Connectum - connectum_admin, Author at Connectum

Richard Stott intervjuet av Thomas Hilmersen i Finansavisen, 9. November 2022

– Ingen kan forutsi fremtiden, og markedene er som regel svært effektive til å prise inn informasjon, konstaterer partner Richard Stott i Connectum Capital Management.

– Følgelig er mye av det som skjer med hensyn til renteøkninger, en mulig resesjon og risikoen for en mer omfattende krig mellom Nato og Russland allerede reflektert i prisene på verdipapirer.

Stott påpeker at børsene i etablerte markeder generelt har steget over tid, til tross for militære konflikter av ulik størrelse.

– Den tålmodige investoren vinner til slutt, tilføyer han.

Forventet avkastning øker

– Obligasjoner har gjort det dårlig i år. Er 60/40-porteføljen død? Var det feil å kjøpe obligasjoner når rentene var rundt 0-1 prosent?

– Folk har spådd at visse typer porteføljer skulle dø ut, det være seg 40/60 eller 60/40, i årevis, svarer Stott.

– Forventet avkastning for disse porteføljene har steget med økende renter og fall i markedsverdier.

Connectum-partneren viser dessuten til at obligasjoner fungerer som en kilde til likviditet og at enkelte typer rentepapirer kan beskytte porteføljen.

– Satsing på obligasjoner med lange tidshorisonter har vist seg å være dyrt når rentene stiger, men risikoen har alltid vært der, så vårt råd er å holde seg til korte obligasjoner av høy kredittkvalitet, utdyper han.

– De er mindre rentesensitive, og nyere obligasjoner som nå betaler en høyere kupong vil bli lagt til en veldiversifisert portefølje etter hvert som eldre obligasjoner forfaller.

Inkluderer eiendomsfond

Stott mener investorene også burde eie fond med eksponering mot global næringseiendom, ettersom denne typen investeringer historisk har gjort det bra i perioder med høy inflasjon.

Videre er aksjefond med fokus på industriland «kjernen i enhver langsiktig portefølje», ifølge rådgiveren. Han anbefaler imidlertid at man også inkluderer aksjer i vekstmarkeder, ettersom disse økonomiene står for en stor andel av verdensøkonomiens vekst.

– I begge disse aktivaklassene burde man bruke faktorfond som er systematisk forvaltet og bredt diversifisert, sier han.

Viktig å være langsiktig

Til slutt nevner Stott aksjefond som investerer små, lønnsomme verdiselskaper.

– Dessverre er få forvaltere tålmodige nok til å være tilstrekkelig disiplinert og langsiktig for å høste avkastningen på denne typen investeringer, som de seneste månedene har vært betydelig bedre enn avkastningen fra store vekstselskaper, forteller han.

– Dette til tross for at vitenskapelig bevis ofte har påvist meravkastningen man får fra å investere i aksjer i små selskaper som prises under bokført verdi.

Anbefalinger

– Korte obligasjoner av høy kvalitet KLP Nåtid / Dimensional Global Short Fixed Income Fund

– Global næringseiendom iShares Developed Markets Property Yield UCITS ETF

– Aksjer i industriland Dimensional Global Sustainability Core Equity Fund

– Aksjer i fremvoksende markeder Dimensional Emerging Markets Large Cap Core Equity Fund / Emerging Markets Sustainability Core Equity Fund

– Aksjer i små, lønnsomme selskaper Dimensional Global Targeted Value Fund

____________________________________________________________________________

Connectum feirer i år 20-års jubileum (2002-2022) og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice». Connectum er et spesialisert, velrenommert og ytterst kompetent miljø som tilbyr fullstendig uavhengig investeringsrådgivning, evidensbasert metodikk og personlig oppfølging av erfarne eksperter. Det har resultert i robuste porteføljer som i årevis har levert i storm og stille.

Ta kontakt med en av firmaets partnere, Richard Stott eller Nils-Odd Tønnevold, for å få råd og hjelp. Richard treffes på telefon 90 72 27 80 / richard.stott@connectum.no og Nils-Odd på telefon 92 20 16 26 / nils.tonnevold@connectum.no eller se connectum.no for mer informasjon.

Del gjerne innlegget:

Mens de militære kampene fortsatt vil være avgjørende for utfallet av Ukraina-krigen, har det åpnet seg en gigantisk økonomisk dragkamp som tester samhold og leder-autoritet i Russland og Vesten.

Da president Vladimir Putin stengte den viktigste gass-ledningen til Vest-Europa – North Stream 1 – tidlig i september, kimte alarmklokkene for fullt i de vestlige hovedsteder. Det som har ligget i luften siden Russlands Ukraina-invasjon den 24. februar, ble nå sett enda klarere: Hele den europeiske energiforsyning må gjennomtenkes på nytt – og det tradisjonelle private eierskap uthules gjennom så mange og kostbare statlige støtte-ordninger, at spørsmålet reises om ikke energiforsyningen også formelt må legges inn i den offentlige sektor. Men dette blir en fremtidens diskusjon.

Sanksjoner – begge veier

Russland har planmessig lagt opp til et system som gjør Vest-Europa – med Tyskland i spissen – avhengig av russisk gass. Berlin har ikke villet se dette, til tross for mange tunge advarsler, spesielt fra USA. Så sent som 2. september varslet de viktige G-7-landene – USA, UK. Frankrike, Tyskland, Italia, Canada og Japan – at de ville innføre et pristak på russisk olje. Det skal hindre at de store ekstra-inntektene for Russland, fra rekordhøye oljepriser, skulle fylle den russiske krigskassen under konflikten med Ukraina.

Hvilke samfunn tåler mest smerte?

Da får vi en ny problemstilling: Tåler det russiske samfunn – fremdeles en landsbruksstat med verdens største landområde og med en knallhard sensur av all informasjon – mer smerte og økonomisk press enn de åpne vestlige demokratier? Her er utfallet ikke gitt.

Den vitenskapelige leder for Russlands siste uavhengige meningsmålings-institutt – Levada-instituttet – sier til den tyske avisen FAS at ca. 75% av befolkningen siden april støtter Putins politikk og krig mot Ukraina. Konflikten vekker «imperiale følelser» hos russerne, om enn ikke like sterke følelser som etter Putins anneksjon av Krim i 2015. Det er bare en tredjedel av de under 35 i byene som kritiserer krigen, og kun 8 prosent av dem skaffer seg uavhengig informasjon ved å finne en vei rundt sensur-grepene på internett.

Mot dette har vi de vestlige demokratiske samfunn, som er vant til sikre forsyninger av strøm og annen energi – til en pris de kan betale. Der flyter informasjon helt fritt, og gir grobunn for populistiske politiske strømninger.

UK har nettopp skiftet statsminister, Italia står oppe i en regjeringskrise, i Frankrike har president Emmanuel Macron mistet sitt flertall i nasjonalforsamlingen. I Tyskland regjerer en koalisjon av De grønne, SPD og det markedsliberalistiske FDP. Også USAs innenrikspolitikk er full av spørsmålstegn.

Skrike av smerte, spår Russisk propaganda

Putins talsmann, Dmitry Peskov, bekreftet den 5. september at gass-forsyning ikke vil bli gjenopptatt fullt ut før «det kollektive Vesten» opphever sanksjonene mot Russland som følge av den russiske invasjon av Ukraina. I russiske medier er talen enda tydeligere – det vil komme «et skrik av smerte» når innbyggere i vest får sin nye strømregning, heter det.

Det er denne økonomiske dragkampen som nå preger medienes dekning av Ukraina-konflikten i vest. Regjeringene søker løsninger, og finner en viss trøst i at USA har lovet å bidra med store mengder LNG – flytende gass – hovedsakelig fra Texas.

Tyskland har nå over 80 % fylling av sine gass-lagre, og tallet vokser. Forbundskansler Olaf Scholz sier at vi håper å komme gjennom vinteren, hvis husholdningene og industrien sparer, noe som allerede skjer. Nye LNG-terminaler reises i høyt tempo, men krever også tid. Det er den forestående vinteren som blir den store testen. Neste vinter og i årene som følger skal det bli litt lettere, sier de tyske myndighetene. De har allerede satt opp en plan for utkobling i de aller mest energi-krevende industrier. Noen stålverk har redusert sin kapasitet et trinn.

Russland sliter med å verve soldater

Det er like fullt – nå som får – utviklingen på slagmarken som betyr mest for krisens videre forløp. De siste ti dagene har ukrainerne hatt stor fremgang på slagmarken, og har gjenerobret minst 3000 kvadratkilometer. Ukrainerne har satt inn støtet nær utkanten av landets nest største by, Kharkiv. De har tatt tilbake to av russernes viktigste knutepunkter, også for militære forsyninger, byene Izyum og Kupjansk. Og tilbake-toget har vært flukt-lignende, heter det i øyenvitneberetninger fra front-området. Biler og sykler er kapret av soldater som ville komme seg vekk. Dette har vært det største tilbakeslaget for de russiske troppene siden de i mars måtte oppgi forsøket på å erobre hovedstaden Kyev.

Lenger sør, der ukrainerne nå hadde varslet en gjenerobring av den viktige havnebyen Kherson, har kampene vært seigere – med en moderat fremgang for ukrainerne. Her kommer det inn at de ukrainske soldatene har en høy kampmoral og mange av dem har fått en god militær utdannelse med vestlig hjelp – bl.a. av amerikanere, canadiere og briter, ofte på US-baser i Tyskland. Da krigen brøt ut, het det på vestlig hold at de ukrainske styrkene bare var et-til-halvannet år fra å nå NATOs standard for godt utdannede militære enheter.

Russerne derimot sliter med å verve nye soldater, også etter at Putin har kunngjort at den russiske hæren skal økes med 137.000 soldater fra 1.1.2023.

Byenes vervekontorer er nesten ikke besøkt; ut over på landet og spesielt i fjernere regioner er det noe større interesse. Det er menn mellom 19 og 59 år som verves. Det kommer også meldinger om at fanger i straffe-koloniene får slippe ut før tiden, om de verver seg. Men det er også klart at de russiske soldatene til dels får en meget kort utdannelse, noe krigsfanger har fortalt til ukrainerne. Og de russiske tapene har vært store, fremgår det at meldinger fra vestlige organer som følger kampene tett. De vervede går inn i «frivillige-bataljoner» – et navn som vekker minner om slike enheter under den annen verdenskrig.

Det Putin for all del vil unngå, er en full krigs-mobilisering. Da ville også illusjonen om en «militær spesialoperasjon» bli knust – en betegnelse som skal gi inntrykk av at dette er en mindre operasjon, for et kortere tidsrom.

Nå er det klart at krigen mot Ukraina trekker ut, gjennom en vinter og kanskje lenger. Det er en krig som det ikke blir lett å bære for et Russland som har et bruttonasjonalprodukt som er noe større enn Spanias, men mindre enn Italias.

Dette merkes på hærens utrustning. Nå sier USAS etterretning at russerne forsøker å kjøpe våpen fra Nord-Korea. Det sier også noe om hærens tilstand.

Av Dr. Nils Morten Udgaard

Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor, hos statsminister Kåre Willoch, 1984-86 og professor II i Bergen 1991-1997. Han er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics. Udgaards liste over artikler og kommentarer i Aftenposten og andre kvalitetspublikasjoner og foredrag for tankesmien Civita og andre betydelige fora er for lang til å nevne.

Connectum – investeringsrådgivning på dine premisser

Connectum feirer i år 20-års jubileum (2002-2022) og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice». Connectum er kanskje landets fremste kompetansemiljø basert på evidensbasert investeringsstrategi, fullstendig uavhengig rådgivning og personlig oppfølging av erfarne eksperter. Det har resultert i robuste porteføljer som i årevis har levert i storm og stille.

Skrevet av Thomas Hilmersen for Finansavisen 29. juni 2022

– Hvilke investeringer liker dere best for tiden?

– Systematisk forvaltede, bredt diversifiserte fond med lave forvaltningskostnader innen følgende aktivaklasser:Korte obligasjoner av høy kredittkvalitet, global næringseiendom, aksjer i industriland, aksjer i fremvoksende markeder og aksjer i små, lønnsomme verdiselskap, svarer adm. direktør Richard Stott i Connectum Capital Management.

– Dessuten burde fondene møte våre kriterier til bærekraft og lønnsomhet.

Richard Stott, Connectum Capital Management

«Robust og langsiktig»

Ifølge Stott vil disse aktivaklassene gi investorer de beste byggeklossene for å sette sammen det han kaller «en robust og langsiktig portefølje».

– Vi har solide data for hver av dem som beviser deres evne til å levere god risikojustert avkastning, utdyper han.

– Hvordan vil raskt stigende rente påvirke disse investeringene?

– Mange hevder at økende inflasjon og økende styringsrente er dårlig for avkastningen i både aksjer og obligasjoner, men statistikk viser at det ikke nødvendigvis stemmer, sier Stott.

– I perioden 1983-2021 var snittavkastningen i USAs aksjemarked omtrent den samme i måneder med stigende renter som i måneder med uendrede eller fallende renter.

Samme for obligasjoner

Connectum-sjefen forteller at vi finner lignende resultater i obligasjonsmarkedet i ulike valutaer og durasjoner i løpet av de siste 30 årene.

– Både kortsiktige og langsiktige obligasjoner i hovedvalutaene ga høyere avkastning enn pengemarkedet, forklarer han.

– Det gjaldt, enten styringsrenten var økende eller fallende.

Mange investorer er følgelig best tjent med en fornuftig og langsiktig strategisk allokering som de holder seg til uavhengig av sentralbankenes grep og inflasjonsnivået, mener Stott.

Avhenger av rentenivå

– Hva slags avkastning forventer dere på aksjer og obligasjoner over de neste ti årene?

– Vår forventning til avkastningen i forskjellige aktivaklasser er alltid relatert til risikofri rente, som normalt er lik renten i veldig korte statsobligasjoner, svarer Stott.

– For obligasjoner ligger forventet avkastning på 1-2 prosentpoeng over risikofri rente og for aksjer på 5–7 prosentpoeng over risikofri rente.

Connectum feirer i år 20-års jubileum (2002-2022) og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice».

Connectum er et spesialisert, velrenommert og ytterst kompetent miljø med lang erfaring fra evidensbasert investeringsstrategi som tilbyr fullstendig uavhengig investeringsrådgivning og personlig oppfølging av erfarne eksperter. Det har resultert i robuste porteføljer som i årevis har levert i storm og stille.

Ta kontakt med en av firmaets partnere, Richard Stott eller Nils-Odd Tønnevold, for å få råd og hjelp. Richard treffes på telefon 90 72 27 80 / richard.stott@connectum.no og Nils-Odd på telefon 92 20 16 26 / nils.tonnevold@connectum.noeller se connectum.no for mer informasjon.

Del gjerne innlegget:

Først bølgene: Nå har Sverige gitt opp sin 200-årige nøytralitet, og søkt beskyttelse som NATO-medlem. De stiller to betingelser: Ingen atomvåpen og ingen fremmede baser på svensk jord. Det er som en kopi av de norske NATO-forbeholdene, fra den gang Norge var stiftelses-medlem av NATO i 1949. Finland søker også NATOs beskyttelse som medlem – og uten å ta noen forbehold i første runde. Russland varsler «politisk-militære» mottiltak, mens den russiske president Vladimir Putin nøyer seg med å si at finnene begår «en feil», når den finske presidenten ringer ham på forhånd for å varsle om den finske avgjørelsen.

Den nordiske balansen

Det vi opplever et at den over 70 år gamle «nordiske balansen» blir borte. Den sa at Norge orienterer seg mot Nord-Atlanteren, Sverige er nøytralt i midten, mens Finland skuer over skulderen mot Moskva. Men ny-orienteringen begynte allerede da Sverige og Finland gikk inn i EU fra 1. januar 1995. Og den fikk et tydelig militært innslag etter at Russland i 2014 «hentet hjem» Krim-halvøya med den gamle tsaristiske flåtebasen Sevastopol. Da søkte og fikk både Stockholm og Helsinki militære støtteavtaler med USA og Storbritannia – og et langt tettere samarbeid med NATO. Det som nå skjer i Norden kommer ikke overraskende. For Norge betyr det at forsvarsplanene må justeres – Nord-Atlanteren forblir viktigst p.g.a. de russiske atomubåtenes baser på Kola-halvøya, men vi blir mer involvert i forsvaret av de tre baltiske statene enn før. Og de ligger utsatt til.

De to største byene

Russernes plan i Ukraina var åpenbart å erobre landets statsorganer, ved et kupplignende angrep mot hovedstaden Kyiv. Det slo ynkelig feil. Og 31. mars kunngjorde den russiske generalstab – og ikke Putins folk i Kreml – at troppene trakk seg ut av det nordlige Ukraina for å konsentrere seg om Øst-Ukraina, om industriområdet Donbass i de to østlige provinsene Lukhansk og Donets. Men også der har de ukrainske styrkene påført russerne store tap, selv om de har måttet oppgi en god del land. Det er bemerkelsesverdig at ukrainerne har fordrevet russerne fra landets neste største by Kharkiv, og drevet dem tilbake til grensen mot Russland. Dermed er de to største byene i Ukraina under militær kontroll av ukrainerne.

Hvordan var dette mulig for Ukraina?

Mye av forklaringen ligger nok i ukrainernes overlegne kampmoral, og at moderne våpen strømmer inn vestfra, med USA i spissen, fulgt av britene og etter hvert av tallrike andre NATO-land, blant dem Norge. President Jo Biden ber Kongressen om en bevilgning på 33 milliarder dollar for våpen til ukrainerne, og får trolig flertall for dette.

Samtidig er det blitt klart at spesielt USA, Canada (begge med mange ukrainske innvandrere) og Storbritannia etter russernes kupp mot Krim i 2014 systematisk har trenet den ukrainske hær, med sikte på å nå det som utgjør NATOs standard for tropper som kan sendes ut i kamp. Det heter nå at ukrainerne bare hadde et til halvannet år igjen før de var oppe på dette nivået. I tillegg må vi ikke overse at Ukraina i åtte år har ført krig på lavflamme i øst mot separatister som får sterk russisk støtte.

På denne måten har Ukraina kunnet bygge opp en hær på 200.000 mann med veltrenede offiserer, og en reserve med et omfang som er antydet til 800.000 mann.

På russernes side meldes det om dårlig kampmoral, hos tropper – og høyere offiserer – som ble sendt ut i krigen uten forvarsel, eller servert en løgn om at de skulle ut på en manøver.

En sterk etterretning

Viktig er det også at Ukraina har bygget opp en moderne hær med NATOs normer, og at landet har en meget god etterretning. I tillegg har Ukraina-krisen fra første stund vist at USA har en forbløffende presis etterretning, som de deler med ukrainske styrker som er ute i felten. Dette er «sann-tid-etterretning» og forklarer noe av den taktiske suksess som ukrainske tropper har hatt. Det gjelder åpenbart også senkningen av den russiske flåtens flaggskip i Svartehavet, krysseren «Moskva».

Putins tale på den røde plass

En av puslespillbitene når vi skal vurdere utsiktene videre er Putins defensive tale ved den pompøse militær-paraden i Moskva den 9. mai. Han kunngjorde ingen seier – eller del-seier – og han nevnte ingenting om en mulig full mobilisering. Det ville kunne skape motvilje og protest i en befolkning som bare har fått høre om en «militær spesialoperasjon» for å slå ned «nynazisme» i Ukraina. Dyktige gravejournalister i vest og øst har dessuten fått ut fra lokale nett og aviser at de falne soldatene ikke kommer fra de sentrale deler av Russland – som regionene Moskva og St. Petersburg – med fra fjerne regioner, og at offiserer utgjør en betydelig andel av de falne som er registrert.

Det forteller om en ledelse som er redd for opinionen der denne teller mest.

Stoltenberg: Ukraina kan vinne krigen

Det vi ikke vet er hva som er Putins endelige mål for krigen. I sine taler like før invasjonen snakket ham om en slavisk nasjon som omfatter Russland, Ukraina og Hvite-Russland. Skal det være målet, kan vi vente en langvarig krig, mot et Ukraina som – i motsetning til Putins Russland – vender seg vestover og henter sine forbilder i vest.

Det er trolig at Putin må justere sitt opprinnelige krigsmål, men vi vet ingenting om hvor langt han da vil gå. Holder han fast på sitt opprinnelige krigsmål, risikerer han å miste en siste rest av støtte i den lille gruppen av toppledere som omgir ham i Kreml. Det gjelder ikke minst de militære lederne.

Av Dr. Nils Morten Udgaard

Connectum feirer i år 20-års jubileum (2002-2022) og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice». Connectum er kanskje landets fremste kompetansemiljø basert på evidensbasert investeringsstrategi, fullstendig uavhengig rådgivning og personlig oppfølging av erfarne eksperter. Det har resultert i robuste porteføljer som i årevis har levert i storm og stille.

Del gjerne innlegget:

I sin siste tale til russerne før angrepet omtalte president Vladimir Putin Ukraina som et land regjert av «narkomane og nynazister». Det er allerede en ordbruk som nesten har forsvunnet. I stedet har russerne selv og verden omkring fått oppleve en forbløffende samstemt og bred folkelig ukrainsk motstand. I spissen står den unge president Volodymyr Zelenskyj, valgt i 2019 med stort flertall, en leder som på få uker er blitt en politisk heltefigur ikke bare hjemme, men også i hele den vestlige verden.

Han spiller virtuost på internett og sosiale medier, og setter inn sin skuespiller-erfaring i kampen om ukrainernes sympati. Ved siden av ham fremstår Russlands president Vladimir Putin som en gammel mann (han blir 70 i år) fra en helt annen epoke – ja, nesten fra en annen planet. Ukraina holder stand, takket være en kraftig kampvilje, understøttet av leveranser vestfra av forsvarsvåpen rettet mot fly og stridsvogner.

Etterretningsleder i husarrest?

Vestlige ledere som har truffet Putin den senere tid har forsiktig antydet at han lever i sin egen virkelighet, i en boble. Da er det interessant at den russiske eksil-avisen Medusa, som nå er forbudt i Russland, har meldt at det russiske sikkhetspoliti FSB – KGBs etterfølger – har satt lederen for sin «Femte divisjon», general Sergej Besseda, i husarrest. Hans avdeling har vært ansvarlig for «operativ informasjon og internasjonale relasjoner», ifølge den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung denne uken. Dette er meldinger som må behandles med forsiktighet. Skulle de være riktige, viser de at oppgjøret bak kulissene i Kreml om hva som gikk galt allerede er i gang.

Skulle Putins felttog i Ukraina fortsatt rykke fremover i sneglefart, kan vi ikke utelukke at Putins posisjon er truet. Da ville en omveltning i landets ledelse være det som står nærmest, i pakt med russisk historisk tradisjon. Men det ville være galt å undervurdere Putins maktmidler og hans posisjon i den brede masse av russere utenfor de større byene. Der henter folk sitt verdensbilde fra det statlige TV, som er strengt lojalt overfor Putins politiske linje. Det endrer heller ikke en plakat med «No War» fra en opprørsk medarbeider og vist bak nyhetsoppleseren på hovedkanalen.

Putins religiøse nasjonalisme

Mens Putin da han kom til makten i 2000 ble mottatt med optimisme i vest – han talte på godt tysk til de folkevalgte i Forbundsdagen i Berlin – tok det ikke mange årene før han systematisk gikk i gang med å bygge opp en russisk nasjonalisme. Den er tett knyttet til den russisk-ortodokse kirken, og omfatter en bred opplæring i militære ferdigheter for ungdommen, slik vi også så i Det tredje rike i Tyskland. Russland er omgitt av truende nabostater som ikke vil oss vel, var omkvedet.

Symbolet på farene som truet ble NATO, etter hvert som de øst-europeiske land valgte å søke medlemskap i alliansen – og i EU. Et nøkkelår her er 2008, da NATO på sitt toppmøte i Bucuresti, vedtok at Ukraina og Georgia «will become members» – etter knallhardt press fra USAs president George Bush – den yngre Bush. Men møtet vedtok også å IKKE sette i gang forhandlinger om medlemskap. Det var europeernes del av et indre NATO-kompromiss, som like fullt skapte uklarhet. Ukrainerne så på dette som et løfte, naturlig nok, og de har tatt inn NATO-medlemskap som et nasjonalt mål i sin grunnlov.

Ukraina – Russlands «myke underliv»

Dette og Ukrainas orientering mot EU, var med på å forsterke den russiske mistenksomhet. Mens Russland lukket seg inne i en nasjonalisme med front mot omverdenen, erobret tilbake Krim fra Ukraina i 2014, og ga militær støtte til russiske separatister i to østlige og russisktalende provinser i Ukraina, vendte Ukraina seg mer og med mot Europa i vest, med medlemskap i EU og NATO som mål. Dette er nok hovedårsaken til Russlands invasjon den 24. februar: Ukrainas vei – under Zelenskyjs regjering. Han ville ikke høre til noe «Stor-Russland» som omfatter Russland, Ukraina og Hvite-Russland, som allerede er et lydrike under Moskva. Men vi skal heller ikke se bort fra at et Ukraina i NATO ville bety en fremmed allianse som geografisk «dekket» Russlands «myke underliv» – dets «soft underbelly». Her er et blikk på kartet nok.

Sanksjoner som verden aldri har sett

Vesten var på forhånd klar: Hvis Russland marsjerer inn i Ukraina, vil Russland oppleve økonomiske sanksjoner som verden aldri har sett tidligere. Her var USAs president Jo Biden spesielt klar. Landets valutareserver fryses i utenlandske banker, Russland utestenges fra bruk av dollar og vestlige firmaer trekker seg ut av Russland. Samtidig har president Biden gang på gang understreket at han ikke vil involvere amerikanske soldater i striden i Ukraina, heller ikke for å «stenge himmelen» med et flyforbud, slik Ukraina ber om.

Tyskland er den staten har hatt tettest økonomisk kontakt med Russland, dels fordi forretningene løp godt og dels fordi brede kretser i tysk politikk sverget til formelen «Wandel durch Handel»: Forandringer (i Russland) gjennom handel og økonomisk samkvem.

I Berlin har kursendringen vært mest radikal, både økonomisk og sikkerhetspolitisk. Den nye sosialdemokratiske kansleren, Olaf Scholz, har kunngjort en «pakke» på 100 milliarder euro (1000 milliarder kroner) for å modernisere det tyske forsvaret. Og han har allerede bestilt topp-moderne amerikanske jagerfly av typen F-35, det samme flyet som Norge allerede har i drift.

Den hye gassledningen, North Stream 2, under Østersjøen fra Russland til Tyskland, vil ikke bli satt i drift, men den første ledningen – North Stream 1 – vil fortsette å levere russisk gass. Her har Tyskland fått USAS velsignelse, fordi store deler av tysk industri – kjemi og metaller – og husholdningene er avhengig av denne energien fra Russland. Men Berlin og hele EU setter fart i omstillingen bort fra fossil energi. Det vil like fullt ta adskillige år før dette skiftet kan gjennomføres.

Kina som den store jokeren

Kina som har erklært et «ubrytelig» samarbeid med Russland er den store jokeren i dette spillet. Beijing holder fast på samarbeidet med Russland, men nøyet seg med å avstå fra å stemme da FNs hovedforsamling fordømte Russland for angrepet på Ukraina. Og Kina har påny understreket hvor viktig respekten for andre lands suverenitet er for dem. USA har advart Kina mot å bidra med våpen på russisk side og mot å hjelpe Moskva med å omgå de økonomiske sanksjonene.

Vi ser at den nye Ukraina-konflikten kan påvirke verdens handelsstrømmer og hele det globale økonomiske bildet. Potensialet for økonomisk skadeverk er stort.

Av Dr. Nils Morten Udgaard

Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor, hos Kåre Willoch, 1984-86 og professor II i Bergen 1991-1997. Han er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics. Udgaards liste over artikler og kommentarer i Aftenposten og andre kvalitetspublikasjoner og foredrag for tankesmien Civita og andre betydelige fora er for lang til å nevne.

Connectums kommentar

De økonomiske effektene av krigen i Ukraina og sanksjoner er enkle nok å se i form av økte priser på olje, gass, hvete og andre råvarer, men varige effekter er vanskeligere å bedømme. Noen mener sanksjoner vil bringe Putin på kne over tid, men en analyse som CFA Institute har gjort viser at Russland har tilstrekkelige reserver og kontantstrømmer fra eksport til å ignorere de økonomiske effektene av sanksjoner i flere år. Et slikt komplisert økonomisk bilde er vanskelig å ta inn over seg, og det er nær umulig å prøve å forutsi hva som vil skje på kort sikt. Vi mener at den mest effektive måten å redusere risikoen som følge av uventede hendelser er bred diversifisering av investeringer som resultat av en robust investeringsstrategi og metodisk investeringsprosess. Denne tilnærmingen fungerer også for håndtering av andre kriser, som naturkatastrofer, sosial uro og pandemier.

Vi kan stå foran dager og uker med betydelige bevegelser i finansmarkedene, og da gjelder det å holde stø kurs, vel forvisset om at du har en investeringsstrategi som ikke er tuftet på innfall og gjetning, men på robust vitenskapelig forskning som den mest effektive måten å investere på. Metodikken og porteføljene Connectum har satt sammen for våre kunder har vist seg robuste gang på gang før, som for eksempel under finanskrisen. Tester av våre porteføljer og de prinsipper de er basert på har vist at de står seg godt gjennom perioder med usikkerhet som økende inflasjon og til og med større kriger. Selv om vi kan stå overfor mange dager med usikkerhet er det viktig å være rasjonell og følge investeringsstrategien. Det langsiktige bildet, sett fra fugleperspektiv, er hva investorer får best belønning for å fokusere på.

Av Richard B. Stott, Daglig leder og co-founding partner i Connectum

Connectum ble stiftet i 2002 og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice». Connectum er kanskje landets fremste kompetansemiljø basert på evidensbasert investeringsstrategi, fullstendig uavhengig rådgivning og personlig oppfølging av erfarne eksperter.

Ta kontakt med Richard på telefon 90 72 27 80 / richard.stott@connectum.no eller en av firmaets øvrige partnere for å få vite mer: connectum.no

Del gjerne innlegget: