Kundene blir lurt mens bankene håver inn

Å kontakte banken for spareråd, er som å kontakte OneCall for objektive mobilråd, hevder Nils-Odd Tønnevold i Connectum.

08-03-2017 | Finans og markeder, Forvaltning

Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB har rett i at banken ikke er bøtelagt av Finanstilsynet, slik jeg kom i skade for å skrive i mitt debattinnlegg i Finansavisen 17. februar. Etter min korrekte påminnelse om ”skrapen” tilsynet ga banken, kom jeg i skade for å legge til at det også var ilagt bot.

Westerveld har imidlertid ikke rett i at når DNB har etterkommet innholdet i Finanstilsynets kritikk for at forvaltningen av fondet DNB Norge ”over lang tid har avveket betydelig fra det som investorene er forespeilet”, som tilsynet skrev, så er bankens tvilsomme praksis med å prioritere eget produktsalg over kundens interesser vesentlig endret.

Det ligger egentlig i sakens natur. Å ta kontakt med en bank for å få råd om hvor du skal plassere pengene er som å kontakte OneCall i den tro at du skal få objektive råd om hvilket mobilselskap du skal velge.

Leverer dårligere enn markedet

Westerveld hevder dessuten at ”DNB Norge har fått svært god absolutt avkastning”. Ifølge faktaark DNB selv har produsert, har fondet de siste fem årene levert 1.86 prosent dårligere enn indeks og de siste ti årene 0,21 prosent dårligere enn indeks. Vi kan med andre ord trygt slå fast at DNB Norge leverer dårligere enn markedet.

Så hva skal man forholde seg til, DNBs offisielle tall, eller tall Westerveld velger å plukke ut? Det avdekkes stadig i pressen at norske bankers mest populære fond ikke er blant de beste. Og selv om det skulle finnes banker som pynter mer på avkastningen i sine egne produkter enn DNB, kan det ikke herske tvil om at vår største bank, med staten som storeier, dekker sine hensikter som selger av egne produkter med en frakk der det står ”rådgiver” på.

Selger fra bankens eget «varelager»

En rekke sparere og investorer har kontaktet oss i Connectum i fortvilelse over ”råd” de har fått i banken. Gjengangeren er at de har fått anbefalt fond som skal være spesielt gode, men som viser seg å gi dårligere avkastning enn bankrenten. Vi oppdager at banken ikke har stilt spørsmål for å finne ut hva kunden trenger, men har anbefalt for fra bankens eget ”varelager” som den gjerne vil ha økt omsetning på. Banken har ikke forklart noe om risiko og kostnader, men utelukkende fokusert på siste års avkastning.

Skjulte gebyrer

Dessuten opplever mange at det i tillegg kommer andre kostnader som reduserer den avkastningen kunden sitter igjen med, som for eksempel rådgivningshonorarer, kostnader forbundet med kundeprogrammer som Saga, Private Banking osv., samt transaksjonsgebyrer.

I et stadig mer komplisert finansmarked er det nesten umulig for mannen i gata alene å vurdere hva som vil være en klok eller dum investering. Før vi får flere fullstendig uavhengige rådgivere, vil refrenget dessverre forbli: Kundene blir lurt mens bankene håver inn.

Av: Nils-Odd Tønnevold, Partner og rådgiver i Connectum. Han har 25 års erfaring fra finansiell rådgivning.

Del innlegget:

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInEmail this to someone