fb

Ukraina – en gigantisk russisk feilvurdering?

Tre uker etter Russlands invasjon av Ukraina blir det klarere og klarere at vi står overfor en gigantisk historisk feilvurdering: Det som skulle være en rask maktovertakelse er blitt en seig kamp, som har vist verden russiske militære svakheter – med et utfall som, militært sett, nok er gitt i siste runde, men som har politiske ring-virkninger som i dag er uoverskuelige.

17-03-2022 | Comments

I sin siste tale til russerne før angrepet omtalte president Vladimir Putin Ukraina som et land regjert av «narkomane og nynazister». Det er allerede en ordbruk som nesten har forsvunnet. I stedet har russerne selv og verden omkring fått oppleve en forbløffende samstemt og bred folkelig ukrainsk motstand. I spissen står den unge president Volodymyr Zelenskyj, valgt i 2019 med stort flertall, en leder som på få uker er blitt en politisk heltefigur ikke bare hjemme, men også i hele den vestlige verden.

Han spiller virtuost på internett og sosiale medier, og setter inn sin skuespiller-erfaring i kampen om ukrainernes sympati. Ved siden av ham fremstår Russlands president Vladimir Putin som en gammel mann (han blir 70 i år) fra en helt annen epoke – ja, nesten fra en annen planet. Ukraina holder stand, takket være en kraftig kampvilje, understøttet av leveranser vestfra av forsvarsvåpen rettet mot fly og stridsvogner.

 

Etterretningsleder i husarrest?

Vestlige ledere som har truffet Putin den senere tid har forsiktig antydet at han lever i sin egen virkelighet, i en boble. Da er det interessant at den russiske eksil-avisen Medusa, som nå er forbudt i Russland, har meldt at det russiske sikkhetspoliti FSB – KGBs etterfølger – har satt lederen for sin «Femte divisjon», general Sergej Besseda, i husarrest. Hans avdeling har vært ansvarlig for «operativ informasjon og internasjonale relasjoner», ifølge den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung denne uken. Dette er meldinger som må behandles med forsiktighet. Skulle de være riktige, viser de at oppgjøret bak kulissene i Kreml om hva som gikk galt allerede er i gang.

Skulle Putins felttog i Ukraina fortsatt rykke fremover i sneglefart, kan vi ikke utelukke at Putins posisjon er truet. Da ville en omveltning i landets ledelse være det som står nærmest, i pakt med russisk historisk tradisjon. Men det ville være galt å undervurdere Putins maktmidler og hans posisjon i den brede masse av russere utenfor de større byene. Der henter folk sitt verdensbilde fra det statlige TV, som er strengt lojalt overfor Putins politiske linje. Det endrer heller ikke en plakat med «No War» fra en opprørsk medarbeider og vist bak nyhetsoppleseren på hovedkanalen.

 

Putins religiøse nasjonalisme

Mens Putin da han kom til makten i 2000 ble mottatt med optimisme i vest – han talte på godt tysk til de folkevalgte i Forbundsdagen i Berlin – tok det ikke mange årene før han systematisk gikk i gang med å bygge opp en russisk nasjonalisme. Den er tett knyttet til den russisk-ortodokse kirken, og omfatter en bred opplæring i militære ferdigheter for ungdommen, slik vi også så i Det tredje rike i Tyskland. Russland er omgitt av truende nabostater som ikke vil oss vel, var omkvedet.

Symbolet på farene som truet ble NATO, etter hvert som de øst-europeiske land valgte å søke medlemskap i alliansen – og i EU. Et nøkkelår her er 2008, da NATO på sitt toppmøte i Bucuresti, vedtok at Ukraina og Georgia «will become members» – etter knallhardt press fra USAs president George Bush – den yngre Bush. Men møtet vedtok også å IKKE sette i gang forhandlinger om medlemskap. Det var europeernes del av et indre NATO-kompromiss, som like fullt skapte uklarhet. Ukrainerne så på dette som et løfte, naturlig nok, og de har tatt inn NATO-medlemskap som et nasjonalt mål i sin grunnlov.

 

Ukraina – Russlands «myke underliv»

Dette og Ukrainas orientering mot EU, var med på å forsterke den russiske mistenksomhet. Mens Russland lukket seg inne i en nasjonalisme med front mot omverdenen, erobret tilbake Krim fra Ukraina i 2014, og ga militær støtte til russiske separatister i to østlige og russisktalende provinser i Ukraina, vendte Ukraina seg mer og med mot Europa i vest, med medlemskap i EU og NATO som mål. Dette er nok hovedårsaken til Russlands invasjon den 24. februar: Ukrainas vei – under Zelenskyjs regjering. Han ville ikke høre til noe «Stor-Russland» som omfatter Russland, Ukraina og Hvite-Russland, som allerede er et lydrike under Moskva. Men vi skal heller ikke se bort fra at et Ukraina i NATO ville bety en fremmed allianse som geografisk «dekket» Russlands «myke underliv» – dets «soft underbelly». Her er et blikk på kartet nok.

 

Sanksjoner som verden aldri har sett 

Vesten var på forhånd klar: Hvis Russland marsjerer inn i Ukraina, vil Russland oppleve økonomiske sanksjoner som verden aldri har sett tidligere. Her var USAs president Jo Biden spesielt klar. Landets valutareserver fryses i utenlandske banker, Russland utestenges fra bruk av dollar og vestlige firmaer trekker seg ut av Russland. Samtidig har president Biden gang på gang understreket at han ikke vil involvere amerikanske soldater i striden i Ukraina, heller ikke for å «stenge himmelen» med et flyforbud, slik Ukraina ber om.

Tyskland er den staten har hatt tettest økonomisk kontakt med Russland, dels fordi forretningene løp godt og dels fordi brede kretser i tysk politikk sverget til formelen «Wandel durch Handel»: Forandringer (i Russland) gjennom handel og økonomisk samkvem.

I Berlin har kursendringen vært mest radikal, både økonomisk og sikkerhetspolitisk. Den nye sosialdemokratiske kansleren, Olaf Scholz, har kunngjort en «pakke» på 100 milliarder euro (1000 milliarder kroner) for å modernisere det tyske forsvaret. Og han har allerede bestilt topp-moderne amerikanske jagerfly av typen F-35, det samme flyet som Norge allerede har i drift.

Den hye gassledningen, North Stream 2, under Østersjøen fra Russland til Tyskland, vil ikke bli satt i drift, men den første ledningen – North Stream 1 – vil fortsette å levere russisk gass. Her har Tyskland fått USAS velsignelse, fordi store deler av tysk industri – kjemi og metaller – og husholdningene er avhengig av denne energien fra Russland. Men Berlin og hele EU setter fart i omstillingen bort fra fossil energi. Det vil like fullt ta adskillige år før dette skiftet kan gjennomføres.

 

Kina som den store jokeren

Kina som har erklært et «ubrytelig» samarbeid med Russland er den store jokeren i dette spillet. Beijing holder fast på samarbeidet med Russland, men nøyet seg med å avstå fra å stemme da FNs hovedforsamling fordømte Russland for angrepet på Ukraina. Og Kina har påny understreket hvor viktig respekten for andre lands suverenitet er for dem. USA har advart Kina mot å bidra med våpen på russisk side og mot å hjelpe Moskva med å omgå de økonomiske sanksjonene.

Vi ser at den nye Ukraina-konflikten kan påvirke verdens handelsstrømmer og hele det globale økonomiske bildet. Potensialet for økonomisk skadeverk er stort.

 

Av Dr. Nils Morten Udgaard

 

Nils Morten Udgaard er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, statssekretær for utenrikspolitikk på Statsministerens Kontor, hos Kåre Willoch, 1984-86 og professor II i Bergen 1991-1997. Han er statsviter fra Universitetet i Oslo og har en Ph.D. fra London School of Economics.  Udgaards liste over artikler og kommentarer i Aftenposten og andre kvalitetspublikasjoner og foredrag for tankesmien Civita og andre betydelige fora er for lang til å nevne.

 

 

Connectums kommentar

De økonomiske effektene av krigen i Ukraina og sanksjoner er enkle nok å se i form av økte priser på olje, gass, hvete og andre råvarer, men varige effekter er vanskeligere å bedømme.  Noen mener sanksjoner vil bringe Putin på kne over tid, men en analyse som CFA Institute har gjort viser at Russland har tilstrekkelige reserver og kontantstrømmer fra eksport til å ignorere de økonomiske effektene av sanksjoner i flere år.  Et slikt komplisert økonomisk bilde er vanskelig å ta inn over seg, og det er nær umulig å prøve å forutsi hva som vil skje på kort sikt. Vi mener at den mest effektive måten å redusere risikoen som følge av uventede hendelser er bred diversifisering av investeringer som resultat av en robust investeringsstrategi og metodisk investeringsprosess. Denne tilnærmingen fungerer også for håndtering av andre kriser, som naturkatastrofer, sosial uro og pandemier.

Vi kan stå foran dager og uker med betydelige bevegelser i finansmarkedene, og da gjelder det å holde stø kurs, vel forvisset om at du har en investeringsstrategi som ikke er tuftet på innfall og gjetning, men på robust vitenskapelig forskning som den mest effektive måten å investere på.  Metodikken og porteføljene Connectum har satt sammen for våre kunder har vist seg robuste gang på gang før, som for eksempel under finanskrisen.  Tester av våre porteføljer og de prinsipper de er basert på har vist at de står seg godt gjennom perioder med usikkerhet som økende inflasjon og til og med større kriger.  Selv om vi kan stå overfor mange dager med usikkerhet er det viktig å være rasjonell og følge investeringsstrategien.  Det langsiktige bildet, sett fra fugleperspektiv, er hva investorer får best belønning for å fokusere på.

 

Av Richard B. Stott, Daglig leder og co-founding partner i Connectum

 

Connectum ble stiftet i 2002 og er den eneste investeringsrådgiveren i Norge som er sertifisert av CEFEX (The Centre for Fiduciary Excellence) og oppfyller kravene til «Global best fiduciary practice».  Connectum er kanskje landets fremste kompetansemiljø basert på evidensbasert investeringsstrategi, fullstendig uavhengig rådgivning og personlig oppfølging av erfarne eksperter.

Ta kontakt med Richard på telefon 90 72 27 80 / richard.stott@connectum.no eller en av firmaets øvrige partnere for å få vite mer: www.connectum.no

Del gjerne innlegget: