USA-Kina: en handelskrig – om mer enn handel
USA og Kina er med raske skritt på vei inn i en handelskrig som nok gjelder handel – men som også er et varsel om skjerpet geopolitisk rivalisering mellom verdens to mektigste stater.
19-06-2019 | Kommentarer
USA og Kina er med raske skritt på vei inn i en handelskrig som nok gjelder handel – men som også er et varsel om skjerpet geopolitisk rivalisering mellom verdens to mektigste stater. Konflikten tilspisses gjennom president Donald Trumps opptreden og arbeidsstil – med spontane twitter-meldinger til nesten alle døgnets tider. Men den er samtidig del av en dragkamp som vi har sett komme: Financial Times kommentator Martin Wolf sier det så sterkt: «Over hele skalaen av saker er rivalisering med Kina i ferd med å bli det ordnende prinsipp for USAs økonomiske politikk, utenrikspolitikk og forsvarspolitikk».
Vi er i første omgang på vei inn i en «økonomisk kald krig». Den adskiller seg fra Den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen, fra 1949 til 1989, ved at det Kina som i dag utfordrer USAs hegemoni er en fremvoksende økonomisk supermakt. Det var Moskva knapt noen gang. Kina er også en atommakt, som systematisk bygger opp sin militære styrke. Kinas leder, Xi Jinping, er nok mindre «ideologisk» enn Sovjet-lederne var («vi skal begrave dere» sa partisjef Nikita Khrustsjov på 1950-tallet), men han har knesatt et meget autoritært regime: All makt samles hos kommunistpartiets leder.
I motsetning til Trump har Xi ingen Kongress, ingen Høyesterett, ingen Sentralbank som kan motsette seg lederens vilje. Men at også Kinas kommunistparti møter motkrefter, har vi sett i Hong Kong de siste dagene og ukene: Millioner av demonstranter i gatene har i realiteten tvunget byens – og bak dem Kinas – ledere til å legge til side lovforslag som i praksis ville underordne byens innbyggere under Kinas mangelfulle rettsvesen. Beijing møter også grenser for sin handlefrihet.
Også Mexico
Det spesielle i dag er hvor resolutt Trump er gått inn vi handelskrigen med Kina, og hvor konsekvent han setter inn USAs økonomiske styrke som et instrument for amerikansk utenrikspolitikk. Det siste eksemplet er Mexico, som ble varslet om ny toll på all eksport til USA, hvis ikke innvandringen sydfra over USAs grense ble stanset. Mexico beordret straks nærmere 10.000 soldater og politimenn til sin grense i syd, for å stoppe migrasjonen.
Men Kina er også noe annet: Et «Midtens rike» som har forventet og fått underdanighet fra nesten alle samfunn i sin region, gjennom flere tusen år. Bare Japan har tidvis vært et unntak. For kineserne er det en historiens normaltilstand at deres stat er verdensdelens hegemoni.
Et USA som i 1945 kom ut av krigen som en nasjon med anslagsvis 50 prosent av verdens bruttososialprodukt har siden vennet seg til rollen som verdens mektigste stat. Det er denne rollen Kina nå utfordrer.
Huawei – den store anstøtsstenen
I USA har Trumps folk reist rundt til næringslivledere, som har tjent gode penger i og med Kina, og lagt frem etterretningsrapporter som understreker at Kina ikke bare «stjeler» teknologi fra Vesten, men også driver en bred statlig subsidiering av store deler av kinesisk næringsliv – og ikke er for nøye med å følge WTOs (Verdenshandels-organisasjonen) spilleregler. En slik subsidiering er en del av dagens kinesiske samfunnsorden og et maktinstrument for ledelsen i Beijing. Å kreve den fjernet, slik USA gjør, berører hele Kinas indre samhold og er følgelig urealistisk.
Det vi ser i dag er et kraftig fremstøt fra Trumps side for å løse opp deler av den økonomiske integrasjon som har funnet sted mellom Kina og det vi pleier å kalle Vesten. Her kommer også striden om Huawei – den kinesiske tele-giganten – inn: Den er nå en av verdens største produsenter av telekommunikasjonsutrustning og ligger i tet i neste etappe for utbygging av et raskere internett, 5G. Anført av USA advarer flere vestlige land mot de avlyttingsmuligheter som en slik kinesisk utbygging kan gi Kina. USA krever at andre land avstår fra Huawei-installasjoner. Kravet dekker også Huawei’s mobiltelefon, som sammen med Samsung ligger på topp på salgslistene.
Motstand i europa
Trump har nedlagt et forbud for amerikanske firmaer mot salg av komponenter og know-how til Huawei. Andre lands firmaer settes på en USAs «svarteliste», om de handler med Huawei, og regjeringene i Europa advares. Ny USA-toll er varselet for kinesiske teknologi-produkter. Men både Storbritannia, Tyskland og Frankrike nøler og forsøker å vri seg unna Trumps krav.
Kineserne svarer USA med å antyde at de kan bremse sin eksport – som står for 80 prosent av den globale omsetningen – av «sjeldne råstoffer», som de har regelrett hamstret. Disse råstoffene er spesielt viktige for å produsere magneter og batterier, og deler av høyt avansert teknologi. Der er også kineserne nå hjemme.
Trump har i mellomtiden og foreløpig lagt sine trusler om ny toll overfor europeerne – på stål og biler – noe til side, mens dragkampen med Kina er på sitt mest intense.
Kinas opptreden og Trumps påvirkning har endret holdningene i USAs næringsliv; kritikken av Kina er blitt bredere. På samme tid har kritikken av Kinas militære fremstøt i Sør-Kinahavet vokst: Kineserne bygger opp militære baser på småøyer – som også bygges opp – og legger ikke skjul på at de ser på dette havområdet som en naturlig kinesisk innflytelsessfære. Og marinen bygges ut: De første kinesisk-byggede hangarskip skal være klare for innsats om få år. Alt dette utfordrer USA som har allianse-forpliktelser overfor Japan, Taiwan og andre, og som ikke vil gi fra seg sitt militære hegemoni i denne del av verden. I disse spørsmålene ser vi en tverrpolitisk kritikk av Kina i Kongressen i Washington. Her har Trump et klart flertall av de folkevalgte i ryggen.
Trumps valgkamp er i gang
Utallet av denne dragkampen kan ingen forutsi, men vi kan søke en forsiktig trøst i det at Trump ikke legger hovedvekt på militært, men på økonomisk press. Han forhandler slik han lærte det som eiendomsutvikler i et så tøft marked som New York.
Trump ser åpenbart fremover mot neste valgkamp, som vil være i full gang over nyttår. Han har Twittret at økt toll mot Kina vil innbringe 100 milliarder dollar ekstra til USAs statskasse. Av dette beløpet vil han bruke 15 milliarder dollar til oppkjøp hos bøndene – særlig av soyabønner som han vil gi som matvarestøtte til Den tredje verden. Resten – 85 milliarder – vil han bruke på å oppgradere helsevesenet i USA og til å modernisere USAs offentlige infrastruktur, som er i sterkt forfall.
Dette er ent valgkamp som appellerer til en proteksjonistisk tradisjon i det amerikanske samfunn – en tradisjon som ble skjøvet til side etter 1945. Da var USA med på å bygge opp en åpen verdensøkonomi, som har gitt USAs sterke økonomi og store firmaer er globalt spillerom.
Verdensøkonomien påvirkes
Det internasjonale pengefond har advart og sagt at Trumps handelspolitiske tiltak trolig vil redusere veksten i verdensøkonomien med 0,5%, en økonomi som allerede er preget av nervøsitet og reduserte vekst-prognoser. Og Trump har ikke sikret seg støtte fra andre land for en slik politikk. Tvert imot, han ligger i strid med europeerne om handel, toll, NATO. Og i sitt eget land har han nok støtte i spesielle grupper, men amerikanernes generelle tillit til «Washington» er meget lav: 17% har «stor tillit hele tiden eller av og til», mens hele 64% hadde slik tillit i 1964, da USA stod for en åpen verdensøkonomi.
For Europa betyr Trumps fremstøt overfor Kina at vår verdensdel trenger en gjennomtenkt strategi både overfor Trump og overfor Kina – for å ivareta europeernes økonomiske og politiske interesser. Men en slik strategi mangler i dag, hos et EU der britene er på vei ut – sterkt oppmuntret av Trump. Han er den første amerikanske president etter 1945 som ser på EU som en motstander.
Av Nils Morten Udgaard
Av: Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor hos Kåre Willoch 1984-1986, og professor II ved Universitetet i Bergen 1991-1997. Udgaard er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en doktorgrad fra London School of Economics.
—
Ditt liv, dine penger, din fremtid. Våre råd.
Ønsker du gode og uavhengige råd? – Ring 22 12 46 40 eller send en e-post til info@connectum.no
CONNECTUM er en fullstendig uavhengig finansiell rådgiver med investeringsrådgivning som spesialitet. Vi har konsesjon fra Finanstilsynet og bistår gründere, eiere av egne virksomheter og personer i liberale yrker med å sikre fremtiden og investere klokt gjennom planmessig sparing, investering, strukturering mv.
CONNECTUM har ingen bindinger til banker, forsikringsselskaper, fondsselskaper eller leverandører av noe annet slag, selger ingen produkter og mottar heller ingen provisjoner, kommisjoner eller lignende. Vår inntektskilde er utelukkende forhåndsavtalt honorarbetaling fra våre kunder relatert til porteføljeverdi, avtalt omfang eller medgått tid. Våre partnere Henrik Tell, Richard Stott og Nils-Odd Tønnevold har til sammen mer enn 80 års erfaring fra fagfeltet.
Del innlegget: