Smarte fondsvalg

Det kan være smart å starte kjøp av aksjefond nå hvis du har tilgjengelig kapital. Vi anbefaler indeksfond og indeksnære faktorfond. Faktorfond er aksjefond som baserer seg på å investere i aksjer i tråd med matematisk målbare faktorkriterier som har vist seg å gi vitenskapelig dokumentert meravkastning. Fordelen med disse er at de gir deg som investorer markedsavkastningen og både risiko og kostnader ved denne type fond er mindre enn vanlige, aktivt forvaltede aksjefond. Kontakt oss for mer informasjon.

 

Kjøp gradvis

Planmessig innfasing er fornuftig. I urolige tider som nå er det fornuftig å fordele kjøp over flere tidspunkter, for eksempel ved å investere en tredjedel nå, og resterende to tredjedeler i løpet av en periode i forhold til avklarte milepæler. Det er også psykologisk lettere for de fleste kunder å fase penger gradvis inn når usikkerhet råder, sier partner Nils-Odd Tønnevold i Connectum.

 

Ha en strategi og følg den

Noe av det viktigste vi gjør i disse dager er å følge opp alle porteføljer daglig og holde kontakt med våre kunder. I dialogen med våre kunder understreker vi betydningen av hver enkelt av dem har en investeringsstrategi som er skreddersydd for dem og er basert på deres mål, behov og forutsetninger og at strategien er laget slik at den fungerer gjennom storm og stille. Videre vektlegger vi at det nå er viktig å holde hodet kaldt og være tro mot strategien og følge den.

 

Planmessig rebalansering

Som følge av børsfallet de siste ukene vurderer vi løpende, som et ledd i den daglige oppfølgingen av porteføljene, planmessig rebalansering når det er riktig i forhold til mål og rammer for vekting, og anbefaler og gjennomfører det. Så lenge du har en balansert portefølje som er egnet og hensiktsmessig for deg, og du forstår hva slags type risiko du påtar deg, vil planmessig rebalansering av porteføljen din til fastsatte vektingsmål hjelpe deg med å beskytte dine verdier og sikre en god langsiktig avkastning.

 

Keep calm and carry on

Noen spør oss om hvor lenge det kan før aksjemarkedet har hentet seg inn igjen. Det vet vi ikke svaret må, men ingen markedsfall («bear markets») kommer tilbake på akkurat samme måte. De betydelige økonomiske stimuli som ble gitt etter den store finanskrisen bidro til en rask innhenting. Kanskje det er over i løpet av våren eller i løpet av året.

Ser vi på det som nå skjer i historisk perspektiv, kan reaksjonsmønsteret i aksjemarkedet minne om Black Monday i oktober 1987. Generelt sett må man nok regne med at det kan ta to-tre år, kanskje lengre for at markedet henter seg til de høyeste historiske toppene. Det vil ettertiden vise.

Det gjelder å stå løpet ut gjennom prøvelsene, først og fremst av hensyn til oss selv, våre nære og kjære og øvrige medmennesker.   De kommende uker gjelder det å holde kaldt, hjertet varmt og hendene rene. Og agere rasjonelt ift. markedene og sine investeringer. Det blir bedre. Det er lys i tunellen.

Vårt råd er: Keep calm and carry on.

—

Connectum-partnerne Richard, Henrik og jeg er tilgjengelige på mail og telefon så det er bare å ta kontakt om der er noe du lurer på eller trenger hjelp med enten du er kunde allerede eller ønsker å bli det for å ha noen å rådføre seg med gjennom prøvelsene.

Det gjelder å stå sammen og holde hodet kaldt, hjertet varmt og hendene rene. Slik vil vi klare å navigere trygt denne gangen også!

P.S. Hvis du ikke har gjort det allerede, registrer deg her som følger av våre løpende råd: https://www.facebook.com/ConnectumCapital/ og del gjerne med andre.

—

CONNECTUM hjelper gründere, eiere og andre med å investere klokt gjennom fullstendig uavhengig finansiell rådgivning. Connectums partnere Henrik Tell, Richard Stott og Nils-Odd Tønnevold har til sammen mer enn 80 års erfaring fra fagområdet med å lage investeringsstrategier som funger og leverer gjennom storm og stille.

Connectum ble stiftet i 2002 og er kanskje det kompetansemiljøet i Norden med lengst og mest dybdeerfaring med bruk av systematiske faktorstrategier i fondsbaserte kundeporteføljer.

Ring 22 12 46 40 eller send en e-post til info@connectum.no om du ønsker en uforpliktende samtale om dine mål og behov.

 

 

Del innlegget:

Den britiske ambassadørens residens, Drammensveien 79, Oslo, 11.3.2020.

By invitation only.

Hvordan kombinere bærekraftige investering og faktorstrategier? Kom og lær fra ledende eksperter

Bærekraftig investering og faktorbaserte investeringsstrategier er to tema som har fått økt oppmerksomhet i senere tid, men det er ikke automatikk i at man oppnår ønsket effekt i en portefølje.

Connectum har arbeidet med indeksnære faktorstrategier i kundeporteføljer siden 2004 og har, basert på vitenskapelig forskning og egne erfaringer, utviklet en egen modell for valg av faktorer og størrelse på eksponering mot ulike faktorer og investeringsvalg. Vi vil dele våre erfaringer fra dette og inviterer til et seminar med fokus på hvordan man kan investere både bærekraftig og lønnsomt gjennom strategier som utnytter risikofaktorer som har gitt historisk dokumentert meravkastning.

Dette gjør vi sammen med Dimensional Fund Advisors som har faktorfond vi benytter i våre porteføljer. Dimensional har drøye 72 milliarder dollar under forvaltning i bærekraftige faktorstrategier og anses som verdens ledende kompetansemiljø på området. De vil forklare hvordan de gjennomfører dette i praksis.

Etter innleggene serveres vin og tapas og det blir anledning til å stille egne spørsmål og diskutere med foredragsholderne.

Arrangementet er lukket og finner sted i den britiske ambassadørens residens i Oslo, onsdag 11. mars 2020 kl. 14.00-18.00. Se under for detaljert program eller klikk her for pdf som kan lastes ned.

Antall deltakere er begrenset. Informasjon om adgang til ambassaden vil bli sendt ila kort tid.

Påmelding

For å være sikret plass ber vi om påmelding med navn på deltaker(e) til nataliia.petromanova@connectum.no innen 14. februar.

Til tross for politiske tilbakeslag hjemme og ute er det ingen tvil om at Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, er den politiske nøkkelfigur i dagens Europa. Derfor bør vi spisse ørene når hun gir et bredt intervju til Financial Times avtroppende redaktør, Lionel Barber, om Europas situasjon i dag.

Det er interessant at hun så klart – på tross av stor politisk avstand til president Donald Trump – understreker NATOs betydning. Hun sier at det transatlantiske forhold «forblir avgjørende for meg, særlig når det gjelder grunnleggende spørsmål om verdier og interesser i verden». Samtidig slår hun fast at «USAs fokus på Europa blir svakere – og det vil være tilfelle under enhver president». Også president Barack Obama snakket om et «Asias århundre», minner hun om.

Merkel er også meget tydelig om EU: «Jeg ser Den europeiske Union som vår livsforsikring», sier hun. Grunnen er at «Tyskland er altfor liten til å utøve geopolitisk innflytelse på egenhånd og det er grunnen til at vi må gjøre bruk av alle fordelene ved (EUs) indre marked». Vi i Europa, og spesielt i Tyskland, må påta oss et større ansvar, uttaler hun og imøtegår Trumps vedvarende og skarpe kritikk ved å understreke at Tysklands forsvarsutgifter er økt med 40% siden 2015. Det er «et meget stort skritt, sett fra en tysk synsvinkel». Og Tyskland har gitt tilsagn om at landet innen 2030 vil nå NATOs mål om at hvert medlemsland skal bruke 2% av sitt bruttonasjonalprodukt til forsvaret.

Uenig med Macron

Men på samme tid markerer hun uenighet både med Frankrikes Emmanuel Macron og britenes Boris Johnson. Merkel tok klarere avstand fra Macron enn noen gang tidligere, da han i november i fjor sa at NATO var «hjernedød». «Den franske president har valgt drastiske ord. Det er ikke min mening om samarbeidet i NATO selv om vi har problemer og selv om vi må klare å opptre mer samlet. Fra et tysk perspektiv er NATO i vår interesse. Den er vår sikkerhetsallianse», sa hun den gang.

Høsten 2020 er det Tyskland som sitter med formannskapet i EU, under innspurten i forhandlingene om den handelsavtalen som statsminister Johnson har lovet at skal være på plass innen utgangen av dette året. Merkel sier ingen ting om disse forhandlingene, men legger ikke skjul på at Brexit er «a wake-up call». Europa må svare ved å satse sterkt for å bli «tiltrekkende, innovativ, kreativ, et godt sted for forskning og utdannelse». Her sier hun at Europa bør identifisere de teknologiske kapabiliteter som vi mangler og bevege seg raskt for å fylle hullene. «Jeg mener at chips bør produseres i EU», sier hun. EU bør ligge på topp i IT og også ha sin egen produksjon av batterier. Og EU kan tilby et alternativ til USAs og Kinas holdning til data: «Jeg mener med styrke at personlige data ikke skal tilhøre staten eller private selskaper…Det må skapes sikkerhet for at individet har herredømme over sine egne data og kan avgjøre med hvem og for hvilket formål det deler sine data», sier hun.

Dette lyder som et ekko fra en intens tysk diskusjon for mer enn et kvart århundre siden, da forslag kom om å innføre et personnummer i Tyskland. Oppstandelsen var så sterk at hele forslaget ble lagt til side. Det var minnet om Det tredje rikets vilje til å trenge inn i enkeltmenneskets tankeverden som skremte.

Kina i en multilateral verden

Hun peker på at systemet med overordnede institusjoner som EU og FN «i sin kjerne ble til som en lekse lært av Den annen verdenskrig og årtiene før den». Nå, med så få vitner fra krigsårene i live, blir betydningen av denne lærdommen stadig svakere. Det er ikke tvil om at organisasjoner som WTO – Verdens handelsorganisasjon – og FN trenger reformer, sier hun. «Men jeg setter ikke spørsmål ved verdens multilaterale struktur». Det er hennes faste overbevisning at det riktige er å forfølge «de beste win-win situasjoner … når partnerskap som er til fordel for begge sider blir satt ut i livet på verdensbasis».

Dette er en tenkning som også farger Merkels holdning til Kina. Hun «advarer mot å betrakte Kina som en trussel bare fordi landet er økonomisk vellykket». Derfor forsvarer hun Tysklands nære forbindelser til Kina. «Slik tilfellet var med Tyskland er (Kinas) fremvekst stort sett basert på hardt arbeid, kreativitet og teknisk dyktighet», sier hun. Samtidig spør Merkel om «EU kan komme i klemme mellom USA og Kina? Det kan skje, men vi kan også prøve å forhindre at det skjer», svarer hun.
Merkel sier i dette nye intervjuet ingenting om forholdet til Russland og president Vladimir Putin. Hun stod bak Vestens sanksjoner mot Russland etter Moskvas anneksjon av Krim og militære støtte til opprørerne i Øst-Ukraina i 2014. Minsk-avtalen om en mulig våpenhvile ble fremforhandlet året etter av Tyskland, Frankrike, Ukraina og Russland, med sterk støtte i kulissene fra USA. Og Merkel har – stort sett – klart gjennom fem år å holde støtten for denne avtalen oppe. Men kritikken mot sanksjonene vokser, både i et tysk næringsliv som ønsker mer handel med russerne og fra politikere i andre land.

Merkel på vei ut

President Macron står fremdeles bak Merkel i dette spørsmålet, men har samtidig tegnet et bilde av Europa som en kraftfull geopolitisk makt mellom USA og Kina. Han vil strekke ut hånden til et Russland som han definerer som en del av Europa.
Derfor blir det spennende å se hvordan EUs forhold til Russland utvikler seg i tiden som kommer. Men Merkel selv har innledet sitt forsiktige uttog fra politikken, da hun for vel et år siden – etter flyktning-krisen som splittet Tyskland – trakk seg som leder landets største parti, CDU. Hun varslet at hun ikke stiller til gjenvalg når en ny tysk forbundsdag skal velges høsten 2021.
Da blir det spennende spørsmålet: Hvor mye av Merkels politikk vil overleve når hun trekker seg ut, etter nesten 16 år som Tysklands regjeringssjef?

—

 

Av Nils-Morten Udgaard
Dr. Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor hos Kåre Willoch 1984-86, og professor II i Bergen 1991-97. Udgaard er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics.

 

—

CONNECTUM hjelper gründere, eiere og andre med å investere klokt gjennom fullstendig uavhengig finansiell rådgivning. Connectums partnere Henrik Tell, Richard Stott og Nils-Odd Tønnevold har til sammen mer enn 80 års erfaring fra fagområdet med investeringsrådgivning som spesialitet.

Connectum ble stiftet i 2002 og er kanskje Nordens fremste kompetansemiljø på systematiske faktorstrategier med lengst og mest dybdeerfaring med indeksnær faktorinvestering.

Ring 22 12 46 40 eller send en e-post til info@connectum.no om du ønsker en uforpliktende samtale om dine mål og behov.

 

 

Del innlegget:

Finansavisen skriver om et mulig «krigsscenario» og spør til og med om «Hva om vi får en tredje verdenskrig?»

Det siste er å ta vel hardt i, for blant de risiko-faktorer som det lønner seg å tenke igjennom, er en «tredje verdenskrig» det minst sannsynlige. For kriger, slik vi kjenner dem gjennom de 75 år som nå er gått siden 1945, har endret karakter: Det er ikke lenger konflikter mellom nasjonalstater som mobiliserer sine samfunn til en «total krig» – med visse unntak. Disse gjelder den blodige krigen flere tiår tilbake mellom Iran og Irak, samt krigene i Korea og Vietnam, og nå i vår tid Russlands anneksjon av Krim-halvøya og medvirkning i kampene i det østlige Ukraina.

Davos og klimakrisen

Det er helt andre former for kriser investorer heller bør bekymre seg for – og da i første rekke klima-krisen. Her er det interessant at foran den årlige Davos-konferansen – for verdens økonomiske og politiske toppledere – har konferansen lagt frem sin «Global Risk Report». Den ble til og med presentert av den daglige leder i Davos, Norges tidligere utenriksminister Børge Brende.

I år feirer Davos-konferansen sitt 50-årsjubileum, og den har spurt 750 eksperter fra næringsliv og forskning om å bidra til den årlige rapporten. Svaret fra dem kan oppsummeres med tre ord: Klima, klima, klima.

Nå skal man alltid være på vakt overfor en så massiv enighet, og kanskje minne om at i Tyskland er ordet «klima-hysteri» nylig utpekt som «årets ord». Men det er også verdt å merke seg at i år er de fem risiko-faktorer som disse ekspertene oftest fremhever alle knyttet til klima-spørsmålet. De er:

1. Ekstremvær, med mange dødsofre og store skader på gjenstander og infrastruktur.

2. Regjeringer og selskaper mislykkes med forsøk på å gjennomføre effektive tiltak mot den globale oppvarming.

3. Større miljø-katastrofer, som omfattende olje-utslipp eller store ulykker ved atomkraftverk.

4. Raskt tap av art-mangfoldet i naturen med uopprettelige følger for praktisk talt alle øko-systemer. Her peker de spurte eksperter som eksempel på biene som forsvinner og dør.

5. Store natur-katastrofer som tsunamier, vulkanutbrudd og jordskjelv.

Og konklusjonene i rapporten er klar: «De alvorlige truslene fra klima-endringene har virkninger for alle tungtveiende og langsiktige spørsmål om risiko», ifølge det tyske nyhetsmagasinet «Der Spiegel».

3000 deltakere i Davos

Appellen fra Børge Brende, da han fremla rapporten den 15. januar, gikk til «verdens ledere i alle deler av samfunnet om å samarbeide og søke løsninger» for klima-problemene. I år er 3000 deltakere ventet til Davos. Også president Donald Trump har antydet at han overveier å reise, men dette er hittil ikke offisielt bekreftet.

Vi kan regne med at klima-spørsmålene vil stå helt sentralt på konferansen, som også må være forberedt på at miljø-organisasjoner vil være til stede med demonstrasjoner. Vi kan slå fast at hele det internasjonale ordskiftet de siste måneder er blitt mer og mer preget av bekymring for virkningene av klima-endringene – og hva disse kan bety for næringslivet og for den makro-økonomiske og dermed den politiske utvikling i verden. Kanskje ser vi konturene av et veiskille i tenkningen om internasjonal politikk – selv om vi ikke må hengi oss til den illusjon å overse at en kamp om makt og innflytelse alltid vil inngå i denne del av politikken.

«Dr. Doom» – en stemme fra USA og Iran

I debatten om risiko for krig – og dermed risiko for investorer – der står konflikten mellom USA og Iran sentralt. Da er Nouriel Roubini, professor i økonomi ved New York University Stern School of Business, et interessant navn. Han er født og oppvokst i Iran før han skaffet seg et navn som økonom i USA. Han har tilnavnet «Dr. Doom», etter at han var en av de ytterst få som spådde finanskrisen, to år før den inntraff.

I et intervju i Aftenposten på nyåret spår han stadig flere «myke» konflikter mellom USA og Iran. «Det mest sannsynlige er en opptrapping og kanskje også militær konflikt, men uten at dette blir en full krig», sier han til avisen. Han peker på at Iran kan trappe opp konflikten gjennom militser som er deres stedfortredere i Syria og Irak, med angrep mot militære og sivile mål med tilknytning til USA. Andre muligheter er å forstyrre skipstrafikken i Den persiske gulf, angripe olje-installasjoner hos Irans viktigste rival i Midt-Østen, i Saudi-Arabia. Og Iran kan fremskynde utviklingen av en iransk atombombe, eller angripe israelske mål.

Professor Roubini advarer samtidig dem som mener at full krig mellom Iran og USA er umulig. En krig på bakken utelukker han, og mener at USA under en krig vil bombe Iran. Der frykter makthaverne et internt opprør mer enn krig med USA, sier han.

Irans forsiktige reaksjon

Her er det verd å merke seg at Iran har reagert forsiktig overfor USA etter drapet på topp-generalen, Qassem Soleimani, som ledet iranske operasjoner i utlandet. Det at USA kan plukke ut en fiende på den andre siden av jordkloden og ta livet av ham, gjør uten tvil også inntrykk på høyeste nivå i presteskapet som regjerer Iran. Også amerikanerne har opptrådt litt mindre utfordrende overfor Iran i etterkant av drapet på generalen.

Hvilke investeringer bør man velge i krigs- eller krisesituasjon?

Du bør aldri velge investeringer uten faktabasert kunnskap, og den aktivaklassen som historisk har gjort det best i krigstider er aksjer. Historisk sett har snittavkastningen i aksjer under krig vært høyere enn ellers. Noen mener at man bør investere i land som produserer krigsmaskineri som USA, Tyskland, Frankrike, Storbritannia men det er ikke historisk bevist at det alltid lønner seg. Andre forhold, særlig makroøkonomiske forhold kan slå motsatt vei og konklusjonen er at det å plukke land eller enkeltaksjer man måtte ha tro på og mene noe om er fordekt gjetning og frarådes. Forventet langsiktig snittavkastning i aksjer er 6-9% (forutsatt inflasjon på 2%) og den tryggeste måten å få denne avkastningen og eventuell meravkastning i krigstider på er å investere i brede indeksfond og indeksnære faktorfond.

Obligasjoner gjør det ikke så bra under krig. Økte offentlig utgifter i forbindelse med krig fører til økt gjeld som følge av økt etterspørsel etter varer og tjenester fra næringslivet (produksjon av krigsmaskiner og alt annet som trengs). Det innebærer at aksjer øker i verdi men det fører ofte til inflasjon og deretter renteøkning som fører til at avkastningen i obligasjoner synker.

Hva med valutaer?

Du bør eie renteplasseringene dine i den valutaen du skal bruke pengene og bor du i Norge er det norske kroner som gjelder. Men når det gjelder aksjer bør du ha en veldig bredt og systematisk diversifisert portefølje på tvers av markeder og valutaer. Ikke legg alle egg i én kurv. Valutasikring av aksjer viser sjelden noen positiv kost/nytte over tid men er en ekstra kostnad som bør unngås.

Hva med å investere i gull?

Du bør spørre deg selv hvorfor du ønsker å eie gull. Følelsesmessig kan det høres lurt ut men som rasjonell investor er konklusjonen motsatt. Valutaer og betalingssystemer kan knele i ekstreme situasjoner og avkastningen til gullinvestorer har stor sett vært dårlig historisk.

Vil det lønne seg å ha gjeld?

Økte offentlige utgifter er som regel inflasjonsdrivende og fører til renteøkning. Du bør ikke har høy mye gjeld i krigstider så du unngår å havne i en skvis. Kan du betale det ned gjeld uten at det er for smertefullt bør du vurdere det. Det handler om hvor høy gjeldsgrad du tåler. Under krig bør du uansett ikke ha mer enn 50% gjeld av en konservativ verdivurdering av primærboligen din og du bør ta høyde for og kunne tåle en økning i rentenivået på i alle fall tre-fire prosent.

 

Av Nils Morten Udgaard og Nils-Odd Tønnevold

 

 

Dr. Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor hos Kåre Willoch 1984-86, og professor II i Bergen 1991-97. Udgaard er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics.

Dr. Nils-Odd Tønnevold er siviløkonom MBA Dr hc og en av landets fremste eksperter på systematiske faktorstrategier. Connectum, som Tønnevold var med å stifte i 2002 er det kompetansemiljøet i Norden som har lengst og mest dybde erfaring med indeksnær faktorinvestering som de begynte med allerede i 2004.

 

—

CONNECTUM tilbyr fullstendig uavhengig finansiell rådgivning og hjelper gründere, eiere av egne virksomheter og personer i liberale yrker med å investere klokt. Connectums partnere Henrik Tell, Richard Stott og Nils-Odd Tønnevold har til sammen mer enn 80 års erfaring med lage planer for sparing og investering som fungerer og leverer. Ring 22 12 46 40 eller send en e-post til info@connectum.no om du ønsker en uforpliktende og fortrolig samtale om dine mål og behov.

 

 

Del innlegget:

Les om hvorfor partner Nils-Odd Tønnevold mener aktivt forvaltede fond er fordekt gjetning og anbefaler indeksfond og indeksnære faktorfond: Klikk her for å lese artikkelen som pdf

 

—

 

“Siden fødselen har Alexander Wang-Hansen levd med bare én hånd. Men viljestyrke, god rehabilitering og egnede protester har gjort det mulig for ham å gjennomføre en bachelor i matematikk, arbeide som dataingeniør og seile og vinne gull i Paralympics. IC2As ultimate mål er at alle som har mistet arm eller ben skal få adgang til hensiktsmessig rehabilitering og proteser for å kunne leve et godt liv og være den beste versjonen av seg selv, ikke som et privilegium, men som en menneskerett. «Det er ikke en kostnad, det er en investering».  Bli medlem og/eller støtt IC2A med å oppnå mer, raskere. Se www.ic2a.world for mer informasjon.

 

—

 

CONNECTUM tilbyr fullstendig uavhengig finansiell rådgivning og hjelper gründere, eiere av egne virksomheter og personer i liberale yrker med å investere klokt. Connectums partnere Henrik Tell, Richard Stott og Nils-Odd Tønnevold har til sammen mer enn 80 års erfaring med lage planer for sparing og investering som fungerer og leverer. Ring 22 12 46 40 eller send en e-post til info@connectum.no om du ønsker en uforpliktende og fortrolig samtale om dine mål og behov.

 

 

Del innlegget: