Sevastopol. Da søkte og fikk både Stockholm og Helsinki militære støtteavtaler med USA og Storbritannia – og et langt tettere samarbeid med NATO. Det som nå skjer i Norden kommer ikke overraskende. For Norge betyr det at forsvarsplanene må justeres – Nord-Atlanteren forblir viktigst p.g.a. de russiske atomubåtenes baser på Kola-halvøya, men vi blir mer involvert i forsvaret av de tre baltiske statene enn før. Og de ligger utsatt til.

 

De to største byene

Russernes plan i Ukraina var åpenbart å erobre landets statsorganer, ved et kupplignende angrep mot hovedstaden Kyiv. Det slo ynkelig feil. Og 31. mars kunngjorde den russiske generalstab – og ikke Putins folk i Kreml – at troppene trakk seg ut av det nordlige Ukraina for å konsentrere seg om Øst-Ukraina, om industriområdet Donbass i de to østlige provinsene Lukhansk og Donets. Men også der har de ukrainske styrkene påført russerne store tap, selv om de har måttet oppgi en god del land. Det er bemerkelsesverdig at ukrainerne har fordrevet russerne fra landets neste største by Kharkiv, og drevet dem tilbake til grensen mot Russland. Dermed er de to største byene i Ukraina under militær kontroll av ukrainerne.

 

Hvordan var dette mulig for Ukraina?

Mye av forklaringen ligger nok i ukrainernes overlegne kampmoral, og at moderne våpen strømmer inn vestfra, med USA i spissen, fulgt av britene og etter hvert av tallrike andre NATO-land, blant dem Norge. President Jo Biden ber Kongressen om en bevilgning på 33 milliarder dollar for våpen til ukrainerne, og får trolig flertall for dette.

Samtidig er det blitt klart at spesielt USA, Canada (begge med mange ukrainske innvandrere) og Storbritannia etter russernes kupp mot Krim i 2014 systematisk har trenet den ukrainske hær, med sikte på å nå det som utgjør NATOs standard for tropper som kan sendes ut i kamp. Det heter nå at ukrainerne bare hadde et til halvannet år igjen før de var oppe på dette nivået. I tillegg må vi ikke overse at Ukraina i åtte år har ført krig på lavflamme i øst mot separatister som får sterk russisk støtte.

På denne måten har Ukraina kunnet bygge opp en hær på 200.000 mann med veltrenede offiserer, og en reserve med et omfang som er antydet til 800.000 mann.

På russernes side meldes det om dårlig kampmoral, hos tropper – og høyere offiserer – som ble sendt ut i krigen uten forvarsel, eller servert en løgn om at de skulle ut på en manøver.

 

En sterk etterretning

Viktig er det også at Ukraina har bygget opp en moderne hær med NATOs normer, og at landet har en meget god etterretning. I tillegg har Ukraina-krisen fra første stund vist at USA har en forbløffende presis etterretning, som de deler med ukrainske styrker som er ute i felten. Dette er «sann-tid-etterretning» og forklarer noe av den taktiske suksess som ukrainske tropper har hatt. Det gjelder åpenbart også senkningen av den russiske flåtens flaggskip i Svartehavet, krysseren «Moskva».

 

Putins tale på den røde plass

En av puslespillbitene når vi skal vurdere utsiktene videre er Putins defensive tale ved den pompøse militær-paraden i Moskva den 9. mai. Han kunngjorde ingen seier – eller del-seier – og han nevnte ingenting om en mulig full mobilisering. Det ville kunne skape motvilje og protest i en befolkning som bare har fått høre om en «militær spesialoperasjon» for å slå ned «nynazisme» i Ukraina. Dyktige gravejournalister i vest og øst har dessuten fått ut fra lokale nett og aviser at de falne soldatene ikke kommer fra de sentrale deler av Russland – som regionene Moskva og St. Petersburg – med fra fjerne regioner, og at offiserer utgjør en betydelig andel av de falne som er registrert.

Det forteller om en ledelse som er redd for opinionen der denne teller mest.

 

Stoltenberg: Ukraina kan vinne krigen

Det vi ikke vet er hva som er Putins endelige mål for krigen. I sine taler like før invasjonen snakket ham om en slavisk nasjon som omfatter Russland, Ukraina og Hvite-Russland. Skal det være målet, kan vi vente en langvarig krig, mot et Ukraina som – i motsetning til Putins Russland – vender seg vestover og henter sine forbilder i vest.

Det er trolig at Putin må justere sitt opprinnelige krigsmål, men vi vet ingenting om hvor langt han da vil gå. Holder han fast på sitt opprinnelige krigsmål, risikerer han å miste en siste rest av støtte i den lille gruppen av toppledere som omgir ham i Kreml. Det gjelder ikke minst de militære lederne.

Av Dr. Nils Morten Udgaard

  

Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor, hos statsminister Kåre Willoch, 1984-86 og professor II i Bergen 1991-1997. Han er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics.  Udgaards liste over artikler og kommentarer i Aftenposten og andre kvalitetspublikasjoner og foredrag for tankesmien Civita og andre betydelige fora er for lang til å nevne. 

Connectum feirer i år 20-års jubileum (2002-2022) og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice».  Connectum er kanskje landets fremste kompetansemiljø basert på evidensbasert investeringsstrategi, fullstendig uavhengig rådgivning og personlig oppfølging av erfarne eksperter. Det har resultert i robuste porteføljer som i årevis har levert i storm og stille.

Ta kontakt med en av firmaets partnere, Richard Stott eller Nils-Odd Tønnevold, for å få råd og hjelp. Richard treffes på telefon 90 72 27 80 / richard.stott@connectum.no og Nils-Odd på telefon 92 20 16 26 / nils.tonnevold@connectum.no eller se www.connectum.no for mer informasjon.

Del gjerne innlegget: